Elisabeth
Er en langtidssyk er man for mange arbeidsgivere et problem. (ikke alle)
For den sykemeldte er tross alt arbeidsplassen et fast holdepunkt man klamrer seg til, å skifte ser mange på som et nederlag.
Når jeg har sagt dette vet jeg om flere tilfeller der Trygdekontoret har vært behjelpelig med omskolering med meget godt resultat. (Før NAV)
Det er slik det skal være, men det passer ikke for alle. Her spiller ting som alder og skoler inn. Er man 50+ er dette meget vanskelig.
Statoil har jo lagt en lesst for mange arbeidsgivere, er en i slutten av 50 årene er det ut. Blir man syk får en et kjempeproblem.
Dette vil også si at bedrifter satser i liten grad på de som er 49. De har kort fremtid.
Men for all del er løsningen omskolering og dette fungerer for den enkelte er det bra.

Er jeg problemfokusert?
Dessverre nei, jeg er realist, jeg har sett en del av det.
Dette kommer også på sykestatistikken.

Blir heilt utslått av å følge med på denne tråden..! Tror aldri i verden dere kommer til å løse noe som helst med å kverulere og debattere. Gjør noe. Nå.

Har du noen forslag Anne Marie Fimreite?

Min godeste Anne Marie, jeg forstår meget godt at det kan være slitsomt å følge med her.
Ikke alt som blir skrevet er i tråd med det Jens la opp til, men veldig mye er.
Analyserer en det som er skrevet her og på et par beslektede blogger vil en se at vi har et meget sammensatt problem som ikke kan løses med lettvinte løsninger.
På samme tid ligger løsningen i det som er skrevet.
Vi som skriver har våre meninger og meningers mot og vi lærer under veis.
Det er å håpe at Jens & co også lærer.

Thor Steinar Rodhe. Det du nå gjør,benekter og retter pekefingeren mot budbringeren, er en debatteknikk jeg finner usmakelig. Det at du i dine 44 år i arbeidslivet, kun kjenner to personer som som har vært sykemeldte på grunn av alkohol, forteller mer om glansbildet enn realitetene. Jeg har selv vært i arbeidslivet i like mange år. Mitt eget og mine kollegers mandagsfraværtider dreide seg om mer enn et par ganger. I noen år var jeg heltids fagforeningleder, medlem og rullerende leder av Bedriftens Akanutvalg, samtidig som jeg selv slet med alkoholproblemer. Det jeg ble mest kjent og respektert for i disse årene, var at jeg var flink til å redde jobb og ekteskap til arbeidskamerater som “koste seg” noen dager lenger enn det som ble akseptert.
I mer enn 18 år har jeg som journalist med rusproblematikk som spesialfelt, sett det meste. I like mange år har jeg forelest for politi, tollere, ledere og mellomledere i store og mellomstore bedrifter om nettopp rusproblemer på arbeidsplassen. Og tro meg. Dette er et stort problem!
Akan beregner at bortimot 30% av bedriftenes personalutgifter skyldes ansattes alkoholbruk på arbeidstiden. Som journalist laget jeg noen saker på dette i 2005 og 2006, blant annet på det som da var Falconbridge i Kristiansand, og et intervju med personalansvarlig på Stortinget. Begge disse arbeidsplassene kom likt ut i forhold til ansatte når det gjaldt sykefravær, og begge stemte godt overens med Akans beregningsnøkkel når det gjald kostnader. Da jeg i 2006 presenterte den svenske samfunnsforskeren, Marianne Upmarks undersøkelser for norske politikere, svarte de unisont, deriblant Erna Solberg, at dette umulig kunne stemme overens med norske forhold. Like etter kom imidlertid rogalandsforskning, og deretter Rokkanutvalget med tall som viste at det var nettopp det det gjorde.
Dess mer dette benektes, spesielt på måter du her gjør det på, dess større blir problemet.Ta utgangspunkt i at talle stemmer, enten du liker det eller ikke. Sannsynligheten for at de gjør det er stor. Ingen, heller ikke slike som meg har noe ønske om å normalisere misbruket av alkohol ved å kunstig øke gruppen som misbruker.

Jeg er enig med Thor Steinar Rohde i at problemet er sammensatt. Går det an å splitte det opp?

Kanskje analysen kan starte med holdbarheten av denne påstanden?

"Problemet kan deles i to hovedområder:

1.Økonomiproblemet: Det som i disse dager betegnes som et nullsumspill fra NHO-siden. Altså hvordan utgiftene skal fordeles. Økonomitenkingen, som ligger bak dagens debatt og forhandlingen mellom partene er vel: Hvordan unngå at jeg pengeproblemer når jeg blir syk og gammel? Hvordan sikre at min bedrift overlever i konkurransen? Hvordan unngå at jeg må betale mer skatt?

2.Terapiproblemet: Hva er det som hjelper. Hvordan få et bedre arbeidsmiljø? Hvordan unngå passivitet, tap av yrkestilknytning, utstøtning, isolasjon og depresjoner? Noen arbeidsplasser har fått ekstra lavt sykefravær, noen har ekstra høyt. Hva kan disse arbeidsplassene lære oss? Psykiatrien har flere «skoler», gamle og nye, hvilke er best?"

Er dette en fruktbar oppdeling?

Oddmund, går du ut i offentlig debatt, må du forvente at det er noen som har motforestillinger, når det kommer påstander som nå:

” Akan beregner at bortimot 30% av bedriftenes personalutgifter skyldes ansattes alkoholbruk på arbeidstiden”

Jeg ikke kjenner noen bedrifter som har noe i nærheten av dette og jeg kjenner mange, da er svaret et av to:

Enten må det være bedrifter som har langt mer enn 30% for å få dette snittet
Eller så er tallet feil.

For all del, jeg er klar over at alkoholforbruk er et problem for enkelte, men størrelsen på problemet er jeg uenig i.
Vi vil nok aldri bli enige om dette og jeg akter ikke å gå inn i en alkoholdebatt.
Det er sykefravær og forebyggende arbeid som opptar meg.

Beregningsnøkkelen som blir brukt skal være 28 %, den tatt ut fra internasjonale beregninger. Vi snakker ikke om alkoholproblem for enkelte. Som du ser av reportasjen i VL, er det ikke “misbrukerne”, de med diagnostiserte problemer som koster vekk, men èndagskofterne. De som normalfyller seg i helgene.
Ellers er det jo lettvint å bruke hersketeknikker mot ca-tall. Din argumentasjon “jeg kjenner mange”, er da ikke mer konkret.
Dette er ikke ment som en alkoholdebatt, men en debatt om sykefravær, og alkoholbruk er en veldig stor del av denne debatten, enten du liker det eller ikke.

Jeg blir litt provosert over hvordan enkelte reagerer på hva alkoholen gjør i forhold til sykefraværet. Med en gang noen tar opp dette problemet (i alle debatter) så skal “avholdsfolket” tas.

Jeg er enig med Oddmund i at man ikke kan utelate alkoholforbruk i sykefraværsdebatten.

At noen ikke vet om flere enn noen få personer som kan ha hatt fravær på arbeidsplassen ved noen få anledninger, betyr ikke at det ikke forekommer. Det er ingen som er overforbruker av alkohol som skilter med dette. De skjuler forbruket og bruker egenmeldinger som andre. Det er ingen som melder seg syk og sier det er fordi de har drukket for mye. I kjølevannet av dette overforbruket kommer følgesykdommer. Både for misbruker og de i nærmeste familie. Har aldri hørt at en lege har skrevet ut sykemelding med misbruk av alkohol som årsak. Det blir registrert som annen sykdom, gjerne psykisk årsaker.

Vi hører også i disse dager om økende alkoholforbruk blant unge. Hva vil skje når disse kommer ut i arbeidslivet?

Vil bare understreke at jeg ikke er avholdsmenneske, men har sett hva alkoholen gjør med folk, både de som misbruker og de som er nær familie til disse. Og er IKKE overasket over de høye tallene som kommer fram.

In my opinion, if we want to reduce the number of people on sick leave we have to either reduce the number of people who are sick or counter the effects of their problem. The only way we can do that properly is to come to grips with the physical or psychological conditions and their causes. That also includes drug abuse Since there are many facets to this e.g. alcoholism due to genetic or psychological causes or heroine junkies who got started on the stuff because they had a physical injury/condition or heroine junkies and alcoholics who were emotionally damaged as children and use the substances to soothe emotional pain. The approach to the treatment of each of these groups must suit the specific situation.

What could we do?

I suggest that in appropriate cases damage control could be applied

Cannabis is known to help alcoholics kick alcohol. One would be substituting one drug for another but it would have a considerable harm reducing effect. Under the supervision of a doctor I see no difference between having that prescribed and any other psychopharma except that cannabis is a lot less toxic and damaging than many, a lot less poisonous and harmful than alcohol and will generally reduce damage in and around that person’s life.

There are many categories of alcohol misuse and I doubt that there is any silver bullet that will work for all people in all situations. If, however, the authorities were to allow the medicinal use of cannabis by alcoholics as another tool in their struggle with their sickness, in the cases where it helps, it would reduce related sick leave. It would cut the cost of various long, drawn out and expensive treatment systems which seem to me to be closer to cults/religions than cures.

Prescribing methadone to help junkies break free from heroine is another example of substitution which would give a lot of people their lives back and reduce expense to society both in terms of public help and reduction in crime, as well as make it possible for the person to find a way back to a meaningful and taxable existence.

Victor
Hi, I think you are partly right with your opinion that it could be the dependency of drugs and alcohol which trigger the person to be sick , lazy and tired , being arrogant as well, this is the manifistation of a drug and alcohol dependency. But this will not be applicable to everybody. I could suggest that maybe it will be smart to do a random drug testing and alcohol testing as well to all employees and if found out, that dependent user has to be reprimanded. A policy must be made that if one has to work, he /she should be drug free or alcohol free while working. It will be a threat to the working place and at the same time to his job and colleagues as well.

On the other hand, illnesses that come and go of which is common here in the land is due to the climate, the coldness. If one has to monitor the seasonal sickness , I think its rampant during winter time, many will be sick due to the cold weather. Our bodys immune system must be high otherwise one will easily be sick. We have so many vitamens which is good for the body , like the berries as antioxidants, the omega 3.

Another problem we encountered why some are sick is , it can be due to hormonal imbalance and There will be a tendency that one feels weakness, fatigue especially to those who are in the adolescence stage of life, those also in the stage of menopausal, employees who are on this level may have a thorough check up with their body, especially, this what we call the thyroid panel test. This disease is rampant to those who are in the age 45 and above. Doctors cannot even detect on these symptoms but it could help if you will suggest to the doctor that you will have a thyroid panel test. Signs and symptoms of hypothyroidism are fatigue, tingling sensations of upper and lower extremeties, you will become fat. Its a really terrible disease that anyone cannot detect that she has this illness. I think it will be best also , in order to avoid sykefravær, there should be an obligatory thorough physical examination to be done by all employees twice a year.

Talking back again to your previous topic on drug/alcohol dependency of a certain employee. Actually, it is prohibited to everybody who are working in construction, health sectors, office- to be a drug user or an alcohol dependent. It can be grounds for termination of duties. This is a very serious case and can be detrimental to everybody around him, to the society and as well as to the government.

For å bli fravær lenge må ha en årsak. Hvis den årsaken kunne bli på grunn av sykdom den kan bli oppdaget med generell undersøkelse. Hvis årsaken er økonomi, jeg synes det at det kan bli NAV som kan løsne det. Hvis det blir noe problemer i familie det kan bli en psykolog som kan hjelpe med det. Det er veldig viktig også til å besøke hver familie for å ta noe intervju for å få vite om aktuell situasjon man har. Å bry seg med hverandre er kjempeviktig.

På arbeidsplassen, dette må også bli tatt alvorlig. Arbeidsleder som mangler kunnskap om hvordan å behandle arbeidstaker som ønsker seg å komme tilbake på jobben, istedenfor å velkomme, arbeidstakeren var mobbet. Lederen er så stolt at hun har makt til å behandle folk på den måten. Er det riktig? Den lederen må bli innkallt sammen med arbeidstakeren og tillitsvalgt fra arbeidstilsynet som er neutral. Ellers, mange blir affektert på plassen. Noen tillitsvalgt i kommunen er ikke alltid på siden av den som er ofret. Et tillitsvalgt må bli neutral eller må fungere som tillitsvalgt. Vi har betalt månedlig og kan ikke få hjelp fra organisasjonen, er ikke bra. Vi skal bare slutte for å bli medlem. Igjen, jeg banker at arbeidstilsynet skulle undersøke arbeidsplassene. Det er mange arbeidstakerne som er utsatt av vold på arbeidsplass men kan ikke si eller klage på grunn av frykt for å bli mobbet eller merket dårlig av lederen. Hvis man kan analysere situasjonen, den arbeidstakeren har muligheten til å sykemelde seg. Arbeidstilsynet skal gjøre noe løsning om dette. Nye reglene som kommer og kommer uten action er håpløs. Arbeidstilsynet må gjøre sin oppgave nå. Ta alt alvorlig.

Hei
Jeg ser at innleggene tar opp mange svært ulike temaer når det gjelder sykefravær, arbeidsmiljø og folkehelse.
Det tror jeg er et helt riktig bilde av de utfordringene som vi skal jobbe med. Det er mange ulike årsaker til at ansatte ikke klarer å stå i jobbene sine og det er mange ulike årsaker til at sykefraværet svinger.
IA avtalen skal gi arbeidsgivere og arbeidstagere verktøy som kan bdra til at flere blir stående i jobben.
Vertøyene må være fleksible. De ulike arbeidsplassene vil ha ulike utfordringer i forhold til hva som må gjøres, for å bida til bedre arbeidsmiljø og muligheter for tilrettelegging av arbeidsoppgaver.
Fellestrekket for alle de ulike innspillene handler om at fravær og arbeidsmiljø må bli jobbet systematisk med av lederene og de ansatte.
I de fleste bedriftene som kan vise til gode resultat er fellesnevneren at man jobber systmatisk med dette og at man prioriterer dette fra begge parter sin side.
Blandt forslagene som ekspertutvalget har prioritert er tettere dialog mellom ansatt, bedrift og helsevesenet.
Hva tenker dere er viktige faktorer for at dette skal fungere i praksis?

Debatten blir kanskje feil i det øyeblikket man tenker at man skal “luke ut” sykefravær, og kommer på rett spor når man tenker på å “flette inn” de som ikke klarer å jobbe full tid, eller kan yte helt på samme måte som “normalen”?

Er fokuset rett her?

Etter min mening bør vi være på jakt etter årsaken til disse sykefravær.
Det er et kjent faktum at sykdommer kan forebygges på mange måter.
Kanske vi bør begynne der.
De fleste sykdommer er laget av stress og kan lett forebygges med riktig tankegang.
Gjennom motivasjon og utdanning er det mulig å redusere sykefravær og øke produktiviteten samtidig.
Er det ikke det alle prøver å gjøre?
Dette er bare et spørsmål om hvordan du ønsker å se ting.
Fra den possitive siden eller negative.
Dette er min mening, og jeg vet at jeg er 100% rett.

Svært enig med Asgeir

Det går parallelle blogger nå. Jeg har skrevet noe om dette her:

http://arbeid.mittarbeiderparti.no/-/bulletin/show/538931_avtale-for-lavere-sykefravaer#comment-1583628

Tove Linnea Brandvik wrote:

“Blandt forslagene som ekspertutvalget har prioritert er tettere dialog mellom ansatt, bedrift og helsevesenet.
Hva tenker dere er viktige faktorer for at dette skal fungere i praksis?”

One important factor is clear understanding on all sides. To achieve that I think it is important to perceive the differences between the various points of view and use them as guidelines for the interaction between the parties concerned. The employer’s perception of things is not mentioned but I don’t think that’s a mystery to anyone.

In my opinion:

Medical reality

Doctors tend to see the situation in terms of something that has gone wrong physically in a biological machine. Somewhere the system has somehow broken down and the medical approach is focused on repairing the fault. Some in this forum may have heard or heard of, medical personnel referring to a patient as e.g. the liver in bed 4.

Social Reality

The patient’s perspective will be entirely different. The primary perception of the problem will be rooted in the experience of the everyday difficulties the medical problem brings into that person’s life: – suffers discomfort/pain – is unable to function the same way as before socially, at work and in personal relationships.

Cultural reality

The doctor’s perception of the problem is built on a scientific matrix: chemistry, biology, anatomy, physiology etc.. The vast majority of patients have an illness related cosmology that is not based on that. Depending on education, personal leaning and ethnicity, the way they explain what is happening to them and why may be vastly different to the doctor’s view. The patient’s cosmology can be incomplete or self contradictory or colored by misunderstanding of the medical view. Be that as it may the patient will still have a cosmology and it will be directing that person’s interpretations and actions.

Make sure that all parties understand one another properly. If they don’t they, (patient included), risk placing upon that patient expectations that will not be fulfilled either due to lack of ability or lack of will.

Hmmmmm……. “vi har et sykefravær som vokser voldsomt” skriver du, Jens.Hvorfor skriver da s.s.b: Selv om sykefraværet har vokst klart fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009, viser tallene at det ikke har vært store endringer siden 2000." Forøvrig har sykefraværet ligget temmelig stabilt siden 1972, med unntak av en dropp i -93.
Sykefraværet økte med 0.8% i tredje kvartal 2009, 37% av dette skyldtes svineinfluensa. “midlertidige fluksuasjoner”, er det ikke det det heter?

Takk for komplimentene!

Jeg er glad for å vite at det er folk ute i selve samtalen som deler mitt synspunkt.

Livet er en balanse. En balanse mellom sinn, kropp og sjel.
Mangel på balanse er årsaken for de fleste sykdommer.
Selv om det kan være en sannhet i alle disse tallene, rapporter og statistikk, kan vi ikke glemme at bak disse er mennesker.
Å krangle om dette problemet, synligvis som det er, ikke løser det.
Kannske vi burde ta et skritt tilbake og få et godt syn over hva som skjer.
Det kan være et godt tidspunkt å vurdere alternativene vi har.
Jeg tror en ny tilnærming bør vurderes her.
Kan vi få tilbake balansen til folks sinn?
Jeg vet for vist at et nytt program som fokuserer på sykefravær kan gjøres, og operert for en brøkdel av prisen det eksisterende systemet gjør, og som en bivirkning andre positive ting vil følge, for eksempel increaset produktivitet (som Jens Stoltenberg viser i sin skrifter ovenfor).
Dette er min mening, og jeg vet at jeg er 100% rett.

Søtten: Svineinfluensaen har kun virket inn på kortidsfraværet. Kortidsfraværet i seg selv er ikke så interessant, da det ikke på langt nær koster like mye som langtidsfraværet. De som er borte noen få dager kommer jo også, i motsetning til flere langtidssyke, tilbake til arbeid. Hovedutfordringen er å hindre at så mange blir syke over lengre tid, og gi de som allerede er langtidssykemeldt muligheten til å komme tilbake.

har du statistikk som viser at langtidsfraværet har økt kraftig, da?

du jobber jo sentralt i a.p, så grunnlaget for (det for mange svært tyngende) presset på syke har du vel oversikt over?

ikke? jeg har ikke registrert at stoltenberg har kommet med noen tall heller, bortsett fra det der kvartalet i 2009.

Søtten: Statistisk sentralbyrå sitter på tallene du etterlyser.

SSB skriver under overskriften Økende andel lange sykefravær: “Samlet viser statistikken at totalt legemeldt fravær som varte under 31 dager i løpet av kvartalet var uendret på 26,8 prosent mellom 3. kvartal 2008 og 3. kvartal 2009, mens fravær som varte gjennom hele kvartalet økte fra 32,1 til 33,5 prosent.”

Altså gjelder det bare langtidsfravær i tredje kvartal 2009. grafen som viser at sykefraværet ikke har økt siden -72 har mange slike fluksuasjoner, og å anta at kurven ikke som før vil synke igjen blir spekulasjoner. Dette står ikke i forhold til utsagn som: “vi har et sykefravær som vokser voldsomt.”

her kan vi se grafen som viser sykefravær fra 2000 til 2009, trykk på førstesida som skriver sjukefraværet øker ikke

Søtten: Poenget er at vi snakker om langtidsfraværet. Når det øker, og vi vet at mange av de langtidssyke aldri kommer tilbake i jobb, da blir det færre mennesker i arbeid. Hvorfor og hvordan noen klarer å kritisere at regjeringen vil forhindre mennesker i å bli langtidssyke, og vil ha folk tilbake i arbeid, klarer ikke jeg å skjønne.

Ingen er ute etter å ta noen, eller gjøre arbeidslivet hardere og mer kynisk. Jens Stoltenberg har garantert at full lønn under sykdom ligger fast. Hvor mange garantier vil dere ha?

Å sørge for at alle får den hjelpen de bør og skal få, det er solidaritet. Å sørge for at alle som vil og kan jobbe har muligheten til det, det er solidaritet. Å sørge for at flest mulig står i arbeid, og å sikre og forbedre velferdsstaten, det er solidaritet.

Hvis noen ønsker å slåss mot at langtidsfraværet skal ned, så får de gjøre det alene. Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen bryr seg for mye om innbyggerne i landet til ikke å gjøre noe med det.

Dette handler om å inkludere de som har falt utenfor, det handler om å forebygge, og det handler om å få folk i arbeid.

ja, jeg har skjønt at vi snakker om langtidsfraværet i 3. kvartal i fjor. mitt poeng er at langtidsfraværet har variert før. det er mulig at uførestatistikken legger på seg litt hver gang det svinger oppover, har ikke sjekka. forøvrig har vi samme uføreprosent som nederland, som er naturlig å sammenligne oss med. 11% i fjor, tror jeg det var.

“Hvorfor og hvordan noen klarer å kritisere at regjeringen vil forhindre mennesker i å bli langtidssyke, og vil ha folk tilbake i arbeid, klarer ikke jeg å skjønne.” skriver du. sykemeldte og uføre vil helst jobbe, og bidra. være i aktivitet, ha et sosialt liv på jobb. Arbeidslinja fungerer antageligvis godt for mange, og det er topp.
However: mange syke føler at virkemidlene regjeringa bruker senker livskvaliteten kraftig….. er alle disse da motvillige latsabber? eller bør man høre på dem, og prøve å bedre systemet for denne gruppa?

Tove Linnea
I ditt innlegg 6. februar har du etter min mening gjort en god oppsummering.
Det er her løsningen til en revidert IA avtale ligger.
Hovedfokus må være på forebygging, tilpasset den enkelte og den enkelte bedrift.
Det betinger en aktiv arbeidsgiver. Jeg har erfaring fra at det nytter ingenting hva tillitsvalgt og verneombud presser på hvis arbeidsgiver er ”lunken”
På papiret kan en bedrift ha et godt internkontrollsystem, IA avtale og arbeidsgiver som i alle sammenhenger (festtaler) sier at HMS er prioritert.
Et eksempel, for noen år siden ble jeg bedt av adm. dir. om å være med ut til en kunde (Statoil) i forbindelsen med tilbud på arbeider. Det hadde vært et møte tidligere som ikke hadde gått så bra. Kunden hadde kommet med en del konkrete spørsmål han hadde problemer med å svare på.
Denne gang sa han stolt, at ”nå kan vi svare detaljert på alt, jeg har med Thor”, hvorpå kunden svarte: ”vi vet at han kan alt innen HMS, det vi ville vite var, hva du kan”
Papirer og systemer er ikke nok, det må engasjement fra ledelsen til. Der dette er til stede er det lite skader og sykefravær. Jeg har ikke dokumentasjon for dette, men observasjon i flere bedrifter.

En bør vurdere om arbeidstilsynet skal få i oppgave å kontrollere bedrifter i større grad enn nå, ikke bare om de har systemer, men også om arbeidsgiver er tilstrekelig kjent med systemet, hvordan det gjennomføres og sine plikter innen arbeidsmiljøloven.
Uten tilstrekkelig kunnskap og medvirkning fra arbeidsgiver er en IA avtale kun et diplom på veggen.

In My Opinion

Another way to reduce sickness in the general population would be to create a much more conducive environment for the practice of so called preventive care and alternative or complementary medicine. My impression is that the majority of health problems as perceived by the individuals concerned are dealt with in this arena, never reaching as far as clinical attention.

Healers, familial support, clergical procedures (the intervention of priests, pundits and the like :-), treating oneself, self-help groups, health and fitness groups and facilities, health food and herbal shops are examples of this as well as gyms, swimming baths and places where one can avail oneself of sauna and massage.

If we look at one of the above mentioned, say massage, we find that amongst other things it:

• Treats musculoskeletal problems
• Helps relieve stress and aids relaxation
• Helps relieve muscle tension and stiffness
• Provides greater joint flexibility and range of motion
• Improves circulation of blood and movement of lymph fluids
• Reduces blood pressure
• Helps relieve tension-related headaches and effects of eye-strain
• Strengthens the immune system
• Helps Rehabilitation post operative
• Helps Rehabilitation after injury

Musculoskeletal wear and tear which has been mentioned as a big problem, in sickness related absenteeism, which needs attention. If massage were to be made more accessible in terms of price so that long term patients with that problem could afford regular treatment, which they will need if you put them to work, they may have a chance to make it. If it were cheap enough to be affordable to the general public or just people in jobs where musculoskeletal problems are a likely scenario perhaps we could prevent some of it or help them last longer before they succumb.

Swimming baths, gyms and massage are of paramount importance for many with long term illnesses.

Weight training is a fundamental part of any training regardless of what sport one trains for. It’s importance in the development and maintenance of health and fitness cannot be stressed enough. Those who have a psychiatric diagnosis, perhaps not all but certainly those I have come across, have the option of using gym facilities for approx three to four hundred a year in stead of the five to seven thousand one must pay ordinarily. If that possibility or something close to it, were on offer to a wider range of sick people they would have a much greater chance of staying fit enough to work.

Swimming provides the possibility of a “low gravity environment.” This provides relief for people with any sort of problem where the weight of their bodies aggravates that problem. It builds endurance, muscle strength, cardio-vascular fitness and being in water has very positive psychological effects.

Of those who reach as far as the doctor’s office, a large chunk of them are there not for the treatment of a medical reality but rather a sociocultural reality: the problems they experience due to the breakdown in the system. Put another way they go to the doctor with problems that cannot be found to have a biological cause. This group includes those who have a psychological problem with or without attendant somatics. Doctors don’t deal with the social reality. They focus primarily on biological problems in the structure and function of body organs and systems.

If we, for example, suppress the healers or stop the homeopaths from practicing their art the concomitant burden on the health system would increase greatly. If, however, we were to encourage and cultivate some of the alternatives previously mentioned and empower the sick to help themselves instead of tying their hands with rules that seem to have nothing to do with their best interests, I think that the number of people with long term health/fitness problems forced into the official health/social system would be fewer and absence due to sickness would be lower.