Helt enig i at det er utrolig viktig at folk fullfører utdannelsen sin. Jeg vil anbefale deg å ta en titt på videoklipp fra Oprah Winfrey show om 2 lærere som gjør noe spektakulært innenfor rammene av det offentlige skoleverket i USA. De har økt gjennomføringsraten fra 20% til 80% i noen av de mest belastede områdene i USA uten at det koster mye mer. Kanskje vi har noe å lære?

Dette er ikke en utfordring med en enkel løsning. Mange faktorer må undersøkes, ikke bare den om at undervisningen er for teoritung. Les gjerne mitt intervju med Professor Britt Ulstrup Engelsen fra Pedagogisk Institutt på Blindern.

Veldig fint videoklipp Karl P. . I tillegg synes jeg det er veldig viktig med skolemat og minst to 2 gymtimer i uken for alle skoleelever. Både på ungdomsskolen og i videregående skole.

Jeg undres på en ting Stoltenberg
Hva kommer det av at politikere – deg innbefattet – bruker så stor tid på å sverte og harselere andre partier, fremfor å benytte tiden til å fremheve egen politikk på annet vis?

En annen ting jeg også undres over i blant, det skjer det er ting dere nekter å å innformere folket om som vel berører allmenheten i stor grad, hva slags bevegrunn ligger bak en slik avgjørelse?

Bør ikke det enkelte parti – den enkelte politiker bli mer ansvarlig gjort for de bevegelser og løfter de gir / gjør slik at de må ta konskevens av det?

Det er viktig at du Jens snakker om dette og at regjeringa legger til rette for at skolene kan iverksette tiltak for å få flere elever gjennom videregående opplæring.

I Nord-Trøndelag er satsingen “Flere gjennom” den høyest prioriterte skolepolitiske saken for fylkestinget. Det gir resultater og vi har noe av det laveste frafallet i landet. Målet mot 2012 er å halvere antallet elever, lærlinger og lærekandidater som ikke gjennomfører videregående opplæring. Vi er på riktig veg. Du bør snakke med din partifelle, utdanningsråd Anne Marit Mevassvik, om de erfaringer vi har gjort etter flere års arbeid med “Flere gjennom”:
Mer info om “Flere gjennom”

Men fylkesting og storting kan ikke vedta enkelttiltak. Utfordringen på dete området er ikke den samme på Stovner som i Bø. Det er den heller ikke i Stjørdal eller Grong. Derfor må sentrale og regionale myndigheter legge forholdene til rette, bevilge midler og stimulere skolene til å finne de tiltakene som virker best for seg. Og dere må fortsette å prate om det, trekke fram de gode historer om de som har lykkes. Slik kan vi lære av hverandre og bli bedre.

Kjempe flott at dere vil prøve å få flest mulig til å fullføre.
Men hva vil dere gjør for de som fortsatt dropper ut?

Jeg er selv en av de som ikke fullførte videregående i første omgang. Da jeg droppet ut (pga sykdom) ble jeg ikke fanget opp av noen, og når jeg senere ønsket å ta det opp igjen var det ingen hjelp og få. NAV ville ikke hjelpe meg fordi jeg (i følge min saksbehandler) var for ung (22) og de ikke ga noen støtte til utdanning før man var fylt 26. Den videregående skolen jeg hadde gått på før ville heller ikke hjelpe meg, fikk kun beskjed om at jeg ikke hadde rett til skolegang, verken som vanlig elev eller voksen. Jeg var rett og slett både for gammel, og for ung på samme tid!

Heldigvis i mitt tilfelle kom jeg tilfeldigvis i kontakt med en fantastisk ansatt i voksenopplæringen. Han var villig til å se litt igjennom fingrene når det gjaldt alderen min, og fikk meg inn i en voksenklasse slik at jeg nå kan få studiekompetanse.

Det som er trist er at det er alt for få som har så flaks som meg!
Jeg synes det er utrolig viktig at det gjøres mer for de i samme situasjon, det er ikke riktig at vi skal falle mellom to stoler.

En annen ting Jens Stoltenberg.

Hvorfor har dere ikke greid å fjerne fattigdommen her i landet? Burde ikke være noe problem hvis dere virkelig ville det Jens. Synes det er en stor skam at vi må ha et fattighus i Oslo fordi trygdede ikke greier å leve av trygden sin. Kristin Halvorsen har bedt om unskyldning for det. Men hva hjelper det når dere ikke holder løfter. Dere kunne ha gjort noe med det hvis dere hadde villet for lengst. Å det er ingen vits i å komme med at dere vil og har lagt til rette for at flere trygdede skal komme ut i arbeid.

Hva med de som ikke kan det Jens Stoltenberg?
Jeg bare spør.

Hvorfor må folk ha så lave trygder at de må gå på et sosialkontor og få en utrolig dårlig behandling?

Det erfeil når det hevdes at Kristin Halvorsen har bedt om undskyldning for sine uttalelser, dette fordi denne "undskyldningen kom under sterkt press, slik at hun i realiteten ikke hadde noe valg, men måtte komme med sine tomme ord for å bevare egen fred.
Dessverre er det vel slikt vi ser fra mange mennesker, politikere innkludert.

Når så Stoltenberg har tatt det skritt å delta på sider som dette, ville det vært prisverdig om han kunne snakke “rett fra levra, og være åpen og ærlig” kan vi ha et reellt håp om det her Stoltenberg?

Hvorfor dropper så mange ut av videregående skole?
Det er ikke ett svar på dette, men mange ulike grunner. Jeg har lyst å komme med noen tanker rundt noe jeg opplever som vesentlig.
Frafallet i Finnmark har bestandig vært stort. Veldig mange unge må bo på hybel fordi det ikke finnes utdanningstilbud i nærmiljøet. Positivt at myndighetene gir tilbud på videregående nivå i enkelte lokalsamfunn som ikke har ordinær videregående skole. For de elever som må reise bort for å gå på skole kan hybeltilværelsen bli vanskelig. Friheten mange opplever ved å bo borte kan vanskeliggjøre skolegangen. Å ta ansvar for å komme på undervisning til rett tid og gjøre skolearbeid er det de foresatte som må ha lagt et godt grunnlag for i ungdommens oppvekst. De foresatte må også være bevisst de unges hverdag. “Hva gjør poden mens han er borte i løpet av uka?” De unge må også være opplært til å være selvstendig når det gjelder kost og helse, slik at det ikke blir et ork for dem å lage mat og vaske egne klær. Hybeltilværelsen kan også friste med lange kvelder og lite søvn.

Skal det være lystbetont å gå på skole må elevene møte en skole som ser det enkelte individ og har eleven i sentrum. Mange av oss som jobber i skolen er personer som er vant til og selv foretrekke analyttisk læringsstil. Det er få mennesker som foretrekker denne læringsstilen. Elevene sier fort at undervisningen er kjedelig uten at de egentlig kan sette ord på hvorfor. De mestrer ikke den læringsstilen som blir brukt. For at vi som jobber i skolen skal kunne ha mulighet til å imøtekomme alles behov når det gjelder måte å lære på må vi få tid til å planlegge. Tid til å være pedagog. (Pedagog begrepet er i dag temmelig rommelig.) Det må også øves trykk på skolene at ulike læringsstiler må brukes. Læringsplakaten, må brukes. Lærere kurses i læringsstiler og læringsstrategier, men jeg tror at mange av oss faller fort tilbake til den “gamle og trygge” undervisningsmåten. Noen fordi de ikke innser at det er andre måter som gir bedre læring, noen fordi de ikke er villig til å bruke mer tid til jobben enn det oppmålte årsverk. I dag bruker vi alt for mye tid på dokumentasjon, møter og lite tid på faglig planlegging. Alle har rett og slett ikke tid og krefter til å jobbe overtid hver dag. Overtid får vi ikke betalt i peng, men godt læringsmiljø og ganske fornøyde elever.

Valgflesk om eldreomsorgen.

Alle partiene skriver store ord og bruker mye tid i debatten på å legge ut om hva de vil gjøre for de svakeste av de svake nemmelig de gamle. Det snakkes stadig om at det bevilges mer til utbedring/bygging av helsetun/omsorgsboliger og målet er å legge ned sykehjem istede for å rehabilitere de som trenger det. Penger vil dere alle bevilge. Men det er ikke nok å bevilge penger til bygg og teknologi når vi ikke har nok hender til å gjøre jobben. De eldre trenger ansatte som bryr seg og tar vare på integriteten og selvbestemmelsen til den enkelte, og da mener jeg nok personer på hver vakt til å gjøre jobben. Mitt ønske er at dere topppolitikkere tar en utfordring og stiller på jobb som ansatt i 1 uke på et sykehjem, slik at dere får føle hvor skoen trykker.

Jeg jobber selv på et gammelt sykehjem med rom uten bad, to personer på enkelte rom, nedslitte fellesrom osv. Dette er ikke det aler verste, men vi har alt for få varme hender til å ivare ta disse syke gamle som bor her. På det verste er vi 5 ansatte på 28 brukere på dagtid og 4 på like mange brukere på kveld. Jeg synes ikke det er noe rart at ansatte på sykehjemmene ikke klarer å stå i jobb til oppnådd pensjons alder. Når hverdagen preges av for lite tid til den enkelte bruker, og den enkelte pleier hver dag går hjem med dårlig samvittighet fordi de ikke har fått utført jobben sin slik de ønsker.

Håper dette kan gi noe å tenke på!!!

Det er ikke noen tvil om at det å fullføre skoleløpet er en avgjørende faktor for å mestre mange ting i livet, både ved det man får – struktur og kunnskap – men også ved det man unngår – at noen dører åpnes i ungdomslivet som det vil kunne være vanskelig å lukke senere (å falle utenfor på flere områder – også ved f.eks. rus, krimininalitet o.l.) Dette gjelder ikke bare inkludering av barn og unge fra andre land, men også barn og unge fra etnisk norske familier.

Jeg er helt enig med Jens i at mange elever ser man vil kunne streve i første klasse – jeg kan tillegge; i barnehagen. for oss som jobber ifht videregående opplæring er det jo da en stor frustrasjon at kommunene uten videre kan skrive ut 16-åringer som “ferdige” med grunnskolen uansett. Det settes spesielt på spissen for mindreårige minoriteter som kanskje har kommet til landet kort tid før de “går ut” av grunnskolen (dvs året de fyller 16) – uten noe som ligner på grunnskolekompetanse (og uten å snakke norsk). At de går rett på en smell i videregående opplæring burde ikke forbause noen.

Det motiverer heller ikke kommunene til å gi grunnskolekompetanse for 16-åringer, det er jo bare å lene seg tilbake, så blir det fylkeskommunens problem.

Selv om jeg i og for seg heller ikke er tilhenger av “dumpeskolen” til Høyre, er det også et dilemma for de elevene som blir drevet opp gjennom klassene og har mindre og mindre grunnlag for å få utbytte av undervisningen. Utdannelse er å bygge murstein på murstein, ikke å samle småsteiner i en sekk. Resultatet kan dessverre ofte være at de ender med å ødelegge undervisningen for seg selv og andre, eller å droppe ut. Ille begge deler.

Endringene i Opplæringslova med større fokus på underveisvurdering og dialog med eleven er kjempeflott. Men det er viktig da at lærerne får tid til å gjøre det på en skikkelig måte. Læreren skal ikke bare følge opp eleven der og da, men også dokumentere at det er gjort med tanke på senere klager. Det er arbeidskrevende. Videregående opplæring er spesiell i så måte, fordi foreldrene på dette tidspunktet får en mer tilbaketrukket rolle ved at barn over 15 år selv skal velge sin utdanning. Det kan fort komme til syne i hvilken grad man som forelder har åpnet dørene for kommunikasjon med sin håpefulle… Vi jurister som jobber mot dette feltet ser nok rett som det er foreldre som får seg en overraskelse når karakterene foreligger. Samtidig er det ikke tvil om at mange unge har modnet raskt når de ser hva deres arbeidsinnsats eller mangel på samme har for konsekvenser.

Mye er veldig flott i norsk skoleverk. Pedagoger i barnehage og skole gjør en fantastisk innsats for knapper og glansbilder (og jeg mener ikke bare lønn). Men for min egen del mener jeg bestemt at om mye godt kan sies om både gym og skolemåltider , er det ikke der løsningen ligger. For endel skoler vil det vel heller føre til dårligere kvalitet på kostholdet enn vår standardmatpakke! (På vår skole er visst cornflakes med sukker og rosiner å betrakte som et “måltid”…).

Å møte elevene der de er faglig uansett hva de kan og ikke kan fra første klasse – det er suksessfaktoren. Gode pedagoger, nok pedagoger – og tid og krav til god planlegging. Pedagogikk er planlagt virksomhet – er det ikke planlagt, er det ikke pedagogikk.

Alle skal med!

Kjære, kjære Jens.
Du kommer nok til se mitt navn mange ganger på dine innlegg. For som jeg har skrev i tidligere til deg, så er jeg en fattig i Norge. Jeg er en av de som IKKE får hjelp, jeg er en av de som på de dårligste periodene faktisk går ned fra 57 kg til 47 kg. Hvorfor? Jeg har ikke råd til å spise, latterlig sier noen men for meg en virkelighet jeg må leve med. Jeg går på rehabilitering pga langvarig sykdom. Du nevner at dere må få gjort noe med frafallet i den videregående skole, Jeg har en sønn på 16 som har begynt på vgs i år. Han kommer til droppe ut. Vet du hvorfor? Jeg har ikke penger til å kjøpe pc, arbeids bukse eller vernesko til han. Og når han ikke har det så klarer ikke min sønn å føle med i undervisningen, han får ikke delta på timene på verkstedet på skolen pga at han ikke har det utstyret som skolen forlanger. Av denne enkle grunn ser ikke min sønn noen grunn til å reise på skolen for å sitte på en stol i kantina i flere timer, da min sønn startet på vgs så antok jeg at dette ikke skulle bli enorme utgifter for meg, men der tok jeg skammelig feil. Min sønn vill gå på vgs, men min dårlige økonomi og fattigdom hindrer han faktisk i det. Så du har helt rett i at det må gjøres noe med frafallet, men det må også gjøres noe med fattigdommen. For en tid tilbake, laget jeg en presangtasjon med ett forslag til noe jeg valgte å kalle for inkasso lån til Ny fattige i Norge. Jeg var i dialog med Bank2 som igjen var villig til å være med meg på stortinget for å legge frem mitt forslag. For Bank2 mente dette var en ting som faktisk var gjenomførbart. Du sier alle skal bli hørt, men kjære Jens. Hvorfor vil dere ikke høre på meg? Jeg prøvde å få dere til å se på mitt lille forslag, men hørte aldri noe mer. Hvorfor ikke?

Noe som man burde satse mer på er LOSA (Lokal opplæring i samarbeide med arbeidslivet) I dag får man kun grunnkurs gjennom LOSA, dette burde man fått utvidet til flere år og lærlingekontrakt etter det. Det er færre som velger bort yrkesfag i LOSA. Ellers burde de tradisjonelle yrkesfagene tas i større samarbeide med yrkeslivet.

Hei Sylvi!

Som jeg har nevt for deg i en annen tråd, kan dere søke om utstyrsstipend i Lånekassen til nødvendig individuelt utstyr i videregående opplæring. Dette er nytt fra 2009 (dvs takk til Jens). Stipendet er ikkebehovsprøvd (dvs for alle). Det kan også være aktuelt med andre typer stipendier, evt avhengig av foreldreinntekt. Se på Lånekassen.no eller på vigo.no (der han fikk skoleplass). Lykke til.

Hei Igjen Liselotte Aune Lee:)
Ivrige jeg serru :) La inn svar på “ni dager igjen” Skal på sosialkontoret i morgen å høre om mulig lån frem til papirer er i orden :) Krysser både fingre å tær, men har dårlig erfaring fra min datter gikk på vgs for ett par år siden:( Men håpet lever :)

Hei Roger Rein!

Takk for gode innspill.

Hei Kari Eriksen

Fattigdomsbekjempelsen vinnes ikke en gang for alle, den pågår kontinuerlig. Les hva regjeringen har gjort mot fattigdom de siste fire årene: http://bit.ly/rJlw
Det er for øvrig ikke meningen at noen skal få dårlig behandling på sosialkontor. Hva angår trygder reguleres satsene hvert år. I denne regjeringsperioden har vi blant annet gjennomført et betydelig løft for uføre, enslige minstepensjonister og minstepensjonistektepar.

Hei Unni Solberg!

Jeg er helt enig i at vi trenger flere hender i eldreomsorgen. Nettopp derfor har regjeringen og Arbeiderpartiet sørget for 14 000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Vi har overoppfylt løftet fra 2005 om 10.000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren.

IHvor mange av de 14.000 årsverkene som har gått til eldreomsorg og hvor mange som har gått til andre deler av sektoren, er ikke mulig å si med sikkerhet da dette ikke registreres i detalj. Det vi vet er at mange av årsverkene har gått til tjenester for yngre brukere under 67 år som bor hjemme. Dette er blant annet trafikkskadde, personer med nedsatt funksjonsevne og psykisk utviklingshemmede. Flere får nå hjelp til å klare seg hjemme.

Det siste året de borgelige styret ble det en faktisk nedgang på 1600 årsverk i pleie- og omsorgsektoren. Utgangspunktet for den rødgrønne regjeringen var altså verre enn da løftet ble gitt. Likevel har Regjeringen overoppfylt løftet fra valgkampen i 2005.

Dette ønsker Arbeiderpartiet å gjøre for de eldre frem til 2015: http://bit.ly/DiT8S

Jeg vet hva dere har gjort og den økningen var jo bare latterlig liten. Når man går på butikken så har prisene økt kjempemye så det er ikke mye vi fikk igjen for den økningen nei. Fattigdommen kunne dere ha fjernet med et pennestrøk. I stedet sender dere penger ut av landet for å være best i klassen. Dere skulle virkelig skamme dere over at dere ikke har gjort noe mer og holdt valgløftet deres. Er dere klar over at dere kan miste endel stemmer pga. dette. Min inkludert.

Gjør noe med det nå. Det vil dere vinne på.

Lots of attention and media coverage is given to drug addiction in norway, but the bigger problem facing norwegians and immigrants is gambling. It is a serious social problem that needs to be addressed. It effects people mentally, physically, financially, ruins marriages and above all leads to crime and criminal activity… Why doesn’t anyone address this issue.

There are many that want help but cannot get the right professional help. Debts are incured with banks (to fill that financial void caused by gambling) that cannot be paid back… which gets sent to the inkasso companys, they in turn add service charges plus rente, that doesn’t make the situation better. this is a major issue that needs to be addressed this fall. I would like to do some research on the kind of people (normal) that visit bingo halls for instance and play away there months earnings in a matter of a few hours… What is not talked about – is the high/kick, a gambler gets when winning is greater that a heroine addict. Oslo has more than 15 bingo halls, with top prizes of 18000kroner. They are visited by people from different backgrounds… I have seen personally young, as young as 19 years of age, and old folk as old as 85 spending away their wages and pension, many of them leave without money for their next meal. I have talked to people and they have admitted that they would like to stop throwing away their money on this if there was proper professional help. I gothenberg – sweden, the kommune has a scheme wherein gamblers who want to change are sent to a home out of town where they are looked after for 8 to 12 weeks. iduring that period they are allowed to carry on their daily chores, but are allowed to to take with them only the necessary amount of money for that day. psycological help is also provided. A job is provided or found if they are unemployed.. Once the person shows signs of responsibility he or she is given a little more money and so on and so forth…. This way they come back changed and ready to do their bit in society as law abiding citizens…

Hei Silje Junge Nielsen!

Det er veldig viktig å ha et bra tilbud for å fange opp dem som faller ut av skolen. Alle har i følge opplæringsloven rett til tre års videregående opplæring, enten som ungdom under 25 eller som voksen over 25.

Denne retten skal normalt tas ut i løpet av en periode på fem år. Etter søknad skal imidlertid dette kunne tilpasses, og her gjelder det å finne løsninger som er tilpasset situasjonen for den enkelte eleven, slik at alle får den opplæringen de har krav på.

Jeg er svært glad for at man fant en løsning i ditt tilfelle. Målet er at alle skal få lik mulighet til opplæring. Med ungdomsgarantien vi har innført er også unge arbeidsledige garantert arbeidsmarkedstiltak for å hjelpe dem i jobb.

Jeg håper virkelig at dere vil gjøre mer i fremtiden for å bekjempe fattigdommen. Jeg er midlertidig ung ufør og fikk derfor ikke det tillegget som de som er varig ung ufør fikk for noen år siden. Nå var dere jo så gavmilde at dere økte det fra 2,4 til 2,44 dette året, men det har jeg sett lite til å utbetalingen min. Jeg har vært syk i 10 år nå men får ikke varig ufør fordi det kan hende at jeg en gang i fremtiden vil bli frisk nok til å jobbe, men det er lenge til da jeg ikke har utdannelse utover videregående. Jeg har heller aldri vært frisk nok til å gå på attføring som uansett ville ha ført til at utbetalingen min ville gå enda mer ned.
Som følge av dette og at jeg går i behandling til en privat psykolog fordi jeg har hatt denne i 9 år og jeg kan ikke bytte nå, er jeg blitt sosialklient. Det har jeg vært i 7 år nå. Hadde jeg fått varig ung ufør ville jeg ha sluppet det.
Har også rett på bostøtte men her i Oslo ligger maks husleie mye lavere enn min kommunale omsorgsboligs husleie er, og hver gang jeg går opp i trygd går bostøtten ned fordi det ikke er noen økning der fra år til år. De nye reglene førte også til for min del at jeg fikk 100kr mindre hver måned i bostøtte. Derfor håper jeg at dere kunne gjøre noe med bostøtten slik at den faktisk økte hvert år i stedet for å gå ned pga trygda.
Det begynner rett og slett å bli veldig slitsomt å være sosialklient, og det skulle jo strengt tatt ikke være nødvendig å være det når jeg er ung ufør og har rett på bostøtte. Jeg ser ingen ende på fattigdommen for min del fordi jeg ikke vet om jeg noen gang blir frisk.

Arbeiderpartiet har i alle år hvert forkjemper for enhets-skolen, men barna er ikke like og ikke alle har like gode evner. Før i tiden når du og jeg gikk på skolen var det egne klasser for de som hadde det vanskelig og disse fikk ekstra oppfølging. I dag må alle gå i samme klasse og opplever tidlig traumer med å ikke lykkes. Skal du kunne motivere noen til å lære må de føle mestring, når alle går i samme klasse så får vi mange tapere. Barns utvikling varierer fra barn til barn og alle modnes forskjellig, som lærer opplever jeg at vi stadig skal være med på nye reformer uten at de som vi allerede har er blitt skikkelig testet ut og finslipt slik at vi virkelig kan se effekten. Det virker som man hele tiden skal løse alt med nye reformer uten å noengang evaluere virkningene av de vi allerede har. Det siste er “kunnskapsløftet” som har mange gode sider, bla. så kan elevene fordype seg i et yrke gjennom " prosjekt til fordypning" og mange får da prøve om dette er noe for dem, mange “tapere” finner her at de nå kan endelig lykkes i noe, og alle blir testet og får egne karakterer i faget, men når de så søker på en linje ved VGS og skal prøve å komme inn på populære linjer opplever de at de “viktigste” karakterene ikke teller med i opptaket og så er de like langt.Et typisk eksempel på at en reform ikke følges opp og justeres til slik at den virker etter hensikten.

Hei Kjell Aaen!

De viktigste forslagene i partiprogrammet for 2009-2013 for en bedre skole kan sammenfattes i 6 punkter:

1: Mer kunnskap og bedre læringsmiljø i skolen: Arbeiderpartiet vil ha mer kunnskap i skolen. Derfor skal vi utvide timetallet i norsk, matematikk og engelsk. Vi vil ha flere lærere som er mer spesialiserte inn mot fag og hovedtrinn, og mer systematisk etter- og videreutdanning av lærere. Et godt læringsmiljø for elevene krever bedre skoleledelse og kompetanse hos lærerne om hvordan elevgruppen kan ledes. Vi etablerer nå en nasjonal skolelederutdanning. Skoleledelse, lærere, elever og foreldre må sammen bidra til å skape mer arbeidsro i klasserommene. Arbeiderpartiet vil legge til rette for at lærerne er tilgjengelige for kontakt med foreldrene til fastsatte tider. Vi vil stille krav om foreldremedvirkning i alle kommuner.

2: Heldagsskole for alle: Arbeiderpartiet vil gjennomføre heldagsskolen fra 1.-4. klasse på barnetrinnet. Sammen med utvidet timetall skal et godt SFO-tilbud med fysisk aktivitet, lek og leksehjelp være en integrert del av skoledagen.

3: Tidlig innsats: Vi har trodd at vi var flinkere til å utjevne sosiale forskjeller i skolen, enn det vi er. Skolen må sørge for at alle elever lærer seg det grunnleggende, og prioritere lese- og skriveferdighetene de første årene. De som har problemer med økt teori på ungdomskole og i videregående opplæring skal få mer variert undervisning, og det må utvikles læringsarenaer hvor elever med praktiske talenter får oppleve mestring. Kartleggingsprøver skal hjelpe oss å finne ut hvem som trenger ekstra oppfølging, og de som trenger det skal følges opp med en gang.

4: Flere og bedre lærere: Læreren er den viktigste ressursen for elevenes læring. Arbeiderpartiet mener derfor at det er avgjørende at skolen sikres flere og bedre lærere. Lærerutdanningen må styrkes og det må legges til rette for at lærere kan få faglig påfyll gjennom hele yrkeslivet. Arbeiderpartiet vil sørge for et systematisk opplegg for etter- og videreutdanning av lærere.

5: Tettere oppfølging for å redusere frafall: Frafall har mange årsaker, og må derfor møtes med mange forskjellige tiltak. At alle lærer å lese, skrive og regne i grunnskolen er det viktigste tiltaket mot frafall. De videregående skolene må vite hvem som trenger oppfølging når de begynner på skolen slik at de får tett oppfølging. Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen skal bli bedre, og alle fylker skal ha karrieresentre slik at elevene får gode råd om yrkes- og utdanningsvalg. Vi vil arbeide for flere lærlingeplasser. Vi vil ha større fleksibilitet slik at flere unge kan ta fagbrev over flere år, eller deler av fagbrev, såkalt praksisbrev.

6: En styrket offentlig fellesskole: Arbeiderpartiet vil videreutvikle og gi mer penger til den offentlige fellesskolen, og si nei til kommersielle private skoler. En god felles skole er det viktigste virkemiddelet for å sørge for at alle barn uansett bakgrunn får muligheten til å utvikle sine talenter og skape sine egne liv. Den offentlige skolen skal ha god kvalitet, og kvalitet koster, og vi vil fortsette å styrke skolene gjennom en bedre kommuneøkonomi.

Hei Kjell Aaen!

De viktigste forslagene i partiprogrammet for 2009-2013 for en bedre skole kan sammenfattes i 6 punkter:

1: Mer kunnskap og bedre læringsmiljø i skolen: Arbeiderpartiet vil ha mer kunnskap i skolen. Derfor skal vi utvide timetallet i norsk, matematikk og engelsk. Vi vil ha flere lærere som er mer spesialiserte inn mot fag og hovedtrinn, og mer systematisk etter- og videreutdanning av lærere. Et godt læringsmiljø for elevene krever bedre skoleledelse og kompetanse hos lærerne om hvordan elevgruppen kan ledes. Vi etablerer nå en nasjonal skolelederutdanning. Skoleledelse, lærere, elever og foreldre må sammen bidra til å skape mer arbeidsro i klasserommene. Arbeiderpartiet vil legge til rette for at lærerne er tilgjengelige for kontakt med foreldrene til fastsatte tider. Vi vil stille krav om foreldremedvirkning i alle kommuner.

2: Heldagsskole for alle: Arbeiderpartiet vil gjennomføre heldagsskolen fra 1.-4. klasse på barnetrinnet. Sammen med utvidet timetall skal et godt SFO-tilbud med fysisk aktivitet, lek og leksehjelp være en integrert del av skoledagen.

3: Tidlig innsats: Vi har trodd at vi var flinkere til å utjevne sosiale forskjeller i skolen, enn det vi er. Skolen må sørge for at alle elever lærer seg det grunnleggende, og prioritere lese- og skriveferdighetene de første årene. De som har problemer med økt teori på ungdomskole og i videregående opplæring skal få mer variert undervisning, og det må utvikles læringsarenaer hvor elever med praktiske talenter får oppleve mestring. Kartleggingsprøver skal hjelpe oss å finne ut hvem som trenger ekstra oppfølging, og de som trenger det skal følges opp med en gang.

4: Flere og bedre lærere: Læreren er den viktigste ressursen for elevenes læring. Arbeiderpartiet mener derfor at det er avgjørende at skolen sikres flere og bedre lærere. Lærerutdanningen må styrkes og det må legges til rette for at lærere kan få faglig påfyll gjennom hele yrkeslivet. Arbeiderpartiet vil sørge for et systematisk opplegg for etter- og videreutdanning av lærere.

5: Tettere oppfølging for å redusere frafall: Frafall har mange årsaker, og må derfor møtes med mange forskjellige tiltak. At alle lærer å lese, skrive og regne i grunnskolen er det viktigste tiltaket mot frafall. De videregående skolene må vite hvem som trenger oppfølging når de begynner på skolen slik at de får tett oppfølging. Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen skal bli bedre, og alle fylker skal ha karrieresentre slik at elevene får gode råd om yrkes- og utdanningsvalg. Vi vil arbeide for flere lærlingeplasser. Vi vil ha større fleksibilitet slik at flere unge kan ta fagbrev over flere år, eller deler av fagbrev, såkalt praksisbrev.

6: En styrket offentlig fellesskole: Arbeiderpartiet vil videreutvikle og gi mer penger til den offentlige fellesskolen, og si nei til kommersielle private skoler. En god felles skole er det viktigste virkemiddelet for å sørge for at alle barn uansett bakgrunn får muligheten til å utvikle sine talenter og skape sine egne liv. Den offentlige skolen skal ha god kvalitet, og kvalitet koster, og vi vil fortsette å styrke skolene gjennom en bedre kommuneøkonomi.

Valgflesk har vi nok av, men realiteten er at rammene som settes hele tiden er for stramme. I den skolen jeg jobber i er vi 130 lærere, men det er ikke ansatt en eneste vikar. DVS at vis vi har normalt sykefravær så trenger vi hele tiden 5-6 vikarer, men det blir aldri ansatt noen lærer hvis han ikke også har en klasse å undervise. Selvfølgelig kunne vi ansette noen lærere i 50% stilling og så kunne de jobbe ekstra når vi trengte det , men hvem vil ha en 50% stilling,læreryrke er dårlig nok betalt som det er, og dere jobber jo aktivt for at ingen skal ha deltids-stillinger. Det samme gjelder både i eldreomsorgen og barnehavene, det bevilges aldri penger til barnehager og gamlehjem som ikke alltid er fulle, hvorfor kan vi ikke ha litt overkapasitet slik at vi alltid har plasser ledige når noen kommer i nød( eldreomsorgen) eller om noen vil flytte på seg og kan få barnehageplass ditt de flytter uten å måtte stå i en ny kø igjen. Det samme gjelder asylpolitikken, dere bevilger aldri nok penger til at alle uønskede asylsøkere kan bli sendt ut av landet, det er alltid en hvis underdekning. Dere bruker derfor etter min menig våre skattebetaleres penger feil, der smører litt utover hele tiden for å holde brannen litt i shack, men bevilger aldri nok penger til å slukke brannen. Som best vil jeg sammenligne pengebruken slik. Dere betaler regningene med dyre kredittkort som har høy rente og kjøper lottokuponger for kontantene, dere bevilger pengene i etterkant og alt forsvinner i innkassogebyr. Til tross for at dere har det høyeste budsjettet i Norges historie så leser vi til stadig om at vi må ta nye sparetiltak, nye innskrenkinger, ny moderasjon, at gode tiltak må stenge og at normenn dør i helsekø. VI forventer mere av arbeiderpartiet en som så.

Hei Kjell Aaen! Med den norsken du fremfører her, håper jeg virkelig ikke at du er lærer i morsmålsfaget! Kanskje er du ikke lærer i det hele tatt? Det er jo mange nyttige kapper man kan ta på seg når man vil fremme FrP-politikk, ikke sant? Eksempel: “Til tross for at dere har det høyeste budsjettet i Norges historie så leser vi til stadig om at vi må ta nye sparetiltak, nye innskrenkinger, ny moderasjon, at gode tiltak må stenge og at normenn dør i helsekø. VI forventer mere av arbeiderpartiet en som så.” Det som står inne i hermeteikna er det ikke noen lærer som har skrevet, og hvis det er det, måtte høyere makter bevare skolene og elevene.

Det er ein som har sagt at me skal ta i bruk heile landet .
Mange bærekraftige bygder misser flotte mellomstore barneskuler på grunn av sentralisering .
Med dette utsagnet om å ta i bruk heile landet burde ein ikkje da bevare alle barneskulene ?

Hei Unni Solberg!

Jeg er helt enig i at vi trenger flere hender i eldreomsorgen. I 2005 lovet Arbeiderpartiet å sørge for 10.000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Disse skulle gå til hele sektoren. Ved siste telling (1.1.2009) var det etablert over 14.000 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren siden 1.1.2006 (KOSTRA).

Hvor mange av de 14.000 årsverkene som har gått til eldreomsorg og hvor mange som har gått til andre deler av sektoren, er ikke mulig å si med sikkerhet da dette ikke registreres i detalj. Det vi vet er at mange av årsverkene har gått til tjenester for yngre brukere under 67 år som bor hjemme. Dette er blant annet trafikkskadde, personer med nedsatt funksjonsevne og psykisk utviklingshemmede. Flere får nå hjelp til å klare seg hjemme.

Det siste året de borgelige styret ble det en faktisk nedgang på 1600 årsverk i pleie- og omsorgsektoren. Utgangspunktet for den rødgrønne regjeringen var altså verre enn da løftet ble gitt.Likevel har Regjeringen overoppfylt løftet fra valgkampen i 2005.

Til Randi
Takker for din kommentar,men ser ikke hva den har med saken å gjøre bortsett fra å avspore debatten om hva som er feil med samfunnet og hva som bør gjøres for å gjøre den bedre. Hvis dette er ditt bidrag til å gjøre Norge til et bedre land for alle så kommer du aldri til å nå det målet. Ellers bommer du på de fleste antagelser om meg ,min jobb og mitt politiske ståsted. Uansett politisk ståsted er det ikke feil å holde øyne og ører åpne å se de feilene vi har og forsøke å gjøre noe med det, det er faktisk en samfunnsplikt.

Tilbakes til tema :
Sitat :Ofte ser lærerne allerede i første klasse hvem som strever på skolen. Framfor å vente med tiltak til senere i skoleløpet slik det har vært, vil vi ha full innsats tidlig, slik at alle elever henger med og får med seg grunnleggende ferdigheter .Sitat slutt .

Me har mange mellomstore barneskuler som fanger opp det meste , barna stortrives på desse skulene .

For å spare så vil ein legge ned mange barneskuler og bygge ein stor skule med plass til 500 elever .
Då får barna lengre veg til skulen og blir avhengig av buss .

Dette er sterkt mislikt av bygdefolket for dei ser at bygdene vil bli fraflytta og forgubbing er ikkje til å unngå .

Ein kan rekna på dette i kroner og kven som har den beste barneskulen så blir det ikkje så mykje å spare når det gjeld kroner – men elevane har det bedre på ein mellomstor barneskule og glir fint inn i ein større ungdomskule .

Som sagt – sats på å bygge ut heile landet(også bygdene).

Kjell Aaen! For ikke å avspore debatten her ytterligere, så kan du kanskje ta en titt innom siden min. Der er det en del betraktninger som kanskje kan vedkomme deg som lærer (?) også!
;-) vennlig hilsen!

Din side er kjempebra den Randi, men jeg var med å stemte frem den regjeringen vi har nå og som har et helt unikt flertall og er derfor skuffet over at man ikke har kommet lengre og ønsker derfor å si fra om hva jeg opplever som problematisk. Trodde dette var en side som Jens også leste ?

Kjell: Jens leser og kommenterr sikkert på denne siden, ihvertfall via sekretærene og rådgiverne sine! Selv skulle jeg helst ha sett hele privatiseringsprosessen gjennom de siste tiårene reversert av en rødgrønn regjering i flertallsposisjon, men det forblir vel en utopi. Dessuten maler demoratiets kvern langsomt, og alle kan ikke få alt på en gang. Det skal vi kanskje være glade for? På de aller fleste almennyttige områder vil det aldri være noen god løsning å velte en regjering utgått av Arbeiderpartiet til fordel for en “blå”. Det tror jeg at historien har vist oss. Godt valg til deg også, håper du vil være med på å fortsette den gode trenden som den rødgrønne regjeringen har startet på!

Hei. Jeg har ikke hatt mulighet til å lære på den vanlige måten i skolen pga. dårlig helse, derfor har jeg tatt fag som privatist for å få meg en utdanning. Det har lært meg at man ikke nødvendigvis trenger å organisere undervisning helt tradisjonelt, men at det kan finnes andre måter å organisere skolen på som inkluderer også de som ikke orker å sitte i et klasserom en hel dag. Det viktigste må vel være å få folk til å lære mest mulig, og ikke nødvendigvis hvordan man lærer?

Lærer man best ved å f.eks. lese på egen hånd, gå på forelesninger, diskutere, arbeide i grupper, høre på lydbok, spille dataspill eller en kombinasjon bør man få lov til det. I dag stenges elevene som ikke lærer på tradisjonell måte ute fra skolen, og mange elever som lærer bedre på andre måter enn den tradisjonelle får også dårligere læring enn om de fikk lære på den måten de lærer best av.

For å få til reell tilpasset undervisning må man la elevene finne ut hvordan de lærer best i samarbeid med skolen. Man bør få en kontaktlærer som kan følge opp kontaktelevene sine tett, og som sikrer motivasjon og framgang. Skolen må dessuten tilrettelegge best mulig for elevenes læring, og sørge for at elevene trives ved å skape et godt sosialt miljø. For at alle skal ha mulighet til å gå på skolen, bør man ha garantert plass på den nærmeste vgs-en. Vurdering må bare skje når det er høyst nødvendig, enten for å gi eleven formell kompetanse eller for å sikre at eleven har valgt riktig læringsmetode.

Utdanningsprogrammene burde avskaffes, slik at det bare sto igjen fag. Da kunne man velge fritt hvilke fag man ville ha ut ifra hva man trengte av kvalifikasjoner for ulike yrker og videre studiemuligheter. Man ville også oppleve en skole der tømrereleven møter idrettsfageleven i sosiale aktiviteter på skolen, selv om de sannsynligvis vil lære ulikt pensum og bruke ulike læringsmetoder resten av tida. Elevene vil også lære seg å ta ansvar for egen læring, noe som kan være en god ballast seinere i livet. Til slutt vil man ikke kunne kreve oppmøte annet enn på eksamen, for at alle skal ha mulighet til å lære på beste måte. Men man kan selvsagt oppfordre sterkt de som har stort fravær å møte opp mer.

Alt over, er egentlig bare forslag fra min side. Men det hadde vært utrolig fint om noen tok seg tid til å lese gjennom det jeg har skrevet.

Uansett hvem som havner i ministerstolen for utdanning ser det ut til å være en naturlov å finne på nye reformer i skolen. Når skal man begynne å høre på de som arbeider i skolen? Flere lærere og mindre klasser er ikke det eneste saliggjørende, men det er klart at det hjelper! Etter at Kristin Clemet sørget for å fjerne taket på antall elever i hver klasse, fins det ungdomsskoler med mer enn 35 elever i hver “gruppe” som det så smukt heter. Samtidig opprettholdes kravet om at alle har krav på undervisning ut fra egne forutsetninger. Man må ikke være rakettforsker for å se at dette målet er helt umulig å oppnå.
Jeg arbeider selv i videregående skole, medier og kommunikasjon, og ser at det ikke er det minste rart at mange elever dropper ut av skolen. Når alle har krav på tre års videregående opplæring kommer det mange inn i skolen som ikke har den minste sjanse for å fullføre fordi skolen ikke settes i stand til å møte disse elevene. Jeg kan vise til klasser der det kommer elever som ikke har vært en eneste dag på skolen i tre år på ungdomsskolen. Hva kan videregående skole tilby slike elever, som i utgangspunktet skal måles etter de samme kriteriene som “vanlige” elever?
Hvilke ressurser settes inn når det i en klasse kommer en elev som er autist, en har diagnostisert bipolar lidelse mens en tredje er manisk-depressiv med tendenser til utagerende framferd? Syns noen det er merkelig at vi som arbeider i skolen blir frustrerte? Ingen norsk lærer har forutsetninger for å operere som psykiatriske sykepleiere. Det kommer elever inn i skolen som trenger behandling, ikke et møte med en teoretisk skole som setter krav de ikke har noen som helst forutsetning for å klare. Skolen produserer for mange tapere, mye på grunn av vettløs reformiver.
Den teoritrøtte eleven kan ha alle muligheter til å bli en drivende dyktig håndverker. Da må eleven får anledning tl å lære seg faget. I stedet bir eleven stappet full med enda mer teori fordi en eller annen i utdanningsdirektoratet mener det er det rette. Hvis en pasient er allergisk mot en medisin ville en lege som forskrev enda mer av samme medisin ha mistet autorisasjonen sin. Men ikke i skolen. Der kommer den ene reformen etter den andre i en endeløs strøm, der ingen i departement eller direktorat ser ut til å ha oversikt over hva som egentlig foregår.
Nå har Kristin Halvorsen innsett at det må mer praksis til. Takk for det. Hvorfor var det ingen som hørte på advarslene før den siste reformen ble innført?