Frisk, ikke utrygg

Før jul var jeg på LO Stats årlige kartellkonferanse på Gol og snakket om utfordringen vi har med et for høyt sykefravær i norsk arbeidsliv. Der vektla jeg fire sentrale områder en burde se nærmere på i arbeidet med å få ned sykefraværet: tettere oppfølging fra arbeidsgivers side, økte aktivitetskrav til den sykemeldte, tiltak for likere sykemeldingspraksis og vurdering av arbeidsgiverfinansieringen.

I den nye enigheten mellom partene som ble presentert denne uken har vi gått videre med de tre første og det er enighet om å bruke noe mer tid på å vurdere en eventuell omlegging av ordningen for arbeidsgivers finansiering. Dette er en stor omlegging, og vi må forsikre oss om at en eventuell endring gir den virkningen vi ønsker. Jeg mener derfor at dette har blitt en god avtale som kan bidra til å få ned et altfor høyt sykefravær.

Det viktigste med den nye avtalen er at vi gjør mer av det som virker. For noen uker siden presenterte ekspertgruppen som var nedsatt sine forslag til tiltak. Disse rådene har vi lagt til grunn. Hovedprinsippene i den nye avtalen er:

  • Større vekt på aktivitet fremfor passivitet
  • Større fokus på nærvær fremfor fravær
  • Tidligere og tettere oppfølging

Nøkkelen er å få til en endring er å oppheve skillet mellom det å være helt frisk og på jobb eller det å være helt syk og fraværende. For veldig mange er det sånn at de fortsatt har mulighet til å jobbe noe selv om de ikke klarer å jobbe med 100 prosent innsats 100 prosent av tiden full tid eller utføre akkurat de samme oppgavene som til vanlig.

Derfor vil vi at normen framover skal være gradert sykemelding. Da oppnår vi også at den syke ikke mister kontakten med arbeidsplassen. Dette stiller større krav, ved at arbeidsgivere må legge bedre til rette og legene må være tett på inngå et tettere samarbeid for å se på mulighetsrommet for den enkelte pasient.

Sammen med gradert sykemelding skal kravene til oppfølging av den som blir syk skjerpes. Allerede etter fire uker plikter arbeidsgiver å lage en aktivitetsplan for den som er syk, og etter åtte uker skal det være et møte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver for å se på hvordan det kan legges til rette. Også lege vil normalt delta på dette møtet.

Jeg mener det er viktig at den nye avtalen vektlegger sykemelders rolle. Debatten om sykefravær har vist betydningen av at legene må få bedre veiledning og tilbakemelding. Erfaringen viser at det er svært varierende praksis både når det gjelder sykemeldingshyppighet og bruk av gradert sykemelding. Sammen med fagmiljøene skal vi nå blant annet utarbeide faglige veiledere for sykemeldingsarbeidet. Samtidig innfører vi et system for tilbakemelding, slik at den enkelte lege får vite hvordan hun eller hans praksis for sykemeldinger sammenlignet med andre.

I debatten har mange tatt til orde for at vi må endre sykelønnen. Påstanden er at det er det eneste som vil endre atferd og få ned sykefraværet. Til det vil jeg svare: Vi vil gjøre folk friske, ikke utrygge. Den sikkerheten det gir å vite at man får full lønn under sykdom er en viktig verdi i vårt velferdssamfunn. Det er en rettighet vi har kjempet fram og en rett vi ikke vil svekke.

Vi har høye ambisjoner for arbeidet med et inkluderende arbeidsliv. En god IA-avtale er viktig som praktisk verktøy og som signal til arbeidsgivere, arbeidstakere, NAV og leger. Men det er på den enkelte arbeidsplass grunnlaget legges for om vi skal få ned sykefraværet eller ikke.

Regjeringen startet opp Samarbeid for arbeid for to uker siden. Her er vi opptatt av nettopp hvordan vi kan få flere i jobb og hvordan vi kan få ned sykefravær. I forbindelse med Samarbeid for arbeid har jeg besøkt flere bedrifter og møtt representanter fra kommuner som har lyktes med å få ned sykefraværet.

På Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter i Porsgrunn møtte jeg avdelingsleder Olaug Løkka Hansen. Da sykehjemmet ble startet opp for fire år siden var sykefraværet over 15 prosent. På hennes avdeling var det nå 6 prosent. En engasjert leder som jobber etter mottoet ”å bry seg er å bry seg om” er en viktig del av forklaringen. En annen er en arbeidsplass som virkelig tar IA-avtalen i bruk, som tar medarbeiderinnflytelse på alvor og som satser på et godt arbeidsmiljø.

På onsdag var jeg innom Ringnes på Gjelleråsen. Etter at bedriften ble IA-bedrift har sykefraværet gått kraftig ned og var i 2008 på 7,5 prosent, en nedgang på 10 prosent fra året før. I produksjonshallen hadde de en problemtavle der alle kunne skrive ned sine meninger om hva som ikke fungerer. Hver morgen var det tavlemøte der løsningene ble diskutert. Inkludering og nærhet – og lav terskel for å be om andre oppgaver dersom formen ikke er helt topp en dag, er forklaringen de gir.

Disse er forbilder og viser mulighetene som finnes. Enigheten med partene denne uken om en ny IA-avtale er en god start. Nå er det opp til oss alle å virkeliggjøre dette.

Samarbeid for arbeid

I årets nyttårstale snakket jeg om viktigheten av arbeid og at det er hverandres arbeid vi skal leve av i framtiden. At mange er en del av arbeidsstyrken og god bruk av arbeidskraften avgjør den videre velferdsutviklingen i Norge. Riktignok finansierer oljeinntektene hver 11. utgiftskrone på offentlige budsjetter, men bruken av oljeinntekter er kommet så høyt at den snarere må reduseres enn fortsette å øke de nærmeste årene. Dette gjør de økonomiske valgene mer krevende. Skal vi klare å opprettholde det velferdsnivået vi ønsker må vi bruke de menneskelige og økonomiske ressursene våre best mulig.

Nå inviterer vi til «Samarbeid for arbeid» der regjeringen vil møte folk fra hele landet for å få innspill og råd. Vi er opptatt av hvordan vi kan få flere i jobb, hvordan vi skaper et arbeidsliv som gjør at folk holder seg friske og motiverte, hvordan vi får bygd opp den kompetansen vi trenger og hvordan vi skaper et framtidsrettet næringsliv. Innsats mot sykefravær og frafall i skolen vil være viktige temaer. Det samme vil tilrettelegging for å skape arbeidsplasser.

Å møte forbildene er en sentral del av «Samarbeid for arbeid». Det er mange som gjør en god innsats og som har noe å lære andre. Stovner videregående skole har for eksempel klart å få ned frafallet. Å møte elever og lærere der under et besøk nylig ga meg mange nyttige innspill til hvordan vi kan bruke erfaringene herfra til å få ned frafallet på andre skoler. Ofte står det ikke på regler og ressurser, men på ideer og gjennomføring. Vi må bruke dette og lage de gode systemene for å lykkes flere steder. En rekke kommuner gjør en flott innsats for bedre arbeidsmiljø og ser resultatene i lavere sykefravær. Vi må lære av deres erfaringer og hente inspirasjon i suksesshistoriene.

Samtidig er det viktig å høre om utfordringene – hva som skal til for å skape lønnsomme og framtidsrettede bedrifter og hvilke hindre gründere møter. Dette er ting vi vil vite mer om og ta med oss når vi skal legge den politiske strategien og lage nye stortingsmeldinger og budsjetter.

Vi etterlyser folk med gode ideer og interessante erfaringer. For å nå flest mulig vil vi bruke nettet aktivt, gjennom en egen nettside, www.samarbeidforarbeid.no og ved å skape debatt på andre nett-kanaler som Facebook og Twitter.

For en flertallsregjering er det ekstra viktig å være åpen og lyttende og å søke etter andre stemmer enn de som vanligvis blir hørt i de politiske prosessene. Jeg gleder meg til å komme i gang, til å møte folk, til å reise og til å følge debatten. Invitasjon til «Samarbeid for arbeid» går til alle!

Ett år siden tiltakspakken

Da regjeringens tiltakspakke for å møte finanskrisen ble lagt fram 26. januar i fjor var det lett å være pessimistisk. Internasjonal økonomi var i fritt fall, og vi så ut til å stå overfor det sterkeste tilbakeslaget i internasjonal økonomi siden annen verdenskrig. I landene rundt oss økte arbeidsledigheten dramatisk og vekstanslagene ble nedjustert nærmest fra måned til måned. Industriproduksjonen falt med 10-20 prosent hos mange av våre viktigste handelspartnere.

Norsk økonomi ble også rammet. Det ble anslått nullvekst i fastlandsøkonomien, en nedjustering på nesten 2 prosentpoeng fra Nasjonalbudsjettet i 2009. Samtidig ble ledigheten anslått å øke markert. Det var derfor helt nødvendig å sette i gang med en omfattende tiltakspakke. Vi var opptatt av å holde hjulene i gang på tross av krisen – å holde folk i jobb ved å skape aktivitet. Målet for tiltakspakken var å igangsette tiltak som kunne gi dobbel gevinst ved at vi fikk skapt arbeidsplasser samtidig som vi fikk utført viktige oppgaver vi ønsket å få gjort uansett, som bygging av barnehager, oppussing av sykehjem og satsing på veier. Penger til aktivitet i kommunene var derfor det aller viktigste tiltaket.

Les mer…

Blogg på arbeidsportalen

I dag har jeg blogget om arbeidet med en ny avtale for å redusere sykefraværet på vår nye arbeidsportal arbeid.mittarbeiderparti.no

Enige om sykefraværet

Jeg har flere ganger blitt spurt om regjeringen nå driver med unødvendig krisemaksimering av situasjonen med høyt sykefravær i Norge. Det er en påstand jeg er uenig i.
Les mer…

Invitasjon til rådslag: Samarbeid om arbeid

Nyttårstale 2010 — Foto: Scanpix

Arbeid var et hovedtema i nyttårstalen. Nå inviterer jeg dere til et bredt rådslag om inkluderende arbeidsliv og verdiskaping. Her kan du lese hele talen. Jeg håper du vil delta i debatten!

Les mer…

Siste døgn med klimaforhandlinger

Nå er vi inne i det siste døgnet med klimaforhandlinger i København. Vi gjør alt vi kan for å få en klimaavtale på plass.

Du kan være med å diskutere klimautfordringene på Klimaportalen.

  • Brown og Stoltenberg
  • Stoltenberg forbereder innlegg
  • Norge på klimatoppmøtet
  • Stoltenberg og Ban Ki-moon
  • Stoltenberg og Peres

Join in on ambitious climate action

To achieve an ambitious global climate agreement is essential if we are to avoid dangerous climate change that threatens life on earth. I urge the leaders, people and communities of the world to join in an ambitious plan to make sure we reach our goal of no more than a 2 degrees increase in global temperature.

Du kan diskutere klimautfordringene på klimaportalen

Les mer…

Småbrukersønnen som ble samfunnsbygger

Bjartmar Gjerde — Oslo 197310. Kirke- og undervisningsminister Bjartmar Gjerde, portrett. Foto Paul Owesen / NTB / SCANPIX

Det var med dypt vemod jeg mottok meldingen om at Bjartmar Gjerde har gått bort. Min varmeste medfølelse går nå til hans familie, som var sammen med ham da han sovnet inn etter lengre tids sykdom.

Samtidig fylles jeg med takknemlighet og ettertanke. Bjartmar Gjerdes liv sammenfaller med nittenhundretallets store fortelling om Norge, en fortelling Roy Jacobsen beskrev så mesterlig i sin roman ”Seierherrene” fra 1991.

Les mer…

Svar på Bellonas biodieselpåstander

I Dagbladet i dag kommer Bellona med en rekke påstander om at jeg bløffer om biodiesel.

Her kan du lese svarene