 |
 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo (torsdag 19. november 2009). Les mer om roperten… Lavere sykefraværNoe av det flotteste ved det norske velferdssamfunnet er ordningen med full lønn under sykdom. Ingen arbeidstakere skal frykte for å bli syke. Ingen skal føle skam ved å ta imot sykelønn eller trygd. Sykelønn og trygd er rettigheter vi har kjempet fram og rettigheter vi skal verne om. Samtidig skal vi gjøre det vi kan for at færrest mulig skal trenge å bruke disse ordningene. Sykefravær er først og fremst et problem for den som blir syk og må være borte fra jobben, men det er også et problem for den enkelte arbeidsplass som mister kompetanse og for fellesskapet som mister inntekter og påføres nye utgifter. I Norge har vi et høyt sykefravær sammenliknet med andre land. En viktig årsak til det er at vi har høy yrkesdeltakelse. Grupper som i andre land er utenfor arbeidslivet er innenfor i Norge og det er bra. Jeg vil mye heller ha høyt sykefravær og høy yrkesdeltakelse enn lav yrkesdeltakelse og lavt sykefravær. Problemet nå er at vi ikke bare har et høyt sykefravær, vi har et sykefravær som vokser voldsomt. Ny informasjon fra Arbeids- og velferdsdirektoratet tyder på at det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt kan øke med 10 prosent fra 2008 til 2009. Min bekymring er både at sykefraværet i Norge er på et svært høyt nivå, og at vi ikke har lyktes med å redusere fraværet de senere årene, som målet har vært i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Målet var å redusere fraværet med 20 prosent. For mange er langtidssykemelding første trinn til uføretrygd og et varig liv utenfor arbeidslivet. I Arbeiderpartiet har vi som mål at alle skal med. Vi tror på arbeidslinja, at det er viktig for den enkelte og for fellesskapet at flest mulig deltar i arbeidslivet med den arbeidsevnen de har. Derfor er det å redusere sykefraværet en så viktig sak for oss. Det finnes mange gode eksempler på kommuner og enkeltbedrifter som har gode resultater. Med vafler om morgenen, treningstilbud, kulturlunsj og oppmerksomhet mot de ansatte klarte Økern sykehjem i Oslo på ett år å kutte sykefraværet med en tredjedel. BetaNor i Førde har halvert sykefraværet og doblet produksjonen på samme tid. Inkludering og åpenhet er deres svar. Problemet er at de er unntaket framfor regelen. Hos altfor mange går statistikken motsatt vei. Jeg tror mye kan gjøres gjennom en aktiv innsats for et godt arbeidsmiljø. Bedrifter som fokuserer på nærvær – på å ta vare på de som er på jobb – ser gode resultater av det. Men vi må også gjøre mer for å unngå at en sykemelding situasjon utvikler seg til en langvarig sykemelding og eventuelt varig uføretrygd. Derfor er jeg opptatt av at vi nå er åpne for å se etter virkemidler som virker. Vi må se på de tiltak som er gjort i Norge og i andre land som har vist seg å ha effekt, og vurdere om de også skal iverksettes her. I Sverige har de lykkes med å redusere sykefraværet. Et viktig virkemiddel har vært å standardisere sykemeldingene, slik at hver diagnose har et normert sykefravær. Så er det selvsagt rom for tilpasning til spesielle forhold. Men både for den sykemeldte, legen og arbeidsplassen er det en fordel at forventet fravær er avklart. Erfaringen fra Sverige er at dette har redusert lengden på sykefraværet. Et annet forslag vi må se nærmere på, er å involvere andre leger enn bare fastlegen i oppfølgingen av langtidssykemeldte enn fastlegen. Det finnes sikkert argumenter både for og mot dette. Jeg er opptatt av at vi nå er åpne for å drøfte ulike ideer, så får vi se hva vi ender med å enes om og satse på. For mange er en viktig årsak til at de ikke kommer tilbake til jobb at de mister kontakten med arbeidsplassen mens de er sykemeldte. Derfor bør vi se på om de som er friske nok bør ha såkalt aktivitetsplikt. Det kan bety plikt til å delta i behandlingsopplegg eller plikt til å møte opp på jobb jevnlig, for å holde kontakten. Jeg tror også vi må se på hvordan arbeidsgiverne kan motiveres til å ta mer ansvar både for å bidra til at folk ikke blir syke gjennom miljøtiltak og tilrettelegging, men også at de kommer raskere tilbake. I dag har arbeidsgivere ikke noe ansvar etter 16 dagers fravær. Spørsmålet vi nå må stille, er om de bør få noe mer ansvar for langtidsfraværet. Skal vi gjøre dette, må det skje innenfor en budsjettnøytral omlegging. Og vi må finne en måte som skjermer kronikerne slik at de ikke støtes ut av arbeidslivet. Nå starter vi en prosess med partene i arbeidslivet for å få på plass nye tiltak som kan stoppe veksten og redusere fraværet. Prosessen med å få på plass en ny avtale om inkluderende arbeidsliv vil starte opp i midten av januar. Fristen er 1. mars 2010. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i tilknytning til arbeidet med en ny IA-avtale oppnevne en faglig ekspertgruppe for å vurdere mulige tiltak. Du kan også bidra med innspill, gode eksempler og ideer til arbeidet med å redusere sykefraværet her på bloggen min. Alle er enige om at situasjonen er alvorlig og må endres. Da må vi tørre å tenke nye tanker og ha en åpen diskusjon. Samtidig er det en ting vi ikke diskuterer, nemlig arbeidstakeres rettigheter til lønn under sykdom. Vi vil ikke støtte noen forslag som vil svekke arbeidstakernes rettigheter til lønn under sykdom. De ligger fast.
Vist 12176 ganger. Følges av 100 personer.
0
0
| |||||||||||||||
Stortingsrepresentant
Kommentarer
Victor
Hi, I think you are partly right with your opinion that it could be the dependency of drugs and alcohol which trigger the person to be sick , lazy and tired , being arrogant as well, this is the manifistation of a drug and alcohol dependency. But this will not be applicable to everybody. I could suggest that maybe it will be smart to do a random drug testing and alcohol testing as well to all employees and if found out, that dependent user has to be reprimanded. A policy must be made that if one has to work, he /she should be drug free or alcohol free while working. It will be a threat to the working place and at the same time to his job and colleagues as well.
On the other hand, illnesses that come and go of which is common here in the land is due to the climate, the coldness. If one has to monitor the seasonal sickness , I think its rampant during winter time, many will be sick due to the cold weather. Our bodys immune system must be high otherwise one will easily be sick. We have so many vitamens which is good for the body , like the berries as antioxidants, the omega 3.
Another problem we encountered why some are sick is , it can be due to hormonal imbalance and There will be a tendency that one feels weakness, fatigue especially to those who are in the adolescence stage of life, those also in the stage of menopausal, employees who are on this level may have a thorough check up with their body, especially, this what we call the thyroid panel test. This disease is rampant to those who are in the age 45 and above. Doctors cannot even detect on these symptoms but it could help if you will suggest to the doctor that you will have a thyroid panel test. Signs and symptoms of hypothyroidism are fatigue, tingling sensations of upper and lower extremeties, you will become fat. Its a really terrible disease that anyone cannot detect that she has this illness. I think it will be best also , in order to avoid sykefravær, there should be an obligatory thorough physical examination to be done by all employees twice a year.
Talking back again to your previous topic on drug/alcohol dependency of a certain employee. Actually, it is prohibited to everybody who are working in construction, health sectors, office- to be a drug user or an alcohol dependent. It can be grounds for termination of duties. This is a very serious case and can be detrimental to everybody around him, to the society and as well as to the government.
For å bli fravær lenge må ha en årsak. Hvis den årsaken kunne bli på grunn av sykdom den kan bli oppdaget med generell undersøkelse. Hvis årsaken er økonomi, jeg synes det at det kan bli NAV som kan løsne det. Hvis det blir noe problemer i familie det kan bli en psykolog som kan hjelpe med det. Det er veldig viktig også til å besøke hver familie for å ta noe intervju for å få vite om aktuell situasjon man har. Å bry seg med hverandre er kjempeviktig.
På arbeidsplassen, dette må også bli tatt alvorlig. Arbeidsleder som mangler kunnskap om hvordan å behandle arbeidstaker som ønsker seg å komme tilbake på jobben, istedenfor å velkomme, arbeidstakeren var mobbet. Lederen er så stolt at hun har makt til å behandle folk på den måten. Er det riktig? Den lederen må bli innkallt sammen med arbeidstakeren og tillitsvalgt fra arbeidstilsynet som er neutral. Ellers, mange blir affektert på plassen. Noen tillitsvalgt i kommunen er ikke alltid på siden av den som er ofret. Et tillitsvalgt må bli neutral eller må fungere som tillitsvalgt. Vi har betalt månedlig og kan ikke få hjelp fra organisasjonen, er ikke bra. Vi skal bare slutte for å bli medlem. Igjen, jeg banker at arbeidstilsynet skulle undersøke arbeidsplassene. Det er mange arbeidstakerne som er utsatt av vold på arbeidsplass men kan ikke si eller klage på grunn av frykt for å bli mobbet eller merket dårlig av lederen. Hvis man kan analysere situasjonen, den arbeidstakeren har muligheten til å sykemelde seg. Arbeidstilsynet skal gjøre noe løsning om dette. Nye reglene som kommer og kommer uten action er håpløs. Arbeidstilsynet må gjøre sin oppgave nå. Ta alt alvorlig.
Hei
Jeg ser at innleggene tar opp mange svært ulike temaer når det gjelder sykefravær, arbeidsmiljø og folkehelse.
Det tror jeg er et helt riktig bilde av de utfordringene som vi skal jobbe med. Det er mange ulike årsaker til at ansatte ikke klarer å stå i jobbene sine og det er mange ulike årsaker til at sykefraværet svinger.
IA avtalen skal gi arbeidsgivere og arbeidstagere verktøy som kan bdra til at flere blir stående i jobben.
Vertøyene må være fleksible. De ulike arbeidsplassene vil ha ulike utfordringer i forhold til hva som må gjøres, for å bida til bedre arbeidsmiljø og muligheter for tilrettelegging av arbeidsoppgaver.
Fellestrekket for alle de ulike innspillene handler om at fravær og arbeidsmiljø må bli jobbet systematisk med av lederene og de ansatte.
I de fleste bedriftene som kan vise til gode resultat er fellesnevneren at man jobber systmatisk med dette og at man prioriterer dette fra begge parter sin side.
Blandt forslagene som ekspertutvalget har prioritert er tettere dialog mellom ansatt, bedrift og helsevesenet.
Hva tenker dere er viktige faktorer for at dette skal fungere i praksis?
Debatten blir kanskje feil i det øyeblikket man tenker at man skal “luke ut” sykefravær, og kommer på rett spor når man tenker på å “flette inn” de som ikke klarer å jobbe full tid, eller kan yte helt på samme måte som “normalen”?
Er fokuset rett her?
Etter min mening bør vi være på jakt etter årsaken til disse sykefravær.
Det er et kjent faktum at sykdommer kan forebygges på mange måter.
Kanske vi bør begynne der.
De fleste sykdommer er laget av stress og kan lett forebygges med riktig tankegang.
Gjennom motivasjon og utdanning er det mulig å redusere sykefravær og øke produktiviteten samtidig.
Er det ikke det alle prøver å gjøre?
Dette er bare et spørsmål om hvordan du ønsker å se ting.
Fra den possitive siden eller negative.
Dette er min mening, og jeg vet at jeg er 100% rett.
Svært enig med Asgeir
Det går parallelle blogger nå. Jeg har skrevet noe om dette her:
http://arbeid.mittarbeiderparti.no/-/bulletin/show/538931_avtale-for-lavere-sykefravaer#comment-1583628
Tove Linnea Brandvik wrote:
“Blandt forslagene som ekspertutvalget har prioritert er tettere dialog mellom ansatt, bedrift og helsevesenet.
Hva tenker dere er viktige faktorer for at dette skal fungere i praksis?”
One important factor is clear understanding on all sides. To achieve that I think it is important to perceive the differences between the various points of view and use them as guidelines for the interaction between the parties concerned. The employer’s perception of things is not mentioned but I don’t think that’s a mystery to anyone.
In my opinion:
Medical reality
Doctors tend to see the situation in terms of something that has gone wrong physically in a biological machine. Somewhere the system has somehow broken down and the medical approach is focused on repairing the fault. Some in this forum may have heard or heard of, medical personnel referring to a patient as e.g. the liver in bed 4.
Social Reality
The patient’s perspective will be entirely different. The primary perception of the problem will be rooted in the experience of the everyday difficulties the medical problem brings into that person’s life: – suffers discomfort/pain – is unable to function the same way as before socially, at work and in personal relationships.
Cultural reality
The doctor’s perception of the problem is built on a scientific matrix: chemistry, biology, anatomy, physiology etc.. The vast majority of patients have an illness related cosmology that is not based on that. Depending on education, personal leaning and ethnicity, the way they explain what is happening to them and why may be vastly different to the doctor’s view. The patient’s cosmology can be incomplete or self contradictory or colored by misunderstanding of the medical view. Be that as it may the patient will still have a cosmology and it will be directing that person’s interpretations and actions.
Make sure that all parties understand one another properly. If they don’t they, (patient included), risk placing upon that patient expectations that will not be fulfilled either due to lack of ability or lack of will.
Hmmmmm……. “vi har et sykefravær som vokser voldsomt” skriver du, Jens.Hvorfor skriver da s.s.b: Selv om sykefraværet har vokst klart fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009, viser tallene at det ikke har vært store endringer siden 2000." Forøvrig har sykefraværet ligget temmelig stabilt siden 1972, med unntak av en dropp i -93.
Sykefraværet økte med 0.8% i tredje kvartal 2009, 37% av dette skyldtes svineinfluensa. “midlertidige fluksuasjoner”, er det ikke det det heter?
Takk for komplimentene!
Jeg er glad for å vite at det er folk ute i selve samtalen som deler mitt synspunkt.
Livet er en balanse. En balanse mellom sinn, kropp og sjel.
Mangel på balanse er årsaken for de fleste sykdommer.
Selv om det kan være en sannhet i alle disse tallene, rapporter og statistikk, kan vi ikke glemme at bak disse er mennesker.
Å krangle om dette problemet, synligvis som det er, ikke løser det.
Kannske vi burde ta et skritt tilbake og få et godt syn over hva som skjer.
Det kan være et godt tidspunkt å vurdere alternativene vi har.
Jeg tror en ny tilnærming bør vurderes her.
Kan vi få tilbake balansen til folks sinn?
Jeg vet for vist at et nytt program som fokuserer på sykefravær kan gjøres, og operert for en brøkdel av prisen det eksisterende systemet gjør, og som en bivirkning andre positive ting vil følge, for eksempel increaset produktivitet (som Jens Stoltenberg viser i sin skrifter ovenfor).
Dette er min mening, og jeg vet at jeg er 100% rett.
Søtten: Svineinfluensaen har kun virket inn på kortidsfraværet. Kortidsfraværet i seg selv er ikke så interessant, da det ikke på langt nær koster like mye som langtidsfraværet. De som er borte noen få dager kommer jo også, i motsetning til flere langtidssyke, tilbake til arbeid. Hovedutfordringen er å hindre at så mange blir syke over lengre tid, og gi de som allerede er langtidssykemeldt muligheten til å komme tilbake.
har du statistikk som viser at langtidsfraværet har økt kraftig, da?
du jobber jo sentralt i a.p, så grunnlaget for (det for mange svært tyngende) presset på syke har du vel oversikt over?
ikke? jeg har ikke registrert at stoltenberg har kommet med noen tall heller, bortsett fra det der kvartalet i 2009.
Søtten: Statistisk sentralbyrå sitter på tallene du etterlyser.
SSB skriver under overskriften Økende andel lange sykefravær: “Samlet viser statistikken at totalt legemeldt fravær som varte under 31 dager i løpet av kvartalet var uendret på 26,8 prosent mellom 3. kvartal 2008 og 3. kvartal 2009, mens fravær som varte gjennom hele kvartalet økte fra 32,1 til 33,5 prosent.”
Altså gjelder det bare langtidsfravær i tredje kvartal 2009. grafen som viser at sykefraværet ikke har økt siden -72 har mange slike fluksuasjoner, og å anta at kurven ikke som før vil synke igjen blir spekulasjoner. Dette står ikke i forhold til utsagn som: “vi har et sykefravær som vokser voldsomt.”
her kan vi se grafen som viser sykefravær fra 2000 til 2009, trykk på førstesida som skriver sjukefraværet øker ikke
Søtten: Poenget er at vi snakker om langtidsfraværet. Når det øker, og vi vet at mange av de langtidssyke aldri kommer tilbake i jobb, da blir det færre mennesker i arbeid. Hvorfor og hvordan noen klarer å kritisere at regjeringen vil forhindre mennesker i å bli langtidssyke, og vil ha folk tilbake i arbeid, klarer ikke jeg å skjønne.
Ingen er ute etter å ta noen, eller gjøre arbeidslivet hardere og mer kynisk. Jens Stoltenberg har garantert at full lønn under sykdom ligger fast. Hvor mange garantier vil dere ha?
Å sørge for at alle får den hjelpen de bør og skal få, det er solidaritet. Å sørge for at alle som vil og kan jobbe har muligheten til det, det er solidaritet. Å sørge for at flest mulig står i arbeid, og å sikre og forbedre velferdsstaten, det er solidaritet.
Hvis noen ønsker å slåss mot at langtidsfraværet skal ned, så får de gjøre det alene. Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen bryr seg for mye om innbyggerne i landet til ikke å gjøre noe med det.
Dette handler om å inkludere de som har falt utenfor, det handler om å forebygge, og det handler om å få folk i arbeid.
ja, jeg har skjønt at vi snakker om langtidsfraværet i 3. kvartal i fjor. mitt poeng er at langtidsfraværet har variert før. det er mulig at uførestatistikken legger på seg litt hver gang det svinger oppover, har ikke sjekka. forøvrig har vi samme uføreprosent som nederland, som er naturlig å sammenligne oss med. 11% i fjor, tror jeg det var.
“Hvorfor og hvordan noen klarer å kritisere at regjeringen vil forhindre mennesker i å bli langtidssyke, og vil ha folk tilbake i arbeid, klarer ikke jeg å skjønne.” skriver du. sykemeldte og uføre vil helst jobbe, og bidra. være i aktivitet, ha et sosialt liv på jobb. Arbeidslinja fungerer antageligvis godt for mange, og det er topp.
However: mange syke føler at virkemidlene regjeringa bruker senker livskvaliteten kraftig….. er alle disse da motvillige latsabber? eller bør man høre på dem, og prøve å bedre systemet for denne gruppa?
Tove Linnea
I ditt innlegg 6. februar har du etter min mening gjort en god oppsummering.
Det er her løsningen til en revidert IA avtale ligger.
Hovedfokus må være på forebygging, tilpasset den enkelte og den enkelte bedrift.
Det betinger en aktiv arbeidsgiver. Jeg har erfaring fra at det nytter ingenting hva tillitsvalgt og verneombud presser på hvis arbeidsgiver er ”lunken”
På papiret kan en bedrift ha et godt internkontrollsystem, IA avtale og arbeidsgiver som i alle sammenhenger (festtaler) sier at HMS er prioritert.
Et eksempel, for noen år siden ble jeg bedt av adm. dir. om å være med ut til en kunde (Statoil) i forbindelsen med tilbud på arbeider. Det hadde vært et møte tidligere som ikke hadde gått så bra. Kunden hadde kommet med en del konkrete spørsmål han hadde problemer med å svare på.
Denne gang sa han stolt, at ”nå kan vi svare detaljert på alt, jeg har med Thor”, hvorpå kunden svarte: ”vi vet at han kan alt innen HMS, det vi ville vite var, hva du kan”
Papirer og systemer er ikke nok, det må engasjement fra ledelsen til. Der dette er til stede er det lite skader og sykefravær. Jeg har ikke dokumentasjon for dette, men observasjon i flere bedrifter.
En bør vurdere om arbeidstilsynet skal få i oppgave å kontrollere bedrifter i større grad enn nå, ikke bare om de har systemer, men også om arbeidsgiver er tilstrekelig kjent med systemet, hvordan det gjennomføres og sine plikter innen arbeidsmiljøloven.
Uten tilstrekkelig kunnskap og medvirkning fra arbeidsgiver er en IA avtale kun et diplom på veggen.
In My Opinion
Another way to reduce sickness in the general population would be to create a much more conducive environment for the practice of so called preventive care and alternative or complementary medicine. My impression is that the majority of health problems as perceived by the individuals concerned are dealt with in this arena, never reaching as far as clinical attention.
Healers, familial support, clergical procedures (the intervention of priests, pundits and the like :-), treating oneself, self-help groups, health and fitness groups and facilities, health food and herbal shops are examples of this as well as gyms, swimming baths and places where one can avail oneself of sauna and massage.
If we look at one of the above mentioned, say massage, we find that amongst other things it:
Musculoskeletal wear and tear which has been mentioned as a big problem, in sickness related absenteeism, which needs attention. If massage were to be made more accessible in terms of price so that long term patients with that problem could afford regular treatment, which they will need if you put them to work, they may have a chance to make it. If it were cheap enough to be affordable to the general public or just people in jobs where musculoskeletal problems are a likely scenario perhaps we could prevent some of it or help them last longer before they succumb.
Swimming baths, gyms and massage are of paramount importance for many with long term illnesses.
Weight training is a fundamental part of any training regardless of what sport one trains for. It’s importance in the development and maintenance of health and fitness cannot be stressed enough. Those who have a psychiatric diagnosis, perhaps not all but certainly those I have come across, have the option of using gym facilities for approx three to four hundred a year in stead of the five to seven thousand one must pay ordinarily. If that possibility or something close to it, were on offer to a wider range of sick people they would have a much greater chance of staying fit enough to work.
Swimming provides the possibility of a “low gravity environment.” This provides relief for people with any sort of problem where the weight of their bodies aggravates that problem. It builds endurance, muscle strength, cardio-vascular fitness and being in water has very positive psychological effects.
Of those who reach as far as the doctor’s office, a large chunk of them are there not for the treatment of a medical reality but rather a sociocultural reality: the problems they experience due to the breakdown in the system. Put another way they go to the doctor with problems that cannot be found to have a biological cause. This group includes those who have a psychological problem with or without attendant somatics. Doctors don’t deal with the social reality. They focus primarily on biological problems in the structure and function of body organs and systems.
If we, for example, suppress the healers or stop the homeopaths from practicing their art the concomitant burden on the health system would increase greatly. If, however, we were to encourage and cultivate some of the alternatives previously mentioned and empower the sick to help themselves instead of tying their hands with rules that seem to have nothing to do with their best interests, I think that the number of people with long term health/fitness problems forced into the official health/social system would be fewer and absence due to sickness would be lower.
Et lite dilemma jeg har. Legen skrev ut ny resept på ny medisin. Den gamle virket ikke helt som den skulle. Den gamle fikk jeg på blå resept. Den nye er det søkt om. NAV har sendt meg svar om behandlingstid. Behandlingen av søknaden vil ta noen måneder. Nå går jeg på AAP. Ny medisin vil få meg frisk raskere. Jeg kan allerede legge ut for denne medisinen, men AAP er såpass lite at det vil gå utover daglig og betaling av andre regninger. Skal jeg likevel legge ut for den nye medisinen eller skal jeg fortsette på den gamle frem til jeg slipper å legge ut for den nye?
Behandling av søknad om refusjon av utlegg tar også noen måneder. Skal jeg gjøre en innsats for å komme raskere tilbake til arbeid når det vil bety arbeidskø hos NAV, eller skal jeg avvente det hele til NAV har behandlet søknaden om ny medisin?
En kjent problemstilling, la meg ta et tilsvarende eksempel:
Alvorlig syk i måneder, (ikke meg) lege på Haukeland skrev ut en type medisin.
Legene i Stavanger forsatte, ikke tilrådelig med annet nå.
Utskrevet fra sykehus, på apotek regning ca kr 2500.-, deretter ca kr. 1900.- pr mnd.
Søknad om blå resept avslått, begrunnelse, forsøk alternativ.
Forsøket tar ca. 6 uker, med nedtrapping og opptrapping.
Har amputert hele venstre ben i hoften, har både fantomsmerter og trykksmerter
Forsøket var mislykket, det ble et smertehelvete.
Ny nedtrapping og opptrapping, får nå blå resept.
Mer smerter.
Rehabilitering til arbeidsfør satt tilbake 2 – 3 mndr.
Er nå på rett spor etter et NAV eksperiment i 3 mndr.
Mitt råd, vent til du har noe konkret, med mindre prisen er overkommelig, du kan få avslag.
Et av poengene med presset på syke for å få folk raskere tilbake til arbeid er at det er hele tiden de syke som får skylden for at de ikke kommer raskt nok tilbake. Av det jeg kan se er det at det i så alt for mange tilfeller er saksbehandlingstid i NAV, dårlig samarbeid mellom statlige etater og en uthuling av den sykes økonomi som forårsaker forsinkelsene. Når er det ekspertpanelene skal klare å trosse regjeringens føringer for uttalelser og komme med de mest virkningsfulle løsningene? Hva kan vi forvente av Bjurstrøms panel av eksperter?
Øistein,
I forhold til brukere, ingenting, de er ikke med og blir ikke hørt i slike fora.
Det er teorien til de lærde som rår.
Resultatet vet vi
Bjørn Tore det har blitt kriminelt og bli syk og eventuelt uføretrygdet nå.Folk skal tvinges tilbake før dem er friske og alle vi som er uføretrygdede skal tvinges i jobb.Det må jo være det som er hensikten når alle vi som har uføretrygd skal miste denne.Regjeringen har jo bestemt at alle vi som har uføretrygd skal miste denne oggå over på midlertidig stønad og den stønaden skal NAV avgjøre om vi skal få beholde vært 1 til 4 år.Fastlegen skal ikke ha lov til og si noe fordi han kjenner meg for godt.Og for hver gang NAV avgjør om vi fortsatt skal beholde den stønaden så skal stønaden bli mindre og mindre.Og så vist det blir formange i mitt årskull skal vi også straffes med og få mindre i trygd.Dem som har barn skal få mindre i stønad.Vi skal skattes som lønnsmotakere og ikke som pensjonister.Og når vi som har uføretrygd skal få alderspensjon så skal den være mindre for oss som har uføretrygd og den skal være mindre enn minstepensjonen er nå.Den som har fått uføretrygd har fått den fordi vi ikke kan jobbe mere.Det er ikke alle som har uføretrygd som kan begynne og jobbe igjen og det skal vi straffes for.Hvordan skal en som ikke greier og stelle sitt eget hjem engang kunne begynne og jobbe.Jeg ser nå for meg at jeg må flytte på gata for huset mitt vill jeg ikke ha råd til og beholde.Jeg vill ikke få nok penger til og betale lån og regninger og ikke kjøpe di medisinene jeg trenger og ikke gå til legen osv osv.Etter som jeg ser det så kommer det forslaget eller vedtaket om at egenandelene skal bli så høye at folk ikke har råd til å gå dit inn her også når vi får mye mindre i intekt har vi ikke råd til å gå til legen.Det er ingen som har bett om å bli syke eller det er ingen som vill være syke.Selv er jeg kronisk syk og har mange kroniske sykdommer.
Jens sier; ingen arbeidstakere skal frykte for å bli syke. Ingen skal føle skam ved å ta imot sykelønn eller trygd.
Om du ser hva vi skadde dykkere fra Nordsjøen har i trygd,etter at vi ble syke,burde du kvikt komme deg i skammekroken ….JEG skammer meg…..
Har dette ikke gått opp for deg ennu,? 24 mann har tatt sine liv,!!! Hvem blir nummer 25,?
Vi vet at ikke penger kan betale for vår helse,men vi ville få et bedre,og lettere liv.
Dette burde du svare oss på.
På ein tidlegare arbeidsplass opplevde eg å høyre nokre ungdommar planleggje ei helg med flatfyll. Etterpå gjekk dei på kontoret og spurde på førehand om kor mange dagar dei hadde att for året med rett til fråvere på eigenmelding. Fyllesykje er ein sjukdom som knapt bør ha rett til full lønsutbetaling, sjølv om mange får det.
Ei bedrift innførte tilstades-bonus for dei som hadde lågt fråvere eller ikkje hadde fråvere, men somme ser raudt når dei høyrer om slike ordningar, og kallar det usolidarisk. Synspunkt, bloggeigar?
Hei Arnar Itland. Det har tatt noen dager før du får svar. Når det gjelder spørsmålet du tar opp så er det misbruk av egenmelding. Å bruke sykemeldings mulighetene vi har på denne måten er trygdemisbruk og skal ikke aksepteres.
Det neste du tar opp er tilstede bonus. Det er bedrifter rundt i landet som har prøvd dette og med hell i forhold til å oppnå reduksjon i fraværet.
Men det er vanskelig å dokumentere at det er en direkte sammenheng mellom bonusen og redusert frravær.
I de bedriftene som tar dette virkemiddelet i bruk så er det et høyt fokus på sykefravær, det har vist seg å ha positiv effekt i bedrifter.
Det følges tettere, ledelsen er synlig og tydelig involvert i arbeidet med å redusere fraværet. Jeg er svært skeptisk til ordninger hvor vi som arbeidstagere får bonus for å stille på jobb. Ikke et entydig svar men dette er heller ikke et entydig problem.
Lønn for utført arbeid er tilstadesbonus, det også. Gjer di plikt og krev din rett, heiter det visst. Svært få ville gå på jobb viss dei ikkje fekk noko att for det. At dei som er stabile bidragsytarar vert sette pris på skadar vel ikkje dei andre, som beheld rettane sine i systemet.
Fysioterapi: Terapeuter med full refusjon fra NAV har fort 2 års ventetid. Det er ingen kontroll med arbeidsmengde. Det er ingen rapportering av pasienter med grunnlag for behandling og bedring. Nye fysioterapeuter har små muligheter til å komme inn under ordningen. Pasienten som skal bli behandlet blir ikke vurdert om behovet for full refusjon utover at man søker og får plass. Etter frikort grense 2 får man kun 100% refusjon når terapeuten er innenfor ordningen.
Ønske: 100% refusjon skal følge pasienten etter godkjennelse av NAV med legeerklæring om behov. Fysioterapeuten skal ha godkjent utdannelse. Krav til fysioterapeutens rapportering; antall pasienter, progresjon pr pasient og pasientenes arbeidsførhet samt pasientens behov for videre oppfølging. Sykemelding følges opp med rapport i fra fysioterapeut.