Hei Jens!

Her har du et innspill fra en høyremann, gründer og næringslivsleder. Han argumenterer svært godt mot karensdager. Verdt å lytte til.

La meg for egen regning legge til at IA-avtalens begrensede suksess antakelig først og fremst kan forklares med at alt for mange virksomheter har nøyet seg med å signere avtalen, mens alt for få bruker den og/eller følger den opp,

Lykke til!

Lang ventetid hos NAV og Hjelpemiddelsentralen bidrar til at folk kommer for sent tilbake i jobb – eller ikke i det hele tatt. Sykmeldte med diagnose må sammen med arbeidsgiver gjøre alt for stor del av jobben med å sikre hjelpemidler som kan få folk inn i arbeid igjen, pga treghet i systemet hos NAV og Hjelpemiddelsentralen.

Litt underlig omvei for å redusere arbeidsgiveravgiften.

Kanskje er det best å akseptere at en gruppe av befolkningen, har pådratt seg belastningsskader som følge av hardt arbeidspress Min erfaring henspeiles til 80 årene, hvor kvinnene var på full fart ut i arbeidslivet, samtidig som det KUN var 12 ukers svangerskapspermisjon og ingenting før fødsel. Ei heller ble redusert arbeidstid satt pris på av arbeidsgiver – her tenker jeg på det private næringslivet. Hvordan det var i det offentlige, har jeg ikke kjennskap til. La de som har slitet seg ut få gå i fred og gi de en levelig økonomisk hverdag. Sats ressursene på de som reddes kan.

For det første bør NAV gjøres mer brukervennlig. Det er for lang ventetid og mye rot. Vil tro at mange av de som er langtidsykemeldte, jobber innen helse og omsorg. Der trengs det flere hender og hjelpemidler. Tunge løft og underbemanning gjør at folk blir, psykisk og fysisk utslitte. Gjøre disse kvinnedominerte yrkene mer attraktive. Et lønnsløft er vel på høy tid. Hadde dette skjedd, hadde yrket blitt mer attraktivt for menn også.

Sikkert mye en kunne sagt i denne saken, men skal nøye meg med en ting i første omgang. Jeg skada meg i jobb i 1999 og i den forbindelse har jeg nå i 10 år gått igjennom et apparat jeg ikke unner noen å gå igjennom. Men nok om det, for å få folk fortere ut i jobb igjen, så må det offentlige bli flinkere til å tilrettelegge så det går fortere å få behandling. Jeg skada en fot i jobb og gikk med det så lenge at det går utover ryggen (skjevbelastning). Etter noen år måtte jeg kaste inn håndkleet og søke om å komme til MR for å se hva som feilte både fot og rygg. Ble søkt inn på et sykehus og etter lang tid, for det er lang ventetid på MR, så kunne jeg komme å ta bilde, men det viser seg at jeg fikk ikke ta bilde av foten og ryggen samme dag, for det gikk ikke fikk jeg beskjed om.
Ok, jeg innfant meg med dette og venta ytterligere flere mnd. og fikk beskjed at jeg kunne få tatt MR bilde på et annet sykehus av foten. Det sykehuset ligger vegg i vegg med det andre sykehuset jeg skulle til MR for ryggen, for det viser seg at det sykehuset som jeg skulle ta MR av foten ikke hadde stor nok MR maskin til å ta bilde av ryggen. Så ja tilslutt fikk jeg bilde av både rygg og fot, etter ja jeg tror det gikk 6 mnd. Dette skyldes at det ikke finnes retningslinjer for sykehusene til å få fortgang i dette med å få folk ut i jobb igjen fort nok.
Dette er en grunn til at det blir så mange langtidssykmeldte her i landet. Og ikke minst at det skulle vært mye strengere regler for å ta MR bilde i forhold til vanlig røntgen. Det har blitt slik at det har liksom blitt en mote at alle skal ta MR bare det er brudd i en finger, som vises like godt ved vanlig røntgen. Jeg ble fortalt av lege at alle nå vil og skal ta MR derfor så lang ventetid.
Er nok mye annet jeg også kunne bidratt med, men jeg sitter nå her , ryggoperert for 2. gang i år og går fremdeles på sterke smertestillende medisiner for at dagen i hele tatt er verd å leve.
Håper dette kan være et lite bidrag til ditt arbeid videre med hva som skal skje.
Skulle det være noen spørsmål, er det bare å ta kontakt, så skal jeg prøve å bidra med det jeg kan etter 10 år i systemet, som jeg kaller det.

Mvh.

Odd R. Kristiansen

Et tiltak: Få ned ventelistene hos spesialister. Vet at det på Gjøvik spesialsenter er 1 års ventetid hos øyelege. Og dette er nok ikke eneste eksempel. Ett annet: La leger, sykepleiere og annet fagpersonell ved sykehusene gjøre det de er ansatt til. Det frigjør slik at det blir mer ledige hender blant legene. Ansett også flere folk i sykehusene, institusjoner, o.l. slik at de som jobber der idag ikke arbeider “livet” av seg og blir syke.Da kan pengene til sykelønn for disse arbeidstakerne omfordeles og lønne flere ansatte.

Jeg har et inntrykk av at mange sykemeldinger egentlig ikke gjelder arbeidstakere som er syke, men konflikter som har oppstått på arbeidsplassen og ført til at arbeidstakeren sykmelder seg. Jeg synes det er helt rimelig at både arbeidsgiver og -taker skal kunne ta en timeout på denne måten, men sykmelding er ikke riktig vei å gå – selv om man strengt tatt kan argumentere for at situasjonen som har oppstått har gjort arbeidstakeren ute av stand til å jobbe.

Samtidig gjør denne situasjonen at situasjonen blir veldig uoversiktlig, dette er ikke egentlig sykdom. Det er heller neppe riktig at fellesskapet skal betale for konflikter på de enkelte arbeidsplassene.

Hva med å etablere en ordning for dette, en slags timeout, der man fort kommer i gang med å kartlegge:

• er det mulig/sannsynlig at konflikten kan løses; i tilfelle hvordan?
• hvis konflikten ikke kan løses bør man raskest mulig komme i dialog med arbeidstakeren om hvordan hun kan komme seg videre (hvis det ikke gjelder åpenbare brudd på avtaler)
• hvis konflikten kan løses bør man sette konkrete mål for når og hvordan, kan godt tenke meg NAV kan være en fornuftig tredjepart i denne situasjonen

Så bra at dere skal sette et fokus på dette nå! Håper dere samtidig vil se på sykefravær hos studenter. Jeg har noen forslag som er mer i gaten forebygging:

Først og fremst oppmuntre befolkningen til å mosjonere, ha et balansert kosthold med mye frukt og grønt,
lite fett, salt og sukker. Man bør også unngå røyking, holde blodtrykket nede og
lære seg måter å håndtere stressfaktorer på. Det er ikke bare nok å ha kunnskapen om hvor viktig det
er med sunn livsstil, vi trenger også kunnskapen om hva vi konkret kan gjøre for
å opprettholde en sunn livsstil. For å gjøre det lettere å forbedre helsevanene
kan det lønne seg å komme med noen enkle og lett forståelige tiltak. For
eksempel slik som LHL hadde for noen år siden: gå 10 000 skritt om dagen. Dette
er tiltak som er lett og konkret å forholde seg til, i stede for å komme med
generelle formaninger som “Gå mer”. Å ha konkrete mål å forholde seg til, gir en
mestringsfølelse når en har oppnådd det, og dermed blir det morsommere. Bare sånn i en bisetning, synes jeg det vil være viktig å konkretisere WHO sin helseerklæring. Man kan gå i dybden på hva gode helsevaner og sunn livsstil konkret innebærer. Fokusere på hvilke tanker en har om seg selv og
oppmuntre hver enkelt til å jobbe med eget selvbilde, lære seg om stressmestrings -og avslapningsteknikker, samt tilrettelegge slik at arbeidstakeren får en økt følelse av kontroll, involvering og utfordring.

Ved å fokusere på helsevanene til befolkningen generelt, mener jeg man får friskere og sunnere arbeidstakere (og studenter) som får lavere sykefravær.

Som einmannsfirma – med eige org.nr – er eg fortsatt i live – også økonomisk …. med 16 dagar karantrene ..og deretter 65% av lønn….

- Ytterligere forsterking av arbeidstageres rettigheter
- Større krav til ledere
- Strenge sanksjoneringsmuligheter mot ledere som gjør overtramp
- Mer informasjon til arbeidstagere om hvilke rettigheter som faktisk finnes

Tilpass forsvarets lederutdanning til virkeligheten

Selv har jeg nå gått arbeidsledig siden januar. Dette kunne i grunnen vært klassifisert som sykefravær. Etter en intens kampanje med mobbing, trakassering og beviste forsøk på utfrysing fra Varehussjefen, ble jeg til slutt sagt opp på bakgrunn av rasjonalisering…

Jeg synes i utgangspunktet at det er bra at man tar tak i utfordringen med et alt for stort sykefravær. Større ansvar til arbeidsgivere kan gi virkning, hvis det kombineres i et budsjettmessig nullspill. Dette bør i tilfelle kombineres med individuelle ordninger for kronisk syke og andre med mindre arbeidskapasitet, slik at disse gruppene ikke blir skjøvet ut av arbeidsmarkedet.

Så tror jeg at vi før eller siden også må kunne vurdere innføring av karensdag(er). Ordningen ble avviklet i Norge i 1978, men den praktiseres fortsatt i de fleste land vi kan sammenligne oss med. I Sverige har de f eks én karensdag. En måte å introdusere dette følsomme temaet for arbeidstakerorganisasjonene på, er å kombinere tiltaket med en generell lønnskompensasjon.

Tilrettelegging på arbeidsplassen er naturligvis et viktig element for å få folk tilbake i arbeid. Jeg savner imidlertid fokus på behandlings- og rehabiliteringstilbud, og jeg lurer på om man har sett på om man kan øke andelen behandlere med trygderefusjon. Det hadde kanskje også vært nyttig å utvide behandlingstilbudet med andre behandlere enn fysioterapeuter og psykologer. Mange som sliter med kroniske smerter, muskel- og skjelettlidelser, stresslidelser m.m. har nytte av f.eks. kiropraktikk, massasje, osteopati, gestaltterapi, akupunktur, o.s.v. De færreste har økonomi til å betale dette selv, spesielt om man har vært langtidssykmeldt.

Funksjonsevnen for mange kroniker kan økes betraktelig med adekvat behandling, men dette krever et mer omfattende tilbud enn å lære noen øvelser hos en fysioterapeut.

Det vil hjelpe at ein får effektivisert og auka kapasiteten i dei spesialiserte tenestene. Mange langtidsjukmelde vert dårlegare medan ein venter på vurdering og behandling.
Eg vil tru at dette gjer til at mange vert uføretrygda grunna i at ein må vente lenge før noko vert gjort om det skjer noko i heile teke.

En må ta problemet i selve roten Stoltenberg. En må lage lover og regler for hvordan Leger sykemelder folk og hvor lenge. Pr idag leger ingen mulighet enn å høre på pasienten uansett hva han/hun sier…problemet må løses ved å lage lover og regler rundt dette…jeg vet ikke helt hvordan det skal gjøres men problemet vil bli løst….

Gå av regjering! Det er mange som lider av Deres politikk, da blir nok sykefravære mindre.:)

En viktig ting er at folk som er syke er syke!!Skal en ha ned sykefraværet må en jo få folk til å bli friske!!! Jeg tror at dagens arbeidsituasjon med økende arbeidspress og strenge krav gjør at mange blir utslitt og ikke klarer sine arbeidsoppgaver tilfredstillende.Mange bedrifter baserer sin virksomhet med mye overtid,noe som fører til utslitte og frusterte arbeidstagere.Ansette flere folk istenfor at de må jobbe livet av seg for at bedriften skal bestå! Bedrfiter som sliter økonomisk må få støtte økonomisk slik at de kan ansette flere folk.dette vil bidra til bedre arbeidsmiljø og mindre press og derav mindre sykefravær,noe som vil tjene samfunnet i lengden

For det første tror jeg at dersom dagens IA-avtale (med tillegg) hadde blitt etterlevd, hadde vi vært et godt stykke på vei. Tror for eksempel ikke den såkalte oppføgingssamtalen mellom fastlegen, pasienten og arbeidsgiver blir foretatt i noen særlig grad når det gjelder de langtidssykemeldte. For det andre er det et problem at NAV ikke fungerer. Hadde NAV gjort den jobben de skulle med hensyn til oppfølging, så hadde vi hatt flere ut i arbeid på et tidligere tidspunkt. Kjenner flere som har gått et år sykemeldt uten å bli stilt krav til. For det tredje må arbeidsgiver følge bedre opp. Hvis du blir sett på et hår i suppa etter lang tids sykdom, så er det ikke akkurat så festelig å komme tilbake på jobb igjen. En jeg kjenner godt kom tilbake til null kontor og null arbeidsoppgaver. Virkelig en oppmuntring!

Tror det store sykefraværet i svært mange tilfeller handler om at folk føler seg utslitte, utbrente, frustrerte og overkjørte i dagens arbeidssituasjoner. Hvis vi bare ser på det offentlige, som arbeidsgiver er det mange arbeidstakere i blant annet helse og omsorg, nav og skole, som opplever innføringen av reformerer og effektivisering meget negativt. Innføringen av New Public Managemet er slik jeg ser det den største feilen som er gjort i offentlig sektor! Ellers tror jeg oppskriften for å bedre situasjonen er enkel: Alle ønsker å føle at de gjør noe meningsfult, at de blir vist tillit og får ansvar, samtidig med å bli behandlet med respekt. Dette alene vil ikke løse sykefraværsproblematikken, men jeg tror det vil bedre arbeidssituasjonen for utrolig mange. Dessuten er dagens skolesystem med på å skape mange “tapere”, som faller utenfor arbeidsmarkedet. Dette er unge mennesker som havner på trygd i steden for å vokse personlig og delta på verdiskaping i yrkeslivet. Få inn menneskelige faktorer igjen og kvitt oss med såkalte “effektive system”. Dette synes jeg dagens sosialdemokratiske regjering må ta inn over seg.

Fremtidig lærer, som føler en viss frustrasjon over systemet allerede!

Hei Jens,
Min bakgrunn: fagsjef for fysioterapi og sykefravær i firmaet Senter for Helse & Arbeid.
Vi jobber med offentlige ordninger for sykmeldte via NAV, samt aktive tjenester innad i bedrifter med formål om å skape friske arbeidsplasser. Dette gjør vi i 11 av landets fylker.
Vi har lyktes godt i å redusere sykefrværet i de bedrifter vi følger opp. I snitt ligger vi på landsbasis på en tilbakeføringsprosent på ca 70 %, og i bedrifter reduserer vi sykefravær med over 80 %. Dette handler om tidlig oppfølging, kunnskapsheving av befolkningen, få fatt i pasienten før fastlegen gjør det! da makten av å sykemelde virker å være for stor, eller tid til annen intervensjon enn å sykmelde ikke virker å være til stede..De fleste lidelser vi mennesker sliter med har faktisk veldig godt av å jobbe. Jobb bør være 1ste prioritet i behandlingen av lidelsen. sammensatte subjektive lidelser som psykiske lidelser og muskel/skjellet lidelser opprettholdes ofte av jobbfravær i kombinasjon med passiv og feil behandling fra fysioterapeuter, kiropraktorer, alternative terapeuter osv. Klarer vi å snu trenden, føre mennesker til trygghet, økt kunnskap om lidelsen og viktigheten av å være tilstede i eget liv, dvs jobb, hobby, sos osv før de blir sykmeldte, ja da kan vi redde dem fra langtidssykefravær. Dagens systemer med private aktører med økonomiske hensikter, uten gode kontroll organ, som feks private BHT’ er , private sykehus,, teraeuter av all slags lever jo av å holde folk ute av arbeid.

Vi har de faglige middlene, ønsker du vite mer om hvordan vi kan hjelpe er det bare å slå på tråden.

Mvh

Eirik
tlf 926 84 106

Dette er litt av et prosjekt du vil gå i gang med,og innbyggerne bør motiveres,ikke bare arbeidstakere,men i STOR grad de som representerer arbeidsgiversiden.Der er det mye å hente.

Det å plutselig “bli sjef”,å få noe å si,kan gå veldig galt,å få store konsekvenser for ansatte,for å “ta” en ting.

Var selv “offentlig ansatt” i en Energibedrift,som ble solgt til private aktører,hvor tidligere arbeidskamerater ble satt opp mot hverandre i form av lønnsdiffrensiering og “trynetilegg”.Etterhvert ble mobbing fra disse “nyansatte sjefene” på arbeidsplassen et problem,og sykefravær et uoverkommelig problem.For å gjøre en laaaang historie kort,ble en glimmrende arbeidsplass med svært få sykemeldte,omvandlet til en bedrift med gjennomgående missnøye med en uangripelig ledelse,og drøssevis med problemer,og i enden sykemeldinger på rekke og rad.I tillegg er dette en IA-bedrift,uten at det kan merkes.Kun løst snakk.
Dette har vært en særs stygg og rå opplevelse når man summerer hendelsesforløpet. Slikt foregår ofte rundt omkring,uten at noen kan gjøre noe med det.

HVORFOR blir denne siden av saken ALDRI fokusert på?? Det er i mange tilfelle bedriftene selv er skyld i alle sykmeldte.Dette er jo den veltalende delen av arbeidslivet,og får jo gehør der etter.Menigmann blir aldri hørt.

Så til dette såkallte “vellykkede” grepet som den borgerlige regjeringen kjører i Sverige. Om Du går ned til den enkellte syke,istedet for å snakke med regjeringskolleger i Sverige,og tall de presenterer,vil du få et helt annet utgangspunkt for forsøket på omleggeng av systemet. Jeg har selv mye familie i Sverige,som forteller om hele samfunnet hos “medel-Svensson” sjiktet har blitt rasert av den sittende regjeringen.

Glem ALDRI at det er vanlige mennesker vi har med å gjøre.For en borgerlig regjering er disse kun tall i en mengde som skal produsere overskudd i et regnskap. Mye bør gjøres i arbeidslivet FØR en omlegging av sykeordningen gjennomføres.

Husk det er de “små”,gutta på gølvet og uten utdannelse,som føler alle ting på kroppen,og disse kommer ALDRI i tale.Det får sosialdemokratiet aldri glemme.

Lange ventelister er et stort problem. Jeg ble sittende hjemme i over ett år å vente på en enkel søvntest. En annen ting er at når man etter et år går over til å leve på rehabiliteringspenger som for min del var 8000kr i måneden hvor mesteparten av pengene gikk til husleie og regninger, så virker dette inn på psyken. Man kan oppleve å bli sykere når man går rundt med en konstant bekymring over den økonomiske situasjonen. Spørsmål som hele tiden rullet i bakhodet mitt var og er: hva skal jeg gjøre hvis noe plutselig ryker på bilen? Jo, jeg har ingen penger til overs for å få ordnet noe på den, så da må jeg bare begynne å gå istedenfor å bruke bilen. Det passer jo veldig bra siden jeg sliter med bena på toppen av det hele. Om vaskemaskinen ryker? Synd for meg. Om jeg plutselig må flytte fra der jeg bor nå? Ja, da har jeg ikke råd til hverken depositum eller husleie som er på mer enn 4000kr i måneden. Tro meg! Det er slitsomt å ha det på den måten.

Så lange ventelister må forsvinne! Et støtteparat for de som er sykemeldte og da snakker vi om mer enn en kontaktperson hos NAV. For NAV bryr seg faktisk ikke om den enkeltes beste. De bryr seg om sitt beste. Og så er de veldig flinke til å fortelle de som faktisk prøver å komme seg ut i jobb igjen, at det ikke er gjennomførbart. Istedenfor å komme med hjelp til å utvikle en plan som kan fungere for oss som er avhengig av å falle tilbake på noe når det å være i arbeid ikke fungere i visse perioder, så forteller de at det beste for deg er nok å sitte hjemme! Jeg vil nå påstå at det ville vært bedre å være i jobb de få dagene i uka man klarer det, enn å sitte hjemme dag ut og dag inn.

Jeg synes det skal være en gradert deltagelse fra arbeidsgiver etter 2 måneder, så opptrapping etter 6 måneder og igjen etter 9 måneder. Samtidlig skal det snues og gi honnør til bedrifter som faktisk ansetter folk som har vært langttidssykemeldt eller som er trygdet. Disse bedriftene bør gies tilskudd for disse ansatte og full dekning for korttidsfraværet inntil 15 dager i året. Går de dermed over i langtid igjen må det sees på en ordning som er gunstig for begge parter. Dette kan ta tak i påroblemet i begge ender.

Hei,

Det første som bør tas tak i er å opparbeide noen retningslinjer angående kultur på de mange arbeidsplassene. Da depresjoner er den største folkhelsetrusselen etter alkoholmisbruk (disse henger gjerne sammen i større eller mindre grad) og andelen deprimerte er tett under 20% så er ikke veien lang ifra psykiske belastninger til kroppslige symptomer/sykdommer. For å gjøre noe med bedriftskulturen så trenger ledergrupper/styrer rundt om kring i landets foretak å gjennomgå et holdningsprogram i forhold til det å la ansatte få større deltagelse i bedriftens verdier og visjoner. Deltagelse gir tilhørighet og en sterkere bedriftskultur som igjen fører til sunnere helse og bedre bunnlinje i landets mange bedrifter. Idag styres desverre for mange bedrifter av frykt som sprer seg nedover i bedriftshierarkiet som en ondartet kreftsvulst, langsiktig eksponering av negativt stress, overkjørelse og manglende positivitet på arbeidsplassen skaper vårt samfunns største problem til dags dato.

Still spørsmålet: Hvorfor går du på jobben hver dag? Og se hvor mange morsomme svar du får!

Legg meg gjerne til på twitter: AreSal, om det er interessant å fortsette samtaler om hvordan dette kan løses i praksis.

Med beste hilsen

Are Saltveit
www.b-present.no

Viktig å justere og evaluere alle ordninger etter en tid. Et viktig poeng etter mine erfaringer, er: De som jobber tett innpå mennesker hele dagen, lærere, førskolelærere, sykepleiere, er mer utsatt for sykdom og utsatt for å smitte andre, enn de arbeidstakere som sitter på kontor. Derfor må ikke arbeidstakers retter i forhold til egenmelding røres. Yrkesgruppen på gulvet, i klasserom, i fabrikkene osv. trenger vite at de kan få lov å være syk når de er det, uten at de blir mistenkeliggjort. Den tiden jeg jobbet på kontor, greide jeg derimot gå på jobb med både feber og brukket ben, uten at dette var til belastning for meg eller andre. Som lærer er dette meget vanskelig.
Dersom vi kopierer den svenske modellen,som høres veldig firkanta ut: Jeg hadde svineinnfluensa ganske hardt, og ble sykemeldt en uke, som etter svensk modell er riktig. Jeg fikk deretter komplikasjoner i etterkant, med lungebetennelse og innfeksjon, og måtte videre sykemeldes. Her bør legen ikke fratas den myndighet d er å være pasientens advokat. La legene få ha sin vurdering ut ifra hvert enkelt individ, ikke etter en standard modell. Høres veldig kommunistisk ut.
Til slutt, en bønn om at arbeidsgiver må bli pålagt en større rolle i tilpasset arbeidsliv. Da jeg ble skulderoperert, var der lite tilpassing, i barnehagen, barn må jo løftes..opp og ned av stoler, opp og ned av senger, opp og ned fanget..med en arm var det vanskelig. Derfor ble jeg lengre sykemeldt enn nødvendig. Helt klart andre ting jeg kunne bidratt med, både på kontor og ellers. Kommer du på jobb, blir du sett på som fullstendig arbeisfør. Og, en annen ting er at ikke alle sykdommer er synlige….for kollegaer og andre. Men likevel er vi syk. Ikke glem enkeltindividene, og enkeltyrkene i dine vurderinger her. Vær så snill. En arbeidstaker er langt mer enn en arbeidstaker – det er et menneske, på godt og vond. Ikke ta fra oss det vi har tilkjempa oss gjennom hundre år med kamp via fagbevegelsen. Takk.

Det bør også settes fokus på hvorfor så mange blir sykemeldte, Kanskje se på årsaker, det er viktig! Se på helsesektoren for eksempel,slik det fungerer i dag er det et jag for mange av de som jobber der og det er ikke rart det blir mye sykefravær etterhvert. Arbeidslivet bør tilrettelegges bedre, Arbeidsgiver må i mange tilfeller ta større ansvar for at folk holder seg friske. Hvis man ikke går inn for å se på årsakene, gir folk bedre arbeidsforhold tror jeg ikke det hjelper!
Synes det er urimelig om folk skal straffes for symptomene, slik det legges opp til, da er det kanskje mer økonomisk at arbeidsgiverne bør trekkes litt mer inn i debatten. Da årsakene nok ofte ligger hos dem.

Hei.
Jeg ser at det sikkert kan være behov for å gjøre noe med sykefraveret, men må innrømme at å lese dette innlegget ditt med de forslagene som kommer frem i det, gjør meg meget betenkt og lurer rett og slett på å dere i AP vet hva dere gjør på??

Det er sikkert enkelt nok å si at en diagnose bør – eller skal gi sykemelding i en gitt tid, men hva med de som trenger lengre tid? Og hvem skal sette denne tiden Dere politikere eller en lege som ikke kjenner til en hver pasients sin syke historie?? Hvor ligger den menneskelige faktoren i dette Og hva med de som blir sykemeldt pga. arbeidsmiljøet, eller andre faktorer i sammenheng med sin arbeidsplass?? De er friske nok til å møte på jobb, men blir mere syk av det. hva har dere tenkt i disse situasjonene??? Og hva med de som får feks. kreft? hvor lenge får de lov til å være syk?? Eller de med migrene???
For første gang angrer jeg på at jeg har stemt frem en rød/grønn regjering, de andre partiene har i hvertfall ikke gitt seg ut for å være for arbeiderne, det har dere.
En stemme er nok ikke mye å miste, men det er nok ikke bare meg som reagerer på dette!

Hei jens, hva med å legalisere cannabis slik at landbruket kan skyte fart på økonomien, Det gjør at de må leie inn folk på gårder, å det gir økt arbeid og penger i statkassen. Ta en titt på obamas nye cannabis reform.

Det første som bør gjøres er å se på IA avtalen og sammarbeidet med bedriftshelsen.IA fungerte ikke på min situasjon..Så jeg sto på selv for å slippe å gå hjemme.Men NAV har faktisk stått på for å hjelpe meg da jeg først kom fram til et skolevalg pga omskoleringen.Ikke alt de gjør er dårlig….Men merket ved sykemelding at jeg kjedet meg….Man kan lett komme i en lat situasjon ved å gå hjemme…Men man bør nok se på enkelt menneskets natur også..Noen utnytter jo alt..Se bare på alle de gravide som er sykemeldte? Er jo ikke noen sykdom å være gravid?Såklart man blir sliten,men det er ikke farlig.Og det går faktisk ann å legge til rette for gravide..Selv var jeg maler og hjalp heller snekkeren og murern med lett jobbbing. Mener ikke å si folk er late,men det er ikke sundt å henge hjemme hvis man ikke er så veldig syk..Sammarbeidsviljen er den største utfordringen for både de ansatte og ledelsen. ja også en ting til…Få vekk den jævla dopen fra gata,så det slipper å bli så mange unge på uførestrygd pga depresjoner m rusing.Da blir det flere aktive unge i arbeidslivet,og psykriatien kan bruke tid på de som virklig har bruk for hjelp.For der er det jo KØ. Hilsen malern.

Ia avtalen hadde vært en kjempefin løsning for mange men det er desverre som nevnt ovenfor ikke alltid den fungerer. Noen arbeidsgivere er helt sikkert flinke til å finne andre og varierte arbeidsoppgaver til den sykemeldte, Det er synd å skam å melde at bedrifter også bare er medlem på papiret. Har selv erfaring fra renholdsmiljøet, hvor de har vært tilknyttet IA avtalen, og da de ansatte blir sykemeldte for eksempel senebetennelse skal de ha annet og varierende arbeid på aktiv sykemld, noe som ikke lot seg gjennomføre fra bedriften da de kun hadde renhold å tilby. Da kan det vel ikke IA avtalen være hensiktsmessig for bedriften så hvorfor er de da tilsluttet?
Dette tror jeg det er mye av og derfor bla mener jeg at arbeidsgiver bør trekkes mere til ansvar når det gjelder de som er sykemeldte og det som i mange tilfeller blir den sykemeldtes situasjon.
Det er ikke bare den sykemeldte som bør stå til ansvar da bedrifter i dag utnytter de ansatte og systemet rått!!

Eg har en ide her at arbeidarane må ta di to første sykedagene på egne lome (økonomi)
Det trur eg vill redusera kortids fraværet.
Langtid syke meldte:
Det må finnes plass til di også som ryde hjelper eller andre enkle ting som korte dager som passer for hver person.

Jeg undres over tanken på at tvang kan gjøre syke fortere friske.. Syke blir kanskje sykere av å oppleve stress i forbindelse med helingsprosessen, og det styrker heller ikke selvtillit av å oppleve at man er en byrde. Som må kjempe for å få rett til sykepenger. Kjære statsminister, vi er en gruppe mennesker som lever sammen og som hjelper hverandre. Vi er i stand til å kjenne omsorg for hverandre. Ikke gjør dette, det ligner stygt på et forslag fra FRP og har ingenting i en (delvis) sosialistisk regjering å gjøre.

Ein problematikk som ikkje kan løysast med enkle tiltak. Det er ikkje korttidsfraveret som er et problem men det lange sjukefraveret. Etter mange år i ei bedrift som tok dette på alvor og retta systematisk inn tiltak for å få dei med ulike plager inn i ein avdeling der ei aktiv BTH tjeneste jobba med den enkelte (bedriftsintern attføring) for å få arbeidstakaren tilbakers i jobb. Tiltak som gav gode resultat for bedrifta, -og aller mest til den enkelte som fekk vere i “bedriftsmiljøet” og fekk pleie sin tilhørigheit til arbeidsplassen. Vi veit at ein er ikkje lenge “heime i godstolen” før ein føler isolasjon og plagene blir forsterka.
Det er av stor viktigheit at tiltak blir sett inn på et tidleg tidspunkt, aller helst i framkant av plagene, -det forebyggjande. Vi snakker her om tilrettelegging av arbeidsmiljø i ordets vidaste forstand, -kor mange er det som tenkjer på livet ut forbi arbeidsplassen? Har ein tenkt på kor stor helsegevinsten er av å stimulere til ei aktiv fritid? Kor lett det er for bedriften å kanalisere resursa ut til f.eks. et aktivt Bedriftsidrettslag?

Den her er til deg Jens!
Jeg kan komme med noen veldig gode grunner til sykfravær..
Grunnen til at jeg er sykmeldt og har vært sykmeldt i 1 år om par uker nå..
Jeg er en mann på 24 år, før dette intraff meg har jeg aldri vært sykmeldt bort fra jobb.
Jeg fikk noe som heter sakralcyste, det er enkelt å greit en eller flere hårsekker som våkser feil vei, dvs, de vokser inn i deg istede for ut fra deg.. Og greia med det er ingen big deal sånn personelig sett.. Ja d gjør litt vondt og er ømt i d område, men d store problmet med det er at du har ett åpent sår på kroppen, i februar som kommer så har jeg hatt dette i 2 år, gått rundt med ett åpnent sår i 2 år.. Jeg har operert 3 ganger, operasjonen tar sånn ca 20 – 30 minutter, men kirurgene har aldri tatt dette serriøst nokk og har feilet 3 gangeer. jeg venter på en 4 operasjon, men har ingen aning om når den blir.. sommeren får 1,5 år siden så dro jeg inn i befalskolen, hadde kommet inn og alt, men ble kastet ut siden de sa, nei vi kan ikke ha deg inn her med ett åpent sår på kroppen. skulle tibake til neste sommer men kirurgene klebbet igjen og gjorde ting bare verre… Jeg vil ikke være sykmeldt, jeg vil jobbe, jeg vil i befalskolen, men kan ikke på grunn av sykehus køene som dere politikere aldrig gjør noe med,..

Eneste dere sier i debatter er ja vi ga mere penger til sykehusene enn de partiene som styrte før oss.. Skal det da likgjøre att det fortsatt er milevis lange sykehuskøer? Dere har ikke fikset problemet, dere bare sniker dere uanna med å si vi ga mere enn de forrige, det hjelper ikke problemet er der uansett.. Jeg har mistet 2 år av livet mitt til dine sykehus køer.. Og det er en av de store grunnene til langtids fravær, og det vet du sikkert men nevner det ikke for det koster penger for dere, dere tjener ikke noe på det.. Det klinger litt bedre att folk må betale for å være syke sånn at dere kan tjene penger på det også ikke sant

Snart har jeg vært sykmeldt i 1 år, jeg har samboer og bor med henne, men pga at jeg hadde en komunall jobb før jeg ble sykmeldt, jeg passet på en 3 klassing med ekstrem sterk variant av ad hd og fikk en luse lønn, de som jobber på macdonadls tjener mere, jeg hadde ca 12 lapper utbetalt for å bli sparket slått spyttet på hver eneste dag.. Og jeg klager ikke over det, men d jeg klager over er etter 1 år sykmeldt så mister jeg min rett på 100% sykepenger og må ned til 66% dvs ca 7000 av 12 000, og jeg må flytte hjem til mine foreldre og samboern min må flytte fra huset vi bor i på grunn av deres sykehuskøer.. Hadde det vært opp til meg så hadde legene fått til den 1 operasjonen jeg hadde, og jeg hadde vært i jobb etter 3 uker igjen, jeg har aldri vært sykmeldt før dette.. Jeg klarer fortsatt ikke å fatte hvorfor må jeg betalte for at folk som jobber under deg ikke gjør jobben sin? hvorfor skal d koste meg 2 år av livet mitt, hvorfor skal d koste meg 2 år med utdanning? og hvorfor skal jeg betale penger for at dere ikke gjør jobben deres????

Og det nye forslaget ditt synes jeg egentlig er litt patetisk for å være helt ærlig.
At dere skal komme med regler og lover op hvorlenge noen kan være sykmeldt.
La oss si noen har depresjon, kan dem da bare være borte fra jobb i 4 uker?
du må nok tenke litt på den gode gamle settningen alle mennesker er forskjellige.
viss 2 personer brekker hånden sin så kan den ene personen sin bli mye raskere frisk enn den andres..
folk fungerer forskjellig også på insiden..
Hver kropp fungerer på forskjellige måter.. Men jeg kjønner at du er lei over alle de som snylter på godene, det er jeg veldig enig i, og det må det gjøres noe med, det er jeg også enig i..

Men jeg synes det er idiotisk at du krever perfeksjon av oss folket når du ikke gir oss perfeksjon tilbake..
Hvorfor er d så latterlig lange sykhuskøer?
Hvorfor er nav så elendige med jobben de gjør?
Hvorfor er det så elendige skoler som er i så elending fattning at de nesten raser sammen av seg selv?
Hvorfor er d så mye kriminalitet?
Hvorfor er den norske skolen noen av de dårligste i europa?
Hvorfor er det så mange vidregående elever som mener at de har elendige lærere?
Hvorfor er vei-utbygningen så ræva?
Jens jeg kan fortesette sånn her til imorgen viss jeg vil.

Det eneste jeg har lagt merke til dere alle politikere er at dere aldri tar sikkelig tak i ett problem og fikser det.
Dere sniffser litt og tufser litt på det så lar dere det være, dere tenker vell, nei det koster for mye og vi lar d være til neste valgkamp.. Vinner ikke vi, så er det noen annen som for d som ett problem, vinner vi så spytter vi inn litt mere penger enn det vi gjorde sist sånn at det ser ut som vi jobber med det, men i virkeligheten så kommer det til å ta 20 år å fikse selve problemet.. Og når dere blir spurt om d så svarer dere alltid sånn påbærtur svar som ikke lager noen sens eller mening, som ingen normale personer forstår og snakker dere unna d, eller så kommer klasiker’n nei vi ga 75 milioner mere enn forrige regjering..

Dere politikere er de som kan å lure å bedra og å lyge best av alle, mens i virkeligheten så er d dere som skulle ha lurt, bedratt og lyget minst av alle..

Først av alt så må den enkelte ta ansvar for egen helse. Jeg vil også rette et søkelys mot legene som behandler og dokumentere fraværet. Hvis legene hadde begynt å behandle årsaken til lidelse, istedet for å gi piller for symptomer tror jeg mye av sykefraværet hadde vært løst. Hvis en pasient i dag kommer til en lege og f.eks har følgende symptomer: høyt blodtrykk, kolesterol, diabetes, overvektig og er deprimert. Hva gjør legen da? Jo, han skriver ut piller for hvert symptom. Det han skulle gjort, var å gi pasienten et kostholdsprogram og treningsopplegg. Dermed ville han mest sannsynlig ta årsaken til pasientens problemer. Vi har det så godt her i landet at vi spiser oss rett og slett syke!

Hei Jens

Jeg har et tips , på untaket for arbeidsgiver perioden står det at man må bruke det MINST 25 dager i året for å beholde ordningen, dette er som å TVINGE kroniske syke til å være hjemme minst 25 dager i året, unødvending

I tilegg anbefaler jeg bedre oppfølginger av psykiske syke og mer programmer , de blir som oftest sykere av å sitte hjemme alene for lang tid. å dette felte vil øke med årene..

Få redusert alkoholforbruket, så reduserer du korttidsfraværet med 30 prosent, førtidspensjoneringen med like mye og langtidssykefraværet med 20 prosent..

En ting til, jeg spekulerer på hvor lurt det er å si at man ikke skal skamme seg for at man er trygda/sykemeldt

Jeg tror nemmelig at mye av den grunnen til at dette har gått bra i så mange år før er fordi den jevne nordmann kvier seg for å bruke slike ordninger å dermed ikke bruker det annet enn da det er tvingende nødvending. dette er etter min oppfatting banka inn fra barndommen i en nordmann for ikke glemme stoltheten. men da dere sitter å sier DET ER HELT GREIT å være sykemeldt sender det ut noen litt skummle signaler…

Håper ingen skyter meg for følgende utsagn , innvandre er overrepsentert på trygde statestikken , kansje greit å se på hvorfor vis det faktisk er tilfelle.. å vi må ikke glemme at de som kommer til Norge ikke har samme “medfødte” respekten for velferd systemet som Ola og Kari.

Herr Statsminister.
Jeg har en følelse av at hverken politikkere eller bedriftseiere skjønner problemet med “sykefravær”. Jeg har i min tid som yrkesaktiv i flere bedrifter vert endel av den lokale fagforening. Etter mitt syn er den største årsak til sykefravær i en bedrift at arbeidstaker føler seg lite verdsatt og at det serdeles i produksjonsbedrifter ikke legges opp til å ta vare på sine ansatte. En arbeidsgiver uttalte at han betalte arbeidere for å stå på i 8 timer pr. dag og da forlangte han at slik skulle det være. Greit nokk men vedkommende aksepterte ikke at det ble tatt 5 min. og en røykepause. Et annet eksempel: En bedrift der jeg arbeidet hadde frister på og ferdigstille et produkt. Da produktet ikke var ferdigstilt innen fastsatt dato fikk arbeierne “vondord” og kritikk. Årsaken til at produktet ikke ble ferdigstilt til fastsatt dato var at bedriften manglet deler. Deler skulle ikke ligge på lager men være på vei var bedriftens polisi. Ja vell, men å kritisere arbeidere for at produktet ikke var ferdig med bakgrunn i at bedriften ikke hadde deler er hinsidig.
Mitt poeng med dette er å fokusere på TRIVSEL PÅ ARBEIDSPLASSEN. Mange sykemeldinger kunne vert ungått dersom arbeiderne ble bedre behandlet og at det i blant vanket godord for det man gjør.

mvh
Magne Klokset

En konstruktiv diskusjon og et fint initiativ!

Etter min mening er det sentralt å fokusere på å i størst mulig grad tilrettelegge forholdene på arbeidsplassene slik at belastningene for de som kanskje har litt lavere fysisk og/eller psykisk kapasitet kan reduseres. Våre sykelønns- og trygdeordninger er (heldigvis) gode, men samtidig er det ikke tvil om at kravene til tempo og effektivitet også har økt ganske dramatisk i løpet av de seneste tiårene. Der hvor det er mulig å redusere belastningen ved å la folk få lov å arbeide selv om de ikke har full kapasitet, bør dette forsøkes. I tilfeller hvor dette medfører redusert produktivitet kan staten gå inn og betale en del av lønnen. Dette vil likevel kunne lønne seg sett i forhold til langtidssykemelding eller trygding.

Jeg har dessuten et bestemt inntrykk av at det foregår en del nedvurdering av eldre arbeidstakere i dag, og dette er noe som fortjener mer oppmerksomhet når det er snakk om arbeidstakere som er over sin første ungdom. Vi må ta bedre vare på disse menneskenes kompetanse og erfaring. Det er dessverre situasjonen at mennesker over 40 år mange steder blir regnet som “for gamle” og følgelig forbigått ved ansettelser. Her er det et informasjonsbehov! Det er jo etterhvert kjent for den interesserte at myter om reduksjon i kapasitet og arbeidsevne med alderen har vært sterkt overdrevne, for å si det slik.

Ellers er det betydningsfullt og gledelig at erfaringene tydelig forteller at de bedrifter som tar vare på sine ansatte, klarer å få ned sykefraværet. Det viser oss at det nytter med positive virkemidler.

Nå er det slik at en del yrkesgrupper bruker sykemeldinger som politiske aksjoner. I 2009 brukte eksempelvis politiet over lang tid sykemelding som aksjonsform. Dette preger selvfølgelig sykemeldingsstatistikken, til tillegg til at ca 1/3 del av sykemeldingene kan relateres til ansattes alkoholbruk på fritiden, må man sette ned foten for de som misbruker, ikke la det går ut over virkelig syke.

La meg starte med å gratulere med en overraskende god start på ny regjeringsperiode. Fokus på både å øke inntekter å redusere kostnader fremover.
Det er jo synd lønn under sykdom ikke diskuteres. De fleste har faktisk utgifter i forbindelse med å komme seg på jobb som de sparer når de blir hjemme. Slik det er nå er det faktisk mer lønnsomt å være syk en på jobb. Noen få prosent reduksjon ville jevne ut dette. Man lever godt på 90-95% lønn når man er for syk til jobbe og da også som oftest er for syk til å bruke mye penger, et lite økonomisk insentiv for å komme seg på jobb vil nok hjelpe. Hvis dette oppfattes som å svekke rettighetene kan dette kompenseres ved å forbedre med tilsvarende beløp etter et år. Nå er det økonomisk fordel første året å så kommer det langt større kutt. Men da er det ofte for sent slik at dette ikke fungerer som økonomisk insentiv, kun en brå endring av levestandard
Ellers har jeg arbeidet i bedrifter med 3% sykefravær og bedrifter med 15. I 3 bedriften ble de ansatte oppfattet som en viktig ressurs, ble sett hver dag, fikk ansvar og de aller fleste følte seg som en viktig brikke i organisasjonen. I 15% følte man seg kun som en utgiftspost, linjelederne var ikke opptatt av de ansatte, HR var langt borte og kun opptatt av å holde lønnskostnadene nede. Et kunstig arbeidsgiver/arbeidstakerskille ble dyrket blant annet gjennom fjerne kollektive lønnforhandlinger. Mye lettere å sykmelde seg under slike forhold, og jeg tror det er det offentlige som er verst.
Dersom ledelsen jobber for trivsel, respekt, tilhørlighet og delegering av ansvar til alle så kommer arbeidstakerne tilbake så fort de kan etter sykdom. Dette er selvfølgelig ikke enkelt, men fokus på å rekruttere gode ledere å forsøke å endre noen grunnholdninger tror jeg vil fungere bedre er ennå mer byråkrati i NAV, lege, arbeidsgiver, arbeidstaker skjemasirkelen. Og det holder ikke å omdøper personalavdelingen til HR. Alle i bedriften må faktisk tro på at de ansatte faktisk er human resources.
Så ikke vær livredd for å akseptere gode lederlønninger. Se også på om offentlig sektor faktisk har noe å lære av private tjenesteytende arbeidsgivere med hensyn på personalbehandling. Konkurranseutsetting vil sikkert også hjelpe men det er vel en annen ikke diskuteres sak.

En kommentar, E G: Meget ofte er det slik at sykdom medfører økte utgifter, ikke mindre.

Ellers er det fint å nok en gang få bekreftet sammenhengen mellom trivsel på arbeidsplassen og lavt fravær. Å føle at man er en ressurs og en viktig del av fellesskapet på jobben, er alfa og omega for trivselen. Derimot er det vanskelig å se hvordan konkurranseutsetting kan føre til noe annet enn øket press på arbeidstakerne og mer utrygghet. Vi gjør klokt i å la høyresiden få beholde sitt mantra om konkurranseutsetting for seg selv.

Arbeidsplassen må legge tilrette for forebyggende tiltak som feks.:
* pausegym i arbeidstiden
* oppmuntring til trening på fritiden – bidra med å dekke en del av utgiftene
* skape en god atmosfære mellom kollegaer på alle nivå. Dette gjelder på innenfor opplæring, god og åpen informasjon og sosiale tiltak.
* jobbrotasjon / varierende arbeid.
* kartlegge all kompetanse til den enkelte bedre og oppmuntre til å bruke.

Arbeidsplassen må:
* ha tett oppfølging når arbeidstakerne er syke
* etter et lengre sykefravær ha en dialog med den ansatte om eventuelle medvirkende årsaker på jobben

Arbeidstakeren må også:
* ha ansvar for egen helse. Gjøre sitt for ikke å bli syk
* være aktiv på egen arbeidsplass for å skape godt arbeidsmiljø

Dette har dere selv lagt opp til helt siden 50-tallet – strødd om dere med sosiale goder og uten å ha satt krav til befolkningen. Vi er faktisk ikke så syke som vi tror. Det er et faktum at vi eldes og at dette medfører vonde rygger, knær, skuldre m.m. Jeg har personlig sittet foran en pc i over 30 år, firmaet har stilt opp med fysioterapeuter som har fortalt oss hvordan vi skal sitte, jobbe etc, men hva gjør vi? Faller tilbake til samme “bekvemme” arbeidsstilling. Jeg mener vi må ta mer ansvar for vår egen daglige helse – vi betaler i dyre dommer for å trene i et treningsstudio samtidig som vi betaler for en rengjøringshjelp hjemme. F.eks, å vaske taket og kjenne etter hvor godt (vondt) det gjør i muskelaturen! Dessuten er helt gratis å ta en rask spasertur i nabolaget, eller kanskje avlaste naboen med hundelufting etc. MEN, og et stort men til deg Jens! Du skal holde kreftpastienter og andre alvorlige syke utenfor denne “daglige” statistikken. Jeg er heldigvis en av dem som har taklet denne sykdommen uten problemer og er i full jobb etter to separate kreftdiagnoser, men det er dessvere mange som fortsatt har store psykiske problemer etter å ha fått denne diagnosen. Konsentrer deg om de “bedagelige uførepensjonistene” og alle andre “syke” som de fleste av oss omgås med til dagelig.

Hei Jens!
Noen tanker om endringer i sykelønnsordningen fra en godt voksen lærer i ungdomsskolen!
1. Kronisk syke og gravide må ALDRI bli straffet og mistenkeliggjort. Full lønnskompensasjon for fravær pga kronisk sykdom og sykdom under graviditet!!! Våg ikke å ta fra disse gruppene innarbeidede rettigheter!
2. Det er et uomtvistelig faktum at psykisk stress gir lavere immunforsvar og fysiske/psykosomatiske sykdommer. Den som pga redusert arbeidskapasitet ønsker å stå i del av jobb/evt hel jobb MÅ få tilrettelagt arbeid – få fri i arbeidstid til å gå til fysikalsk/annen behandling – og tid til å trene i arbeidstida. Ledere og ansatte må PÅLEGGES å tilrettelegge og vise forståelse. Mobbing og trakassering må straffes med trekk i lønn og avskjedigelse for ledere!!!
3. Humør, trivselstiltak og omsorg er den beste medisin, for alle!! Oppmuntre til kåring av triveligste arbeidsplass mm!Gi belønning!
4. For lærere i (ungdoms)skolen: la oss få jobbe med ungene, ikke med papirer og tvungne møter.Resssurs til merkantilt personale i skolen må økes, så disse kan ta kopieringsarbeid og registering av karakterer, skriving av rapporter mm. Ikke innfør nye læreplaner “stadig vekk” – la oss få ro!! La forlagene betale folk som lager lokale planer i fagene – vi stoler på dem og vi trenger (penger i skolen til)gode lærebøker og felles retningslinjer – ikke lokalt selvstyre. Stol på at vi gjør jobben vår hjemme eller på kontoret på skolen – ikke kontroller at vi jobber i arbeidstida vår. Ikke la oss jobbe oss syke fordi vi må ta kontakt med elever/foreldre , forberede oss og rette ETTER at alle møtene og alt samarbeidet er ferdig for dagen, – og i alle helger. Lærerne er dødsslitne og overarbeidede, de går på jobb om de er syke og har smerter, FORDI DE HAR SÅ STERK ANSVARSFØLELSE!Ikke straff oss med redusert lønn og mer kontroll om vi blir syke – det har vi rett og slett ikke fortjent!
Bodil

Demokratisering på arbeidsplassen!

Når mann ser på situasjoenen som der oppstår sykefravær på arbeidsplassen, må mann først se hvilke årsaker ligger bak det! Som vi vet alle sykdommer kan kategoriseres innenfor enten somatiske eller psykiske kategorier! Hvis en person har somatiske sykdommer, for eksempel vondt i ryggen, kan det undersøkes at det har vært for eksempel utstyr eller arbeidsoppgaver som har forårsaket vondt i ryggen hos arbeidstakeren! Hvis arbeidstakeren har blitt psykisk syk, kan det bli undersøkt hva som har forårsaket at arbeidstakeren ble psykisk syk. For eksempel, kan det undersøkes hvordan arbeidsmiljøet er! Jeg, selv jobber i et lite NAV kontor i en liten kommune som heter Sirdal! Min jobb er som førstekonsulent! På NAV kontoret i Sirdal kommune ble det en liten uenighet mellom meg og lederen der om arbeidsfordeling! Lederen ble sint på meg og trakk meg i sitt rom og tvang meg til at jeg må sykemelde meg mens jeg var helt frisk! Jeg motsto lederen i NAV Sirdal men hun truet meg med at det kan ha veldig negative konsekvenser for hvis jeg ikke sykemelder meg! Jeg husket den Nigerianske mannen som ble drept av politiet i Trondheim i NAV Østbyen på grunn av falske informasjon fra ansatte i NAV østbyen. Jeg ble redd og jeg gikk fort til lege og jeg sykemeldte meg fra 13,11,2009 til 12,12,2009 for en måned! Jeg som en statlig ansatt, mener at regjeringen må først jobbe mot mobbing på arbeidsplasser særlig der mange innvandrere og flyktninger jobber og etterpå å ha noen bremser for å stoppe lederne i offentlige sektor slik at de ikke kjøre hardt over arbeidstakere! Fordi det er helt klart skille mellom offentlig sektor og privat sektor og forskjellen er at private personer eier private sektor og de kan ansette hvem som helst på arbeidsplassen! Men offentlig sektor, hører til staten og lederne der må ikke ha så mye makt til å sykemelde arbeidstakere som blir uenige med dem! Jeg håper at Statsministeren Jens Stoltenberg også betrakter min situasjon! Med å ta en kontakt med lederen i NAV Sirdal og spørre henne hvorfor hun har tvunget meg til at jeg må sykemelde meg! Jeg vil bare ha et ærlig liv og tjene mitt levebrød!

Hei Jens!
Flott at du legger til rette for at folket kan gi sine innspill, som er midt i realitetenes harde hverdag. Fra en lærers ståsted mener jeg det må være fokus på økt grunnbemanning, dvs flere lærere pr. elev – en standard grense for hvor mange det skal være i en klasse. Med flere lærere unngår man at man må jobbe for flere samtidig, som ofte er tilfelle i dagens skole. Strikken blir tøyd og tøyd, vi skal stadig gjøre mer men får mindre tid til det aller viktigste; tid med elevene og tid til grundig for og etterarbeid. Vi trenger ikke flere timer i skolen for at elevene skal bli flinkere til å lese, skrive og rekne. Vi trenger tid og rammer for god oppfølging av den enkelte. Dvs igjen færre elever pr lærer slik at vi kan tilpasse opplæringen til den enkelte, samt ta oss av utfordrende adferdsproblematikk.
Kutt heller i timene, ikke gi kommunene penger uten at de går til skolen. År etter år har det vist seg at de blir brukt til andre kommunale formål.
Det er egentlig enkelt dette Statsminister. Bare det er vilje og handlekraft. GI OSS TID, OG GODE RAMMEVILKÅR!!!!
Samtidig er det dagens lærere i skolen som det må satses på, selv om lærerutdanningen sikkert kan bli bedre. Men vi som er i skolen i dag, vi må få signaler og konkrete resultater fra politiske løfter slik at vi får lyst til å stå lenge i skolen. Jeg vil gi deg et begrep som du gjerne kan bruke: REREKRUTTERING av lærere som er i ferd med å slutte eller har sluttet pga tapte “goder” og en negativ lønnsutvikling. Egenarten for verdens viktigste yrke må aksepteres, vi kan aldri bli 8-4 kontoransatte. Jobben vår en en dynamisk og spennende jobb, som er utrolig artig og viktig.
Ønsker du verdens beste skole, så må du vise vilje og handlekraft til å få det til. En skoleoffensiv MÅ komme, der vi blir tatt på alvor og får aksept og respekt i form av lønn og gode rammevilkår for å nettopp å skape den skolen du ønsker vi skal ha. Du har en alle tiders mulighet til å vise at du/dere kan. Det handler om å ville NOK.
Lykke til :)

Arbeiderpartiet er ikke det, det en gang var. Skatter, avgifter, eldreomsorg, skole, helse, arbeid og miljø snakket dere så fint om i valgkampen, men ordene svinner hen etter dere kom til makten. Dere sitter å lurer på hvorfor sykefraværet er så høyt, hvorfor det er mangel på arbeidere innen helsesektoren og hvorfor utdanningsnivået i Norge stadig blir lavere. Det er kun ETT SVAR på dette og det handler om PENGER, for å presisera det litt mer LØNN! Hadde disse yrkene hatt ett litt bedre lønnsnivå hadde også flere valgt disse og KVALITETEN hadde blitt bedre. Sykefraværet har også en forbindelse med lønn. Folk blir faktisk syke av å ikke ha det bra økonomisk. Det sliter på familieforhold, par går fra hverandre og vi blir deprimerte.

Norge skal være det beste landet å bo i, men alikvell klarer vi ikke å holde skoler åpne, eldreomsorgen halter og det dere gjør er å ØKE alle avgiftene. Dere klarer til å med ikke se likhetstegn med avgifter og at bedrifter blir nedlagt. Nå viser jeg til biodisel avgiften… 2 pluss 2 er fortsatt 4..

Dere som sitter på Stortinget har aldri kjent på kroppen hvordan det er å stå uten jobb, eller hatt to jobber, hatt minus på kontoen når alle rekningene er betalt eller hatt økonomiske bekymringer, for da hadde dere forstått hvordan dere skulle lagt det tilrette for den vanlige mann i gata.

Kva er grunnen til at sjukefråværet aukar i rekord tempo?? Ser at langtidssjukmelde bl.a blir omtalt som bedagelege uførepensjonistar, og dette er trist. Mange sjukmelde går gjennom ein vond prosess når dei ikkje klarer å utføre jobben sin på ein tilfredsstillande måte. Dette gjer noko med sjølvbilete til den det gjeld, og for mange kan det opplevast som ein sorgreaksjon.

Noko ein bør sjå nærare på er organiseringa av helseførataka og spesialisthelsetenesta. Langtidssjuke som må nytte seg av dette opplever ofte å møte forskjellige legar (med forskjellige meiningar) kvar gong. Dette er frustrerande for pasienten, og gjer det vanskeleg å komme fram til rett diagnose. Fastlegane i kommunane opplever og dette som svært frustrerande då det blir vanskeleg å hjelpe pasienten med rett type behandling. Personleg er eg ikkje tilhengar av å privatisere denne type helsetenester, men kva er grunnen til at det private klarer å organisere seg på ein betre måte for alle partar?? Stabile spesialistar med gode arbeidsforhold er etter mi meining ein av dei viktigaste faktorane for å bekjempe langtidssjukdom.

Eg har nok ikkje nokon fasit på kva som bør gjerast, men det eg er sikker på er at ein må sjå lenger enn til den sjukmelde for å finne løysinga på det aukande problemet. Ein må unngå misstenkeleggjering av dei sjuke, for dei er det vanskeleg nok å venne seg til tanken på å ikkje vere fullverdig arbeidstakar… At nokon nyttar seg urettmessig av statens goder er nok ikkje til å komme vekk frå, men det er eit anna problem som ein må løyse for seg sjølv. Lykke til i arbeidet, men vær så snill: IKKJE GJER DEN SJUKE TIL SYNDEBUKK

Det jeg har merket meg når jeg har vært ansatt tidligere, og nå som deleier i egen bedrift, er at vi har det alt for godt. Med dagens ordning på sykefravær kan man ikke bli overrasket over at sykefraværet øker, det virker som hele legestanden har fått stående ordre på å sykemelde alle som kommer innom i 14 dager. Jeg har selv måttet oppsøke lege for en mindre betennelse, og blitt forespeilet 14 dagers sykemelding umiddelbart. Dette var på en Torsdag, så jeg fikk etter mye krangling redusert den til 2 dager ( som forøvrig var nok ). Jeg foreslår at dere går igjennom eventuelle instrukser som legene har, eventuellt gir de instrukser om å vurdere nøyere om det skal sykemeldes og ikke gi 14 dagers sykemelding automatisk.

Et annet problem er at mange ser på egenmeldingsdagene i systemet som en grei måte å få noen ekstra fridager på, det har vært gjort undersøkelser i visse yrkesgrupper hvor mellom 70-80 % synes det var greit å bruke opp kvoten på egenmeldingene hvert år selv om man ikke var syk. Dette synes jeg er forkastlig, da det viser liten respekt for de som er syke og som leverer reelle egenmeldinger. Ordningen hadde vært grei hvis den ble brukt slik den forhåpentligvis var tenkt å fungere, men det viser seg gang på gang at den blir misbrukt, og terskelen for misbruket blir lavere og lavere. Noen må snart stikke fingeren i jorda og forstå at ingen stryker med eller går personlig konkurs hvis det hadde vært 1 eller 2 karensdager uten lønn, men jeg er 110 % sikker på at sykefraværet hadde minket dramatisk. Det vil alltid være høyt korttidsfravær når man får like mye betalt for å gjøre ting man har lyst til som å arbeide, folk har ikke så høy moral som dere politikere tydligvis mener.

En ting må dere ta innover dere hvis dere skyver mer økonomisk ansvar over på bedriftene ved langtidssykdom, den regningen blir lagt inn i alle kalkyler på varesalg og utførelse av tjenester. Det blir nok en prisøkning for stat, kommune og vanlige folk over hele fjøla, som om det ikke er dyrt nok her i landet på grunn av de ekstremt gode velferdsgodene vi har. Jeg leste en artikkel i forrige uke som sammenlignet lønnsnivået på en industriarbeider, der lå gjennomsnittet i Norge ca. 51 % over gjennomsnittet i de landene som vi kunne sammenlignes med. Hvis det ikke blir tatt noen ordentilge grep snart så går dette den veien høna sparker, og disse grepene må innføres før vi når det punktet der det er flere pensjonister / uføre / sykemeldte enn arbeidere i dette landet.

Her er det mange innspill fra lærere – Kristin, hvor er du? Jeg forstår at denne gruppen har et problem – kan det være så vanskelig å se på resten Europa der de fortsatt praktiskerer respekt i skolen? Hvordan hadde du taklet denne totale mangel på respekt som enkelte lærere må finne seg i? Har vi ikke sett nok hvordan denne “frie” skolen tar veien? Skolen skal lære elevene fag, ikke fore dem med frukt og omsorg – det har de foreldre som skal sørge for! Har de ikke tid til å ta omsorg for egne barn og være hjemme ved sykdom, så får de la være å sette barn til verden.

Hei Jens

Få ned ventelistene, så folk slipper å være sykmeldt på månedsvis.

IA avtalen er bra. Hvis alle bruker den slik den er tenkt.

La ungene få vann i bassenget og mer fysisk aktivitet i skolen, så får de sterkere helse og kan klare å stå i arbeid.

På min arbeidsplass har vi høyest langtidsfravær, og det er høyest blandt de yngste.

La arbeidsgiver få tilskudd til å gi forebyggende behandling for sine ansatte.

TIL ALLE. TA VARE PÅ EGEN HELSE, DEN ER DIN OG DEN SKAL VARE I NESTEN
100 ÅR (HVIS DU ER HELDIG)

Ansatte må ta og få ansvar selv.
Jeg vil påstå at legene skriver ut sykemelding stort sett på bestilling fra pasienten. Så kan pasienten legge fram erklæringen fra legen til arbeidsgiver, der inntrykket blir at det er legen og legen alene som har anbefalt sykemelding.
Ved at ansatte selv må sykemelde seg, må de selv gjøre vurderingen, de får selv ansvaret og tillit.De må derfor vurdere fra dag til dag, og kommer tilbake på jobb raskere enn ved legemeldt sykemelding.
Evt krav om at ALLE egenmeldingsdager skal brukes opp FØR sm. fra lege er nødvendig.
Som leder opplever jeg at endel har legemeldt fravær, mens egenmeldingsdagene står igjen. Hvorfor det? er det “lettere” å være borte pga sykdom når legen gir “sin velsignelse?”
på denne måten vil en spare ressurser for bruk av fastlegenes tid som idag blir brukt til å gå god for at voksne folk virkelig er syke, når de egentlig er fullt istand til selv å vurdere om de er for syke til å gå på jobb.

For øvrig vil jeg kalle deg Norges mest apatiske statsminsiter noen gang! God bedring!

KJEMPEGODT RÅD TIL DEG JENS. Hva om et forslag til at alle som er uføretrygdet blir revurdert på nytt, hadde vi fått ned tallene der med 20 % så hadde dere sluppet å skatte oss vanlige arbeidsfolk så hardt. Jeg kjenner selv 6 stykker som er uføretrygdet som ikke skulle hatt det. Så fått revurdert alle som har blitt uføretrygdet og fått tatt vekk uføretrygda for de som egentlig ikke skal ha det, det ville fått ned kostnadene til Staten betraktelig. F.eks en dame jeg kjenner har greid å blitt uføretrygda klager over at hun har vondt i musklene hele tiden, men hun er frisk nok til å være på byen hver eneste helg og ligge på rygg med nye menn hver uke. Da er det noe som ikke stemmer er du frisk nok til å feste hele tida, så er du frisk nok til å jobbe mener jeg. Det var alt for enkelt å bli uføretrygdet før i tida. så vi burde fått alle revurdert av en lege så vi får fjernet flesteparten av de som utnyttet velferdssystemet våres

Kjære statsminister – føler det hele er ganske bagatellisert, du kan ikke gjøre folk frisk med vafler, og en sykdom kan ikke settes i bås. Alle mennesker er forskjellig – og derfor trenger ulik tid til å bli frisk igjen. Jeg ser ikke hvordan det å skynde folk inn i arbeid igjen, kan hjelpe på arbeidsmiljøet, og da kan en lage så mye vafler en vil – personen er fortsatt syk. Jeg forstår at dette er en alvorlig situasjon, men jeg kan ikke se hvordan det å kutte langtidssykemeldingen er løsningen. Heller ikke å kategorisere sykdommer. – ” slik at hver diagnose har et normert sykefravær.”

Jeg har selv i min familie sett sykemelding – av ulike grunner, hjertesykdommer og stress og depresjon – sykdommer som ikke kan sees. Utenpå kan man kanskje virke frisk, men historien kan være en annen. Og ofte er det hvile, sykemelding og pleie som trengs for å gjenopprette situasjonen og få kroppen til å fungere – slik at en kan yte fullt på jobb. Og da ser jeg heller ikke hvordan det å ha en sjef og 20 leger hengende over en – med meldeplikt og plikt til å være aktiv, kan hjelpe.
Sykdommer er ulike, kommunikasjon er viktig – men det gjelder å se hvilken vei en skal gå for å oppnå dette.

Jeg kan forstå vinklingen at vi i Norge muligens ikke har en grunn til å være syk – at vi lider av luksusproblemer og luksussykdommer, og det kan være så, men det er sykdommer og problemer likevel.
Mange av statsrådene dine i tiden har også sykemeldt seg etter stress, bråk, og mediahysteri – vil du si de var urettmessig sykemeldt? Jeg er redd disse metodene, og Sverige – kopien, fører til frister og mer stress for de allerede syke. Kanskje ligger løsningen i utredningen når noen skal sykemeldes? Mange argumenterer at det er for lett å bli sykemeldt.
Jeg er redd allerede nå for hva vårt land Norge går mot, jeg stemte for dette regjeringsalternativet, og nå frykter jeg for hva som skjer i fremtiden. Det må jeg ærlig si.
Jeg er kronisk syk, jeg går på videregående, 18 år – noe som muligens kan påvirke når du leser dette – kanskje en ikke tar det like seriøst når det er skrevet av en 18 åring. Men den siste tiden har jeg opplevd mer enn mange i løpet av hele livet. Jeg har hypotereose – lavt stoffskifte. Det høres ikke alvorlig ut. Men det påvirker hele kroppen din, og når en er ung er det spesielt vanskelig. Stabiliseringen kommer sent, fravær og skole blir et stort problem. Mistro er et stort problem, man blir ikke trodd, fordi det ikke synes. Da blir jeg redd for at det er slik det blir når jeg kommer i arbeidslivet også. Støtte, kommunikasjon, forståelse og tilrettelegging er nøkkelord.
Og når en havner under listen med funksjonshemmede – så føler en seg ofte slik, fordi mistroen hemmer funksjonen i arbeidsliv og skole. Og mange av forslagene dine virker på mange måter det samme – hemmede.

Så dette er en bønn – at du finner andre måter, andre metoder, til å senke sykefraværet uten å sette oss i båser, kategorier og gir oss tidsfrister, for det tror jeg mange har hatt nok av. Kanskje er miljøet på arbeidsplassen, motivasjon og ansvar for arbeidsgiver er viktig, men frister og obligasjoner når en er syk, er ikke veien å gå.
Håper du holder ditt ord, og leser disse innspillene, for vi unge trenger også et løft. Vi er tross alt fremtiden. Støtte, kommunikasjon, forståelse og tilrettelegging.

(ps. i bergen kommune er det et sykehjem som forsøkte offshore turnus på sykepleiere og ansatte, sykefraværet gikk drastisk ned, og både ansatte og pasienter var strålende fornøyd. nå truer kommunen dette opplegget)

Kjære Jens!
Som medlem av partiet er jeg enig i at det nå må skje en diskusjon rundt dette med sykefraværet. Da jeg jobber innen psykisk helse, og har mange venner som arbeider innen samme felt har jeg noen kommentarer til saken. Jeg tror vi må begynne å se på hva er det som skjer på de ulike arbeidsplassene. Hva er det som gjør at ingen snakker om dårlige ledere, mye økt press for de som arbeider i helse og omsorg. Ofte hører jeg folk snakke om store interne konflikter. de er helt utslitte, det spares over alt. De blir ikke møtt av sine ledere når de snakker om det som opptar dem. Dette fører igjen til mye slarv, baksnakking osv. Resultat “sykemelding”. Det er skjelden man opplever å få noen goder. Det vil si en liten hyggelig hilsen i ny og ned. Ved en blomst eller noe i den duren. Dette for å vise at noen bryr seg. Eller at man kan få gratis spa, fysioterapi osv. Det er mange ting man kan gjøre for å få et mer fornøyd personal. Jeg tenker ofte at vi begynner i feil ende. Ikke se det fra oven lenger Jens, men gå aktivt ut å snakk med de som faktisk opplever hverdagen. det vil si barnevernet, NAV, psykiatrien, sykepleiere, hjelpepleiere osv. Spørr hva de savner, og hva skal til for at ting kan bli bedre. Se på ledelsen. Hva er det som gjør at sykepleierne ofte sitter med lederansvar? de har medisin kompentanse ja, men det er ofte alt. Det er andre yrkesgrypper som har mer erfaring med å kunne lede en gruppe. Vi snakker da om sosialt arbeid. Noen som er villig til å snakke om følelser, og det som rører seg hos hver enklet. Ang IA. Når jeg er utslitt av jobben, og trenger å kunne ha en pause fra alt som til tider er vanskleig på jobben. Da krysser jeg IKKE av for om det er noe på jobben på mitt egenmeldingsskjema. Himmel jeg hadde da ikke turt det. Så når det gjelder statistikker er jeg redd for at sannheten ikke kommer frem. Hvem tørr å si at det er arbeidsplassen,eller leder det er noe galt med. Dette skjema blir igjen sendt til leder for underskrift før det blir sendt til personal. Da kan man bare tenke seg.

For det første få ned ventetiden på behandling.
Få flere psykologer slik at de som sliter med psykiske lidelser faktisk får den behandlingen de trenger, ikke bare medisiner som førstevalg. De hjelper faktisk svært lite og fjerner bare symptomer på det beste, ikke selve sykdommen.

Ha større tiltro til de som faktisk er syke og ikke utnytter systemet. De fleste er ikke trygdesnyltere men reelt syke som gjerne skulle ha jobbet hvis de hadde kunnet, dette gjelder også de som er varig uføre.

Ikke forskjellsbehandle midlertidig ung ufør i forhold til varig ung ufør. La oss få like muligheter til å leve ett liv der vi kan ha ett sted å bo, leve det samme livet som alle andre. Nå må vi til og med over på arbeidavklaringspenger som fratar oss særfradraget på skatten, meldekort, utbetaling en gang i måneden, vi må ha sykemelding dersom vi er borte fra aktivitetene vi blir satt til å gjøre. Gi oss bedre oppfølging fra NAV. Dersom vi ikke kan få de samme rettighetene som varig uføre, gi oss det selv om alderen tilsier noe annet. Jeg tror de fleste vil velge å gå tilbake til jobb dersom en mot all formodning skulle bedre arbeidsevnen etter mange år med sykdom. Jeg har vært syk i ti år og får ikke varig uførepensjon på grunn av alderen min. Hadde jeg vært født noen år tidligere ville jeg ha fått det. Jeg sliter meg gjennom utdannelse som tar fra meg all fritid fordi jeg drømmer om en utdannelse selv om jeg nok aldri kan jobbe 100%. Men jeg vil gjerne det står ikke på det. Bare gi meg ett verdig liv der jeg slipper å være sosialklient i tillegg til uføretrygdet bare fordi jeg ikke kan få like rettigheter som en som har fått innvilget varig ung ufør.

La meg slippe å betale behandlingen min selv fordi psykologen min ikke har kommunal avtale fordi jeg takler ikke å skifte psykolog hvert år nå denne skifter jobb. Det er faktisk det som vil gjøre at jeg kanskje blir frisk nok
til å jobbe.

Hei Jens
Før det tas nye grep i sykefraværsbekjempelsen: Kikk på hva som har vært gjort av lignende tiltak, lovendringer flytting av ansvarsområder m.m. de siste 30 årene og se hva slags erfaringer vi har gjort med dem! Disse grepene er nesten uten unntak av kortsiktig karakter og tar ikke tak i de grunnleggende årsakene til høyt sykefravær. I 2006 sa arb. og inkl.ministeren i et brev til partene i arbeidslivet at vi må satse både på langsiktige og kortsiktige tiltak, både innen helsepolitikk og arbeidsmarkedspolitikk. Uten det får vi ikke noe permanent lavere sykefravær, sa han (B.H. Hanssen). Med langsiktig satsing mener jeg tiltak og grep som vi ikke kan forvente resultater av neste dag, slik som å bygge opp kompetanse på alle de mekanismer som slår til når sykefraværet er et faktum, både hos den enkelte, på hans/ hennes arbeidsplass, i nærmiljø, familie m.m. Dette fagfeltet kalles arbeidsrettet rehabiliteirng eller rehabilitierng med arbeid som mål. Det er mye forskning som støtter opp om metodikk og behandlingsmetoder som brukes i dette fagfeltet, og det er noen få fagmiljøer i Norge som har opparbeidet seg god kunnskapsbasert erfaring innen dette fagfeltet. Kontakt disse nå før dere lager enda en IA avtale med amisiøse mål om sykefraværsbekjempelse.
Et annet lite tips i disse samhandlingstider: Hvordan står det til med samhandlingen mellom departementene som er innvolvert i sykefraværsbekjempelsen? Særlig Helse og Oms. Dep og Arb. og Inkl dep er tungt innvolvert og er enige om at sykefraværet skal ned, men de har temmelig ulike syn på hvordan det skal gjøres! Hvis ikke våre overordnede enes om hvordan vi skal få ned sykefraværet blir insatsen fragmentert og sprikende (Lenke til min kronikk i Dagbladet tekst). Derfor: Sett Helse og oms. dep og Arb. og inkl. dep ved samme bord når de strategiene for et lavere sykefravær skal meisles ut. God helg!

Mvh Ole Jo Kristoffersen, Stiftelsen Hernes Institutt. Spesialinstitusjon i institusjonsbasert arbeidsrettet rehabilitering.

Hei Jens!

Jeg representerer et lite firma som heter Dytt, som arbeider for å få norske organisasjoner mer fysiske aktive.
Tall fra Helsedirektoratet viser inaktivitet blant de ansatte årlig skyldes 3,1 millioner sykedager. De aller fleste er enige om at fysisk aktivitet vil ha en positiv innvirkning på både langtids- og kortidssykemeldte.Spesielt på et forebyggende plan.

Norske organisasjoner legger i dag mye penger på aktivitetstilbud til allerede fysisk aktive grupper, hvor terskelen ofte er for høy til at de som virkelig trenger det benytter seg av tilbudet. Det er f.eks. vanskelig å få en inaktiv person til å begynne å spille fotball på et bedriftsidrettslag eller for den saks skyld gå Birken selv om deltakeravgiften dekkes av arbeidsgiver.

Erfaringsmessig er ofte ledergrupper, som tar beslutninger på vegne av de ansatte når det gjelder aktiviteter mer treningsivrige enn gjennomsnittet i organisasjonen. De har derfor lett for å legge listen for høyt for en bred deltakelse. De kan f.eks. trigges av delsponsing av et abonnement på et helsestudio og gi dette som et godt tilbud til alle ansatte. Selv om slike tilbud i utgangspunktet er for alle, blir terskelen ofte for høy for de som virkelig trenger det og kan dermed virke som nok et tiltak som kun er for de allerede aktive.

For å skape en mer rettferdig modell kan vi igjen se til Sverige, og deres bruk av “friskvårdspeng.” Normen blant bedrifter er at man gir en sum per ansatt, eksempelvis 1 000 kr i året, som øremerkes for tiltak til fysisk aktivitet. Arbeidstakeren kan selv bestemme hvorvidt man vil gå Birken, trene på helsestudio eller utføre lavterskelsaktiviteter. Man vil i hvert fall unngå problemene som oppstår når en aktiv gruppe tar beslutningen for en inaktiv.

Det ingen snakker om er at det største sykefraværet ligger hos stat og kommune, så om vi legger en større andel over på arbeidsgiverne vil jo ikke dette hjelpe så mye. Stat og kommune er jo våre skattepenger, så da er vi jo like langt. Kanskje det bør ryddes i egne rekker, før det private næringsliv skal belastes ennå mer. Tross alt ligger vi med masse penger utestående til en hver tid pga lang behandlings tid på refusjoner fra NAV i tillegg. Her kan det være snakk om opp til 6-7 måneder før vi får igjen sykepenger som vi har forskuddtert.
Anne-Lise Bogstad

Kan du også prøve å få ned dødstallene på svineinfluensan? Det ville også vært fint.

Hvorfor skal vi som er syke og uføre alltid mistenkeliggjøres og mobbes.Det er ikke lett å få uføretrygd.Jeg holt på i 3 år før jeg fikk det.Jeg er 59 år og medlem av partiet.Uføretrygden er så lav at den kan man ikke leve av.Så den må økes kraftig.Slik at man kan leve av den.Jeg har mange sykdommer.Kan nevne astma og allergi – nedsatt syn og hørsel og tinnitus – angst og depresjoner – fibromyalgi – artrose.Jeg går rundt med konstante smerter – greier ikke gå – stå – sitte lenge – ustø og må bruke krykker – greier ikke bære mye – problemer med skriving – holde en telefon – få ut medisinene fra pakningen kan være vanskelig nok.Fingrene mine driver og forandrer fasong.Jeg er veldig sliten og må ligge og hvile hver dag.Skal nå utredes for om jeg kan ha fått MS og ME.Orker ingen ting.Må ha det stille og rolig og orker ikke høre på musikk en gang lenger.Skal også utredes om jeg kan ha flere psykiske lidelser. Jeg greier ikke stelle mitt eget hjem ,så jeg må ha hjemmehjelp.Trener med fysoterapeut en gang i uka.Svømmer med fysoterapeut en gang i uka.Går på dagsenter et par ganger i mnd.Jeg er leder av Mental Helse her i kommunen og i denne perioden sitter jeg i Kommunalt råd for menesker med nedsatt funksjonsevne her i kommunen.Har trimsykkel hjemme som jeg prøver og sykle litt på hver dag.Har jeg vært borte på noe er jeg blitt så sliten at jeg må hjem og legge meg.Og blir ikke uthvilt sånn over natta.Jeg er like sliten dagen etter.Jeg blir trist og lei meg av all dette snakket og mistenkeliggjøringen og mobbingen av oss syke.Føler at det blir en tilleggsbelastning til det og være syk.Kan også nevne at jeg har slanket meg og gått ned 33 kg.Jeg har ikke lov til å kjøre bil.

Tror det er en god ide med mer standardisering i forhold til sykmelding. Etterhvert kan det samme innføres på uførepensjonsområdet. Det kunne gjøres en endring i folketrygdloven hvor det het at muskel/skjelettlidelser og lettere nevroser. ikke ga rett til uførepensjon. Gjerne med en mer utfyllende liste i forskrift, etter hver som det medisinske miljø finner opp nye diagnoser på tidligere lidelser. Det ville medføre en dramatisk nedgang i antall uførepensjonister, og gi vårt velferdsamfunn en sjanse til å overleve. De med disse diagnosene må ikke tilbys varig pensjon fra staten og dermed mer eller mindre utkvittering fra arbeidslivet. De bør heller tilbys stadig kvalifisering og attføring, med tidsbegrensede ytelser. Til slutt vil antakelig de fleste komme seg i jobb. Eventuelt bør man se på arbeidsledighetstrygden, og om det bør lempes på vilkårene for å få denne. Det vil kunne medføre at dette vil bli den naturlige ytelse for de som etter en fornuftig vurdering ikke har varig nedsatt arbeidsevne.

Helsepersonell er den nye arbeiderklassen. Vi får flere og flere pasienter, og mindre og mindre løyvinger.

Jeg tror at det høye sykefraværet ofte skyldes utbrenthet, og kunne vært unngått med bedre bemanning og høyere kompetanse, jfr. St.mld.25.

Altså, så mener jeg at en her fokuserer for mye på sykdommen, når en heller burde tenke på hva en burde gjøre for å forebygge sykdom.

Ja til likelønn!! Ja til heltidsarbeid!!

Takk for alle gode råd og eksempler. Å få ned sykefraværet er en stor og viktig utfordring, og jeg vil ta med meg alle innspillene videre i prosessen. Regjeringen vil arbeide målrettet sammen med partene i arbeidslivet for å bidra til et arbeidsliv der færre blir syke og der de som blir syke kommer raskere tilbake.

“Alle har en sykdom på lager” har en klok person en gang sagt. Den tar vi frem når ting blir tungt og vanskelig. Terskelen for hva som er tungt og vanskelig har nok endret seg mye gjennom tidene. Tror vi må ha som utgangspunkt at skal man få til adferdsendring så må det få noen konsekvenser dersom man ikke endrer adferd. Kutt i sykelønn er bare en av flere slike konsekvenser. Arbeidsgiverne sitter med mange virkemidler bare man ville bruke dem.

En ting vi for enhver pris må unngå, er å sette mennesker opp mot hverandre. Moralisering og mistenkeliggjøring tjener bare velferdsstatens motstandere på.

Det er ikke slik at de som er langtidssyke eller trygdede har kommet i denne situasjonen fordi de “ikke gidder å jobbe.” Som det mange ganger har blitt fremhevet, så er det ingen som blir rike av å være trygdet. Uføretrygdede befinner seg langt nede på den sosioøkonomiske rangstigen, og er langt i fra priviligerte. En rekke årsaker spiller inn når mennesker faller utenfor en “normal” jobbsituasjon, hvor arbeidslivets økende kompleksitet og høyere krav spiller en stor rolle i å gjøre mennesker syke. Selv om det er gode sosiale sikkerhetsnett i Norge, er det faktisk også høyere krav i arbeidslivet enn noengang tidligere. Mange som er uføre har dessuten psykiske lidelser som ikke nødvendigvis synes utenpå, men som er høyst virkelige og som fører til at de er ute av stand til å henge med på arbeidslivets krav til effektivitet. Samfunnet vårt er i dag så krevende at vi realistisk er nødt til å godta at ikke alle klarer å yte like mye som de “friske” blant oss.

Det er altfor lett for de av oss som er friske, å anta at alle har det som oss.

Mennesker er ikke like, og deres livssituasjon er ulik.

Noen kan ikke arbeide i det hele tatt, mens andre kan arbeide i perioder og svinger da mellom liten og større arbeidsevne. Mennesker med nedsatt arbeidsevne har varierende arbeidskapasitet. Da må det være lov å prøve seg. Det finnes uføre som ikke våger å forsøke seg på en betalt jobb ettersom de da er redd for å miste trygden fordi de vil kunne bli revurdert som arbeidsføre, og dette er ingen god følelse når man vet med seg selv at man vanskelig ville klare en fulltids jobb og slett ikke i lengre tid. For noen år tilbake foreslo Høyres daværende sosialminister Ingjerd Schou at uføre bare skulle få lov til å tjene 5000 kroner i året. Slike usolidariske forslag virker mot sin hensikt, hvis målet er å få flere i aktivitet er det nødvendig å akseptere at ikke alle kan arbeide hele tiden. Og de som ikke klarer å arbeide hele tiden må få lov til å arbeide når de kan, og uten mistenkeliggjøring.

Sterke argumenter taler for at det bør bli enklere å kombinere arbeide og trygd. Vi må huske på at enhver arbeidsinnsats, stor eller liten, kommer samfunnet til gode både direkte gjennom jobben som utføres og gjennom skatteinntekter. Vi bør unngå moralisering, og tenke realistisk og praktisk.

Per Inge Østmoen

ALLE SKAL MED !
Men alle vil ikke bidra. For å få ned sykefraværet må det jobbes på flere fronter, men det er viktig at det i bunn må lønne seg å komme på jobb, og dermed bidra til våre felles goder. Vi må faktisk tørre å innrømme at en del av sykefraværet ikke skyldes sykdom, men at det er for enkelt å bli borte. Alle har en sykdom vi kan skylde på, men vi må ha fokus på arbeidsevnen vår. Hva med å innføre 1 ekstra ferie/rekreasjons uke til alle som jobber, men man må ta av denne uka dersom man blir syk. Gjør du dette er det ingen som taper på dette, men det er en motivasjon til å holde seg i arbeid. - Leger må ta kontakt med arbeidsgiver før man sykemelder for å sjekke ut hva man kan tilpasse på arbeidsplassen, en kort eller lengre periode. Leger bidrar til høyt fravær, det er jo en innrømmelse i det når man innførte at IA – bedrifter kan ha 24 dager med egenmelding, nettopp fordi man skulle slippe å gå til en lege å få sykemelding som alltid blir lang. Leger sykemelder alltid 14 dager og alle blir “friske” på mandager. — --- Voksne mennesker må ta ansvar for egen helse og leger kan ikke vite hvor stor eller liten arbeidsenve den enkelte har.—Det går en grense for hvor mye arbeidsgiver må sørge for sine ansattes sykefravær, men det er viktig med dialog og åpenhet mellom leder og ansatt. Men dialogen med lege og leder er helt fraværende og bør innføres.—Men kanskje det viktigse er å ha fokus på arbeidsEVENEN og ikke sykdommen.

Hva med å fortsette prøcveordningen med 6-timers-dagen, Jens? I alle fall i de yrker hvor den fysiske belastningen er svært stor. Årsaken til høyt sykefravær er ofte smerter i nakke, skuldre og rygg, og da tor jeg redusert arbeidstid bidrar til å redusere sykefraværet. Jeg selv for eksempel, arbeider et par dager i uka som stuepike ved siden studiene, og der er kravet om effektivitet så høy at jeg er for sliten til å gjøre andre ting den dagen. I sommer da jeg arbeidet flere dager på rad måtte jeg til og med sykmelde meg fordi presset og arbeidskapasiteten var for stor. Det synes jeg ikke var no gøy, men hadde ikke noe valg. De kviet seg for å ha en ekstra på jobb de dagene det var mye å gjøre for å spare penger. Jeg synes det er på tide at andre enn i Rødt ser effekten av 6-timers-dagen, og da er jeg så naiv at jeg stoler på deg=D Lykke til med arbeidet! Og vennligst ikke rør sykelønnsordningen til de med kroniske sykdommer.

Det kan nok vanskelig betviles at overdrevne effektivitetskrav fører til øket sykelighet og fravær.

Men hva med de som er borte fra jobb uten å være syke? Selv om vi ikke bør utforme systemet etter en (feilaktig) forutsetning om at det er svært mange som snylter og jukser, forekommer det like fullt en del fravær som ikke skyldes sykdom. I slike tilfeller er ofte en viktig årsaksfaktor noe som dessverre tradisjonelt har vært en sann pest og plage for arbeidere, og som fortsatt er med på å redusere livskvalitet og arbeidskapasitet for mennesker: Verdens mektigste regent, Kong Alkohol. Jeg har selv observert skjult alkoholavhengighet på en arbeidsplass og sett hvordan denne reduserer yteevnen og arbeidskraften, og øker sykeligheten. Når det har kommet så langt er det ikke et moralsk problem, men et medisinsk, og kanskje er dette en undervurdert faktor når sykefravær diskuteres.

Det drikkes nok minst like mye i de høyere sosiale lag, men ikke så helt lite oversykelighet blant vanlige arbeidstakere skyldes med stor sannsynlighet at enkelte drikker altfor mye. Jeg tror det er viktig å være oppmerksom på at en del mennesker har problemer med alkoholen, og søker tilflukt til alkohol og rus når belastningene blir for store – eller bare ganske enkelt glir inn i en livsstil hvor alkoholen blir en styrende kraft i deres liv. Mye og vedvarende fokus har blitt satt på tobakkens helsefordervende virkninger, det kan være grunn til også å se på vårt legale rusmiddel alkoholen med kritiske øyne.

Ikke uten grunn valgte våre politiske forgjengere Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen å holde seg helt vekk fra de sterke drikkene, og dette er i virkeligheten et godt eksempel til etterfølgelse.

Per Inge Østmoen

Hei Jens.
Flott at dette blir satt på dagsorden!
Dette er en svært vanskelig problemstilling, der det som ellers i samfunnet rår et slags “våpenkappløp”, der enkeltindividets interesser peker i en annen retning enn samfunnets interesser.
Politikerne lager hel tiden nye lover og regler for at alle skal med,(kjempebra). -Men bare et lite skritt foran enkeltindividets egeninteresse av å finne “hullene” ( i reggelverket )-finne en ny vei som gir større fordeler enn å ikke gjøre det. Slik er vi mennesker også evolusjonsmessig preget av fordeler og ulemper, individets valg.
Men til forskjell fra dyrene har vi også mulighet til å velge ikke bare det som kun er en fordel for oss selv. vi ser at det å leve i flokk og felleskap gjør at det store JEG-et blir lykkeligere hvis alle har det bra.
Derfor må det en holdningsendring til, som bygger på at alle skal yte etter evne. De som jukser og "synser"seg syke bør bli oppmerksomme på det ansvaret de har. De stjeler fra de som trenger det.

Hvordan skal vi klare å gjøre noe med dette, uten å ramme de som trenger det?

1.Da må det finnes en fordel med det å gå på jobb. Det må finnes en gulerot til de som har lavt sykefravær.
De som har et reelt behov for sykefravær er nødt til å godta at de som er friske får en liten gulerot, fordi det er jo de som sørger for at den som virkelig er syk, har muligheten til å være hjemme fra jobb. Denne forskjellsbehandlingen må samfunnet tåle. De som er reelt syke taper ingenting, og de som er lite syke får f.eks to feriedager ekstra.

2. Det burde være mulig å bli uføretrygdet 25%. Dette kan være nok for de som er kronisk utslitt.

Digresjon. Verdens tallrikeste dyrearter er flokkdyr. Det er en stor fordel for enkeltindividet å nyte godt av alle de fordelene som dette medfører. Men man må alltid betale noe for fordeler. Det er ikke sånn at alle gode hensikter og gjerninger kan forenes.Folk må se fordelene av å løfte i flokk, og de som ikke vil løfte eller trenger hjelp til det, de som rett og slett snylter urettmessig på flokkens fordeler, de må ikke bli forbilder og ledere av flokken. Gode holdninger og innsikt om moral må sørge for at terskelen for å "synse"seg syk blir høy.

Det handler om arbeidsmoral. Men jeg er redd for at problemet med lav arbeidsmoral er så smittende at de fleste av oss, ikke engang husker hvordan det hele startet: lav moral.

La oss ikke glemme at moralske verdier starter fra toppen.

Det er ikke uvanlig å møte arroganse og lav moral i de ulike direktoratene og offentlige kontorene i Norge. Denne holdningen går ned som ild.
Jeg foreslår at man starter på toppen. Håndheve klare rutiner for tilbakemeldinger fra alle de som tilbyr offentlige tjenester. Og start fra toppen.

On Elpeleg
http://www.morsmal.org
http://www.twitter/morsmal

Hei Jens!

Løsningen på dette problemet er lekende lett.
Staten må ta rettens vei og lovpålegge landets innbyggere fysisk trening i arbeidstiden.

Aktiviteter bør bestå av disiplin (Kung Fu evt Thai Chi), basseng og sauna.
Minst to timers trening per økt – på statens regning, i arbeidstiden – minimum tre dager i uka.

Gjør det rette, Jens. Det rette.

Hei Jens.

Hei Jens.
Noen forslag for å få ned sykefraværet i norske bedrifter er at ledere på alle nivåer engasjerer seg med empati i den enkelte arbeidstaker.Forsøke å få alle arbeidstakere til å føle seg verdifulle på arbeidsplassen.De skal føle at arbeidsplassen trenger (min)kompetanse og tilstedeværelse for å fungere opptimalt,både sosialt og økonomisk for bedriften.Ingen arbeidstakere kan behandles likt da alle har forskjellige behov for anerkjennelse .Dette gjelder også forholdet mellom ros og ris.Den enkelte arbeidstaker må bli lyttet til (hørt). For eks en linjeopperatør i en produksjonsbedrift som iriterer seg og blir frustert over et problem han har sagt i fra om til ledelsen flere ganger ,uten at noe har blitt gjordt.Men som kan rettes på ved enkle grep.For at dette skal fungere er det er riktig ledere på riktig plass.Dette gjelder også arbeidstakere, at de er satt på arbeidsoppgaver som de har anlegg for.Når det gjelder opprykk av ledere,skal det gjennomtenkes grundig før man tar en flink arbeidstaker fra gulvet til leder,som ofte ikke passer i lederstilling.Jeg er av den oppfatning at man må få sykepenger fra første dag,da det i motsatt fall går ut over de som er virkelige syke,og bør holde sengen.Men som går på jobb alikevel pga dårlig økonomi.For øvrig har jeg selv vært leder i en produksjonsbedrift i mange år,og har vært i lange perioder nede i 1-2%sykefravær.
Jan Viggo.

Hei Jens…Det jeg tenker når jeg hører om høyt sykefravær, er hvorfor ikke flere går til kiropraktor..Her burde trygdeetaten komme inn på banen og dekke noe av behandlingen, slik at alle kan ha råd til å få orden på ryggene, armene, nakken og ellers muskelidelser.
For oss som er lavtlønnede er det faktisk ikke alle som har råd til en slik behandling, koster ca.300 kr. for hver behandling, uten refusjon fra NAV. Og skal man til fysioterapaut, må man faktisk være sykemeldt før en får time….og dermed må man faktisk bli sykemeldt for å få hjelp..ellers bruker de lang tid på å gjøre oss “friske” kontra hva en kiropraktor kan.
Jeg jobber som renholder så jeg vet hva jeg snakker om! Sykefraværet hos oss er høyt, men slett ikke alle av mine kollegaer går til kiropraktor, og velger istedet sykemelding og fysioteraput, som igjen blir et langvarig sykefravær.
Det er mitt forslag, jeg som har en av de tyngste jobbene som finnes, en slitasjejobb, og derfor trenger behandling av kiropraktor ca. 2 behandlinger i måneden for å forebygge..
Hvordan tror dere det er å moppe, vaske med arm, rygg som verker?? Når smertene går utover nattesøvnen, og ellers livskvaliteten? Tror ikke helt dere kan sette dere inn i vår situasjon-——hvor uføretrygd ofte er siste løsningen.
Det er veldig lett for dere politikere å si at sykefraværet må ned da dere ikke har en anelse om hvilken hverdag vi må slite oss gjennom.
Hvis det kuttes til 80 % er mulighetene for kiropraktorbehandling enda vanskeligere økonomisk, lavtlønnet som vi er fra før, og dermed blir sykefraværet enda lenger.

Hei!
Ja nå tenkte jeg at også jeg måtte komme med en kommentar ang. sykelønnsordningen. Det er så mange det blir skyldt på, pasienten, legen, arbeidsplassen osv., men hører lite at det statlige gjør feil. Jeg har flere personer ifamilien og også venner som sliter med dette å ikke få operasjoner, utredninger for å komme raskere tilbake til jobb. Min søster måtte vente i månedsvis på en operasjon, for så å få begynne å jobbe igjen. En svoger av meg var glad for at han endelig skulle få operasjonen som han har ventet på. Men først måtte han må ny utredning. Ja hva skjer den dagen han kommer på sykehuset, jo han sto ikke oppført på timelisten deres.Selvom han hadde brevet med seg hvor det sto svart på hvitt. Han ble sendt hjem igjen med beskjed om å vente noen uker til. Tenk han er også under dette tiltaket som de kaller så fint"raskeret tilbake til jobb". det første som det må gjøres noe med er ventetiden for å komme til utredning, lege og få tatt røngten, mr eller ultralyd for de som trenger det. Høres veldig enkelt ut at sykelønnsordningen skal forandres. Men det er viktigå se dit problemet ligger synes jeg. For det er mange som ønsker å komme tilbake til jobb så rakst som mulig, det vet jeg. Ta tak i det som er det virkelige problemet.

O.E.

Når Jern-Erna begynner å trykke Jens til sitt bryst er det et dårlig tegn. Hva med å gjøre en slikkelig kartlegging om bakgrunnen for sykefraværene og så gjøre noe med det istedet for å fårtsette å synse.

HEI JENS,
Jeg syns du gjør en god jobb for landet vårt, men det vil alltid være rom for justeringer og det er jo fint. De justeringer som bør gjøres er som følende,
1. Få empatien inn i bedriftene og i samfunnet. Uføretrygden bør få nytt navn. Å få ned sykefraværet Ja, få dette ned det er bare fint, men ikke straff de syke med bl.a.
reduksjon i kommende alderspensjonspoeng, uføregrad. La folk som blir syke oppsøke fastlegen sin å få sykemeldingen vurdert om hvorlenge, mange dager osv., og ikke minst at hvis du har vært sykemeldt la oss si 1 dag i uken i seksmåneder er det 1 dag sykemelding og ikke 100 % sykemeldt på papiret som det er i dag. Det er bedre å være sykemeld 1 dag i uken i lange perioder enn å ta ut 100 % sykemelding i lange perioder – dette fordi man vil bli sett på i lovverkret at man har vært sykemeldt 100 % i samme pereiode, så her bør lovverket endres !

Hei Jens!
Jeg er ikke din tilhenger, men jeg mener noe om sykefraværet alikevel:
For å få ned sykefraværet kan man øke menneskers tåleevne: Det gjør man ved å få dem til å føle seg verdsatt og viktige. De må føle at de brukes rett og ikke forbrukes.
På samisk er det 3 begreper som man kan lære av: Olggušteapmi (utestengelse/tilsidesettelse),Badjelgeahččat: Det betyr å forakte,ringeakte,overse,nedvurdere,vise respektløshet. Begrepet er på samisk betydelig sterkere enn den norske oversettelsen. Til sist har vi begrepet šlattar (sladder).
Arbeidsplasser som er FRI for ovenstående er gode arbeidsplasser. Ved å angripe ovenstående “bygdedyr – eller bedriftskulturdyr” så kan man bedre arbeidsmiljøene og trivselen betraktelig og da vil også arbeiderne og lederne trives bedre og tåle mer.
Jeg sikter spesielt til det “marginale” sykefraværet – fraværet hvor arbeiderne EGENTLIG godt kunne vært på jobb, men hvor de ikke finner den lille ekstra motivasjonen. Jeg kjenner personlig mange syke med alvorlige og kroniske lidelser som tross lidelsene går på jobb fordi de trives på jobben sin og hvor deres arbeidsmiljø ivaretar dem. Jeg har dessverre også sett arbeidere med alvorlige sykdommer som jobber i flere år, men hvor arbeidsmiljøet deres plutselig endres mht en av ovenstående 3 faktorer. Plutselig makter de ikke lenger å bidra.
Jeg foreslår at du følger opp dette med å ta utgangspunkt i å lage en såkalt “obš-kampanje”. Det burde vel ikke koste noe som helst og det er faktisk GODT å jobbe et sted hvor man føler seg delaktig/ inkludert, sett og hvor man slipper å høre på sladder om andre kolleger. Lykke til!

Kan “stressfaktoren” være en årsak til at folk her i landet blir sykere en i våre naboland? Kampen for å overleve -alle avgifter mv.?

Håper for all del du vurderer noen av disse forslagene fremfor å gjøre det enkelt ved å kutte i utbetalingene. Wenche hadde et godt poeng i at det faktisk bidrar til lengre sykefravær. Gjør noe virkelig fornuftig for en gangs skyld, slik at dere sikrer dere nytt regjeringsflertall om 4 år, og AP og SV kan være i regjering de neste 400 åra, med mindre Rødt kommer på tinget snart. For til tross for hvor mye tull dere har kommet med i det siste, så er det dere av de på tinget som kan styre landet best. Gjør så vi kan være stolte over deg, Jens=D

Hr Jens Stoltenberg. Kom tilfeldigvis over denne bloggen. Jeg har kun et spørsmål før jeg vil komme med konkrete korte enkle forslag. Leser du virkelig forslagene her? Og kommer du til å lese mitt?

Hvis du ikke medvirker til at høyspentledningen med århundrets stråling blir hindret bygget over Radøy vil svært mange mennesker måtte påregne å bli syke med sykdommer som blodkreft,MS, allergier,muskeplager,. Sykdom og død. Den enorme sykdomsøkningen går i samme takt som miljøødeleggelser. Eksternt stress som CO2 medviker ikke akkurat til at vi blir friskere på denne øyen ute i havetg mellom Mongtad og Sture terminalen. Ubåten med 66000 tonn kvikksølv har vi også….vi venter på at den skal på land….

Leste du dette Herr Stoltenberg? Som eier av domenet inkognitogata18.no er det vel på tide at jeg får se dette fantastiske bygget ?

Vil du ha ned sykefraværet på skolene også? Les da hva jeg skrev i dagens Dagbladet. Nevnte deg kort i en bisetning…
http://www.dagbladet.no/2009/11/23/nyheter/teknologi/data_og_teknologi/innenriks/mobil/9167248/

Hei Jens. Jeg har tror på at en tettere oppfølging av de sykemeldte ved sammarbeid mellom bedrift, NAV og BHT. Det viser seg at de berdiftene som tar HMS på alvor, og har tett sammarbeid med BHT får ned sykefraværet.Dette har jeg vært med å se resultater av hos min arbeidsgiver, en reduksjon i sykefraværet fra 7% til 3% på 2-3 år :) Kan en styrking av Arbeidstilsynet være et delsvar? Slik at AT får kapasitet til å utføre revisjoner mot bedriftene for å verifisere at HMS lovgivningen blir fulgt(internkontroll)? Dagens Arbeidstilsyn har ikke kapasitet til å utføre slike revisjon, de blir utført ved strek mistanke…

Jeg tenker også på AML § 3-5 Plikt for arbeidsgiver til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Styrk denne paragraf, ev få på plass en forskift. Det er alt for mange som kun går det berømte 40t kurset. Da kan de dokumnetere HMS opplæring, å har god tro på at dette er nok for en leder… Det finnes alt for mange eksempler på dårlige leder som enten har “kjørt” folk i sykemelding eller har forlenget den.. Få på plass noe om arbeidsledelse og arbeidspsykologi.

Lykke til Jens! Smil fra Randaberg

Hei Jens! Jeg tror at dere må fokusere like mye på psykiske plager som fysiske. Jeg kjenner mange som har fått sykemelding med “fysisk grunn” på grunn av mobbing eller mistrivsel på arbeidsplassen. Får en opp trivsel på arbeidsplassen så er jeg brennsikker på at en vil minske sykefraværet. Det bør også stilles større krav til personalledere da mangen av disse jobber mer for ledeslen en personalet. Dette har jeg eksempler på. Det ar mye som går an å gjøre, men det er mye som er vanskelig å gjennomføre også. Lykke til Jens!

I stedet for at legen skriver sykmelding, hvor syk du er, skriver legen friskmelding, dvs. hvor frisk du er.
Du kan jobbe 20. Sammen med arbeidsgiver finner du ut hva de 20 skal bestå av.
Vi må flytte fokuset fra det syke til det friske.
Omsorg på jobben. Tro på at alle vil jobbe. Trivsel og tillit gjør mye. Vi må slutte å mistenkeliggjøre.

Hei Jens Stoltenberg.
En kan gjøre mye for å få ned sykefraværet, blant annet bør en få ned sykehuskøene. Mange er langtidssykemeldt i påvendte av f.eks en operasjon eller behandling og kommer en raskt inn til operasjon / behandling er en raskt tilbake til jobb. Dette innebærer også at helsevesnet bør få oppgradert en del av sitt utstyr. I helsevesnet er det også de siste årene vært hyppige nedskjæringer på de som pleier / behandler pasientene, dvs hjelpepleiere, sykepleiere, fysioteraputer, og leger. Dette har ført til økt arbeidsbelastning for de som er igjen. Vi skal gjøre samme jobben som tidligere, men med mye færre hoder. Og dette fører til økt sykdom og skade. Under dette vil jeg også påpeke at det er viktig å ha gode hjelpemidler innenfor dette yrket… Men ofte er det ikke penger til dette…. Kortsiktig tenking. Selv har jeg vært sykepleier i ti år, og er nå med på den tredje eller fjerde omorganiseringen… Dette skaper utrygghet, uro og mistrivsel hos mange… Nav er her et godt eksempel. Men jeg mener ikke med dette at en ikke skal gå gjennom omorganiseringer…. Det tror jeg kan være bra mange ganger… Men det behøver kanskje ikke være så hyppig. Når blir langtidssykemeldt så bør være en indviduell plan for den enkelte laget av arbeidstaker, arbeidsgiver og Nav, der en tar sikte på raskest mulig tilbake til jobb. Hvis dette ikke går bør en raskest mulig få mulig het til å få rehabilitering til et nytt yrke..Tror mange som går på rehabiliteringspenger etterhvert blir uføretrygdet. Syns kanskje at det mange ganger er for lett å bli uføretrygdet… Dette må være siste utvei. Er også viktig at de som er uføretrygdet og ønsker å prøve seg tilbake i arbeidslivet ikke taper økonomisk på dette, men vinner på det.
Hilsen Siv

Vi liker å kalle oss for et av verdens beste land å leve i.
Hva gjør vi så med våre langtidssyke?
De fleste som har kroniske sykdommer kommer så dårlig ut med dagens trygdeordninger at det går på både liv, helse og selvrespekt løs. Det hører ingen sted hjemme å henvise langtidssyke til sosiale tjenester. For mange med et langt liv i arbeidslivet må “gå på sosialen” for å overleve økonomisk når de blir langtidssyke, og det er et svik mot de som bygget dette landet! Og som slet seg ut og dro på seg f.eks belastningsskader. Disse havner i et system der “restarbeidsevne” blir målt. Ja, tyn siste rest ut av dem! Her burde man ha faktiske rettigheter, men dessverre blir det istedet mest krav til de som er syke. Om å greie seg på minst mulig penger.
En annen gruppe er de som rammes av alvorlige sykdommer, f. eks kreft. De havner også i samme fella. Er du ikke frisk av kreften etter 1 år, ja da har du ikke lenger rett til de fine trygdeordningene våre som dessverre bare gjelder for 1 år. Etter det er løsningen sosiale ytelser for disse også. Det er hardt både på kropp og sinn å bli alvorlig syk, men staten legger sten på sten til byrden for de langtidssyke, i stedet for å legge forholdene til rette slik man kan leve et verdig liv også som syk. Uføretrygd sier du, eller rehabilitering, eller aktiv sykmelding? For noen er uføretrygd eneste løsningen, men den nye ordningen med tidsbegrenset uføretrygd er uegnet for veldig mange, og satsene er høyst 2/3 av lønna. Og rehabilitering er i mange tilfeller uaktuelt på grunn av sykdommens art. Samme med aktiv sykmelding. Man sender ikke en person med alvorlig kreftsykdom,og som gjennomgår krevende og nedbrytende behandlinger som stråling og/eller cellegift på jobb!!
Jeg mener at man med disse nye ordningene nok har lagt til rette for mange grupper av syke, men dessverre ikke tatt hensyn til de som trenger mest støtte i sykdomssituasjoner. Nemlig de litt eldre langtidssyke. Og en sak er i hvert fall sikkert, det koster å være syk i dette landet.

Del sykelønnsutgitene på tre mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og staten.

Geir Pedersen

Øk grunnbemanningen, mye av sykefaværet i helse er stress, og utbrenthet. Egentlig så burde du ta noen vakter i ett sykehjem, blir litt letere å se hvor skoen trykker:)

mye av sykefraværet er kun utnytting av prossensen og vis vi kan få sykelønnspengene til og bli akurat slik at de klarer seg så er det færre som utnytter dette

Jens, her er noen ord fra Jan Davidsens tale som har essens. -Jeg tror endel av sykefraværet, er grunnet dette:

"Frykter synet på ansatte.
- Et av de verste utslagene av New Public Management-modellenes inntog, har vært den ovenfra-og-ned-holdningen de bringer med seg i forhold til de ansatte.

- Modellene baserer seg på at de ansattet først og fremst er ute etter å mele sin egen kake, at de ikke yter sitt beste om de ikke har trusselen om å bli utkonkurrert hengende over seg, sier Davidsen og legger til:

- Det bygges opp et mistillits-regime med stadig sterkere kontroll overfra, og tilsvarende detaljrapportering av alt du gjør i jobben. .

- Slik fortrenger byråkrati og økende rapportskriving en stadig større del av den egentlige jobben – enten det er omsorg, vedlikehold eller andre viktige tjenester overfor befolkningen det gjelder, sier Jan Davidsen." Stat slutt.

Viktig:
“Mens en privat virksomhets viktigste oppgave er å skaffe høyest mulig avkastning, så er målet med offentlig av virksomhet å tilfredsstille viktige samfunnsbehov.”

Madeleine:
NPM -kulturen, er ikke godt mottatt i arbeidslivet her til lands, kulturelt sett. Fremmedgjørende i sitt vesen. Innen yrker som steller med:
Mennesker, ofte i en eller annen form for krise, er denne modellen ikke konstruktiv.

Lavest mulig økonomisk overlevlevsesgrunnlag i støtte til arbeidsledige og syke, synes være et akseptert verktøy. Men jeg mener at helbredelsesevnen og motivasjonen til å reise seg fra sykdom og vanskelige livssituasjoner blir umuliggjort hvis kampen for å overleve økonomisk blir hverdagens hovedoppgave. Vi må i stedet finne måter å se mennesket som verdifultt for samfunnet, enten de nå er syke eller uten arbeid. Rusbekjempelse var venstresidas beste våpen mot sykdom og fattigdom den gang landet ble bygget. I dag vet vi at 1/3 av sykefraværet og førtidspensjonering er relatert til alkoholbruk. Skap holdninger på arbeidsplassene om at livet oppleves best ved å være tilstede i det, ikke ved å selvmedisinere seg bort fra virkeligheten ved hjelp av en halvliter eller 10.
Bruk partiapparatet til å bekjempe den normaliseringa alkoholbruk har fått. I dag blir vi som ikke bruker rusgifter som alkohol, nærmest latterliggjort av flertallet, og vi blir avkrevd forklaring på hvorfor vi ikke drikker. Undersøkelser viser at avholdsfolk blir utstøtt fra fellesskapet i arbeidslivet, og at de har mindre sjanse til opprykk enn en som er svirebror. Det er et sykdomstegn når bruk av en gift blir nomalisert slik som alkohol er blitt. Alkohol er angstfremmende, svekker immunforsvaret og gir depresjoner. Fyllesyke er en viktig grunn til det store korttidsfraværet. Gjenreis kampen mot fattigdom og sykdom ved å ta i bruk Tranmels og. Gerhardsens verktøy: Avhold fra rusmidler.

Se på de private.

De BRYR SEG OM sine ansatte i langt større grad enn det offentlige! Hyppige legesjekker, aktiv internkontroll, avvikssystemer som fungerer.. etc. I det offentlige blir et besøk fra Helsetilsynet knapt fulgt opp..

Hei Jens! Før man kan foreta seg noe som helst med sykefraværet, må NAV-reformen opp å gå! Jeg synes det er UHØRT at NAV-ansatte idag kan overprøve legens og arbeidsgiverens vurdering, jeg kommer sannsynligvis til å ende opp som sosialklient når retten til sykepenger faller bort – ingen kan beskylde NAV for å forhaste seg! Få gjort noe med NAV først og fremst, vær så snill!

Hei Jens! Før man kan foreta seg noe som helst med sykefraværet, må NAV-reformen opp å gå! Jeg synes det er UHØRT at NAV-ansatte idag kan overprøve legens og arbeidsgiverens vurdering, jeg kommer sannsynligvis til å ende opp som sosialklient når retten til sykepenger faller bort – ingen kan beskylde NAV for å forhaste seg! Få gjort noe med NAV først og fremst, vær så snill!

Uansett hva dere velger, ikke la arbeidgiveren få større innpass, til den syke.
La den syke, få ha en avstand til denne -i sykdomsprosessen..
.

Vi trenger å få beholde arbeidsgleden om en skal yte som givere, blandt trengende i utfordrende arbeidsoppgaver. Der det stilles strenge krav til egen person. Og, der krav, settes høyt, i forhold til utdelte resursser.

Og, -ikke ta turen med “Ho Erna” rundt Sognsvannet, som hun inviterte til. :))

Arbeidslivets økte krav til effektivitet ( gjøre mer, hurtigere med stadige endringer) stemmer ikke med krav om å arbeide til høyere alder og med svakere helse.

En svinging på 10 % i sykefravær opp eller ned betyr ingen ting. Regn heller ut hva unødvendig kostbare lederlønninger betyr.

Dyre leder lønninger koster mer for samfunnet enn syke fraveret.

Hei Jens.
Jeg er enig i mye av det regjeringen ønsker å oppnå, men i all den tid vi har flere i arbeid enn mange andre land har vi også et høyt sykefravær. Skal man ikke akseptere at vi på det grunnlaget har flere sjuke?
Sykdom har mange ansikter og årsaker som slitasje etter langt arbeidsliv, kroniske sjukdommer, alvorlige diagnoser og sykdommer med varierende og periodiske fravær. Så kan en spørre seg selv, hvem er best egnet til å tilpasse sykefraværet? Legene, den syke selv eller statsministeren? Jeg vil si at det må da være den som sitter inne med kompetansen overfor de lidelser og sykdommer den enkelte har og det er legene. Statistikker er bare tall og det er farlig å gjøre arbeidere til et nummer på en statistikk for der finnes mennesker som yter sitt beste med sykdom for sin lønn, men klarer ikke å være i jobb til enhver tid. Å legge byrden på dette ved å pålegge arbeidsgiverne mer utgifter virker tilsynelatende greit, mens det er mindre greit om det betyr at arbeidsgivere forlanger lege skjekk og legeerklæring på arbeidsøkeres helse når det er arbeidsøkende. Når man skal flytte på politiske brikker overfor sykefraværet, flytter også den andre parten på sine brikker og det kan gå utover de som er utenfor arbeidslivet og vil inn, men kan bli borte i perioder pga en eller annen lidelse på egen helse situasjon. Man får heller ikke uføretrygdede lettere til å forsøke seg i jobb når en vet at arbeidsgiverne ikke tar inn mennesker som ikker er 100% og kan yte tilpasset det arbeidsgiverne ønsker.
Realiteten kan virke mange ganger imot sin hensikt og egentlig syntes jeg at en ikke bør røre ved sykelønnsordningen i en eller annen retning fordi det der finnes to parter med ulike aktører som flytter på brikken som i et sjakk spill.

Det bør bli lettere å kombinere abeid og trygd, enn å stramme inn på syke trygden. Og reduser leder lønningene.

HER:

Sitat:
Sykefravær og svartmaling
Viktige fakta drukner i hylekorets rop om «verdens høyeste sykefravær».

KOMMENTAR

Forventet pensjoneringsalder for en 50-åring i arbeid skal øke fra 63,5 år i 2006 til 64 år ved utgangen av 2009. Dette er et viktig delmål i avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Det ble oppnådd et halvt år før avtalens utløp, viser Sintefs evalueringsrapport.

Ifølge Econ Pyröö er den samfunnsøkonomiske gevinsten av dette rundt 10 milliarder kroner, påpeker Unio. Hvorfor snakker ingen om denne gevinsten, mens økte utgifter til sykelønn utløser store medieoppslag? Og hvorfor reflekterer ingen i riksmediene over at mange flere eldre i arbeid vil måtte føre til noe økt sykefravær?

FLERE ELDRE, MER FRAVÆR
Hele sykelønnsdebatten bygger på en selvmotsigelse, til liks med IA-avtalen: Man vil inkludere flere eldre og flere med redusert arbeidsevne i arbeidslivet, samtidig som sykefraværet skal ned. Dette henger ikke på greip.

Jo flere eldre som inkluderes, jo mer sykefravær får vi. Jo flere med redusert arbeidsevne som inkluderes, jo mer sykefravær får vi. Er det et problem? Nei, det er tvert imot en nødvendig konsekvens av et inkluderende arbeidsliv.

HØY SYSSELSETTING, HØYERE FRAVÆR
Den beste måten å få ned fraværet på, er å holde alle eldre og syke og gravide ute av arbeidslivet. Lav sysselsetting vil gi lavt fravær. I Norge har vi høy sysselsetting. Derfor har vi også høyere fravær. Fordi det ikke bare er de friskeste som deltar.

Er dette et problem? Nei, for samfunnet går regnestykket i pluss og atter pluss. Det er veldig bra at et menneske jobber 50 prosent, hvis alternativet er 0 prosent. Hun bidrar med sitt arbeid, hun bidrar med skatt, hun sparer staten for trygd. En inkluderende arbeidsliv er et arbeidsliv med rom for henne. Hylekoret mot «verdens høyeste sykefravær» er derfor ikke nødvendigvis noe rop om inkluderende arbeidsliv. Kanskje tvert imot.

PÅFALLENDE TAUST
Hvorfor påpeker så få i de dominerende mediene at hele sykelønnsdebatten bygger på en selvmotsigelse? Skarpe kommentatorer og twitrere som aldri nøler med å påpeke logisk brist i andre sammenhenger, framstår påfallende tause om relativt åpenbare sammenhenger i arbeidslivet. Hva er det som skjer?

Mange journalister ser ut til å svelge høyresidens fortelling om norsk samfunnsdebatt. I dette eventyret er problemet stokk konservative fagforeninger som motarbeider sine medlemmers eget beste. Bare Erna Solberg vet hvordan arbeidsfolk skal få en bedre hverdag og lavere fravær. Men feigheten til rødgrønne politikere hindrer at de åpenbare og helt nødvendige løsningene til Høyre kan gjennomføres.

MODIGE JORURNALISTER?
I denne dramaturgien, er selvsagt den modige journalistens rolle å utfordre de feige politikerne til å ta av silkehanskene og gå løs på LO og andre konservative grupper. Den journalistiske flokkmentaliteten kan oppsummeres NRK-reporter Veronica Westhrins spørsmål til Liva Arum i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon: «Nå har Norge verdens høyeste sykefravær. Skjønner du ikke at noe må gjøres?»

Vi hadde fått mer opplysende journalistikk dersom flere gikk løs på tallene i saken og premissene for debatten. Det vil uansett alltid finnes mange nok megafoner i massemediene for ureflekterte rop om «verdens høyeste sykefravær».

Magnus E. Marsdal
Utreder i Manifest Analyse

Opprettet 24.11.2009 10:53 – Sist oppdatert for syv minutter siden Send tips

– Sitat slutt.

For det første hadde det vel kansje vært en idè å få dagens sykemeldings regler til å fungere etter intensjonen? I det minste gjøre seg bryet med å finne ut hvor det svikter.

For det andre forventes det en økning i arbeidsledigheten, og all tidligere statistikk viser at sykefraværet synker ved økende ledighet…Og går en litt nærmere inn i statistikkene så er det forholdsvis stort sykfravær i Industri/bygg og annlegg. Altså den sektoren som sannsynligvis får størst økning i arbeidsledighet.
En annen ting er at NAV ikke akkurat er berømt for å komme med riktige prognoser…

For det tredje har ikke trygdereglene blitt endret slik at de samsvarer med økt bruk av gradert sykmelding. Jeg tenker her på maks antall uker som er 52, og er faslagt enten man er 100% sykmeldt eller kansje bare 20%.
Kansje man også burde se på reglene for aktiv sykmelding der man etter dagens regler IKKE skal utføre den jobben man til daglig har…

Kansje man også burde premiere de arbeidsgivere som klarer å finne løsninger for de arbeidstakere som har gradert sykmelding ved at de får en prosentvis reduksjon av arbeidsgiverperioden etter hvor mange prosent arbeidstakeren fortsatt kan jobbe.

Helt til slutt vil jeg bare si at vi befinner oss i det herrens år 2009

Sitat fra innlegget ditt: Ny informasjon fra Arbeids- og velferdsdirektoratet tyder på at det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt kan øke med 10 prosent fra 2008 til 2009.

Heia Jens, vi ønsker å få prøve noe i Kræmmervika. Løvetannsprosjektet kaller vi det. Det er en kombinasjon av Løft, tankefelts terapi mm. I første omgang vil vi søke å behandle 10 ungdommer og 10 voksne. Jannecke Reed-Larsen er leder av prosjektet. Vi i kræmmervika er glad for å være utpekt som arena for dette.
Dette er noe jeg virkelig tror på og håper kan bidra. kontakt info www.kremmervika.no

Det tas altfor ofte for gitt at de som er syke, trygdede og i en “vanskelig livssituasjon” ikke gidder å jobbe og at de ønsker å snylte. Jeg har snakket med en del i denne gruppen, og kan vanskelig være enig i slike underliggende premisser. De menneskene det er snakk om, ville være overlykkelige dersom de kunne delta i arbeidslivet slik som de “vellykkede.” Men de opplever at noen legger sten til byrden, ved å ta for gitt at de er late unnasluntrere som vil utnytte fellesskapets goder.

Hvis man møter mennesker med holdninger om at de er snyltere fører dette til en ond sirkel, der de syke og uføre blir sett ned på og ikke lyttet til, og da blir situasjonen enda verre for dem dersom det på det politiske plan legges opp til angrep på de svakeste blant oss.

Således kunne vi i Aftenpostens morgennummer den 23.11.2009 lese hvordan Fremskrittspartiets Robert Eriksson tar til orde for reduksjon i trygdeytelser for de uføre. Han spekulerer slik: “Mange av de landets rundt 345 000 uføre har en restarbeidsevne på 20 prosent. Ganger man antallet med 20 prosent, det blir det mange årsverk.” (Skrivefeilene var i originalteksten) Videre: “Eriksson mener arbeidslivet kan tilføres ekstra arbeidskraft ved at flere uføre kommer i jobb og foreslår at alle som er innvilget full uførepensjon bør vurderes på nytt.” Hvor Eriksson får sine eksakte 20% fra er ikke enkelt å forstå, men det er tydelig at hva Eriksson ønsker er å redusere ytelsene med en tilsvarende prosent. Da intervjueren Solveig Ruud stilte FrP-representanten spørsmålet om “Men hvis folk får redusert sin pensjon, er det realistisk at noen vil ansette noen med 20 prosents restarbeidsevne?” var svaret Eriksson ga det følgende: “Folk vil få redusert uførepensjonen sin, men vi vil lage bedre avkortingsregler som gjør det mer lønnsomt å arbeide ved siden av pensjonen.” Så vi ser at FrP-mannen som faktisk er leder for Stortingets arbeids- og sosialkomite ønsker at det negative virkemidlet, å redusere ytelsene, er hva som skal brukes. Han vet godt at en slik politikk som han foreslår vil redusere syke menneskers inntekter med flere titusener i året og sende et stort antall mennesker ut i fattigdom. For å gjøre det enda klarere hva han vil, sier Eriksson: (Intervjuers referat): “Han påpeker at folk med nedsatt funksjonsevne i USA i langt større grad enn her er i jobb. Han forklarer det med et mindre rigid regelverk i arbeidslivet.” – Robert Eriksson sier ingenting om hvilken leve- og livsstandard disse svake gruppene i USA har.

Å legge arbeidslivet til rette for større deltakelse, er viktig og riktig. Men hva Fremskrittspartiet ønsker, er å redusere menneskers levestandard ut fra en tanke om at de syke og trygdede har det for godt og at det gjelder å senke ytelsene for å ramme alle snylterne. Den innsiktsfulle ser raskt at en slik politikk medfører at snart den ene, så den andre svake gruppen står for tur. Det finnes dessuten en del som ikke får den hjelpen de trenger – og det gjelder særlig de som lider av revmatiske lidelser og muskel/skjelettsykdommer som fortsatt er vanskelige å diagnostisere men som kan være direkte invalidiserende. Man kan ikke på politisk grunnlag omdefinere syke mennesker til å bli friske.

Ja, det er en viktig samfunnsoppgave å skape et bedre arbeidsliv slik at flere av de som har det vanskelig unngår varig utstøtning. Men det kan ikke skje ved å redusere rettigheter og ytelser for de svake i samfunnet.

Et underlig fenomen som ofte viser seg når lønnsnivå, samt sykelønn, trygder og andre ytelser diskuteres er dette:

Når man diskuterer hvilke incitamenter som er mest effektive for å få mennesker til å yte sitt beste etter sine forutsetninger, er det en betydelig forskjell på hva som trekkes frem.

• For de høyt utdannede i gode stillinger foreslås lønnsøkninger og generelt flere goder og en forbedret situasjon for å motivere til bra innsats. Alle er enige om at trivsel og positive virkemidler øker motivasjonen og innsatsevnen.

• For de svakeste i samfunnet, de syke, de trygdede og til dels de lavtlønnede tas ikke sjelden utgangspunkt i at de skal fratas goder og tvinges inn i en forverret situasjon for å få dem til å yte mer.

Merkelig, ikke sant?

Det er vanskelig å forstå hvordan noen kan bli friskere eller mer produktive av å få dårligere råd og leve på eksistensminimum. Hvis positive insentiver virker for de høyt utdannede og høyt lønnede, så bør det samme være tilfelle med de som befinner seg lavere ned på den sosiale rangstigen. Hvis noen mener noe annet, så har vi å gjøre med feilforestillinger om de “uverdige” og de “verdige.”

I dag foreligger det mer enn nok forskningsresultater som dokumenterer at samfunns- og miljømessige forhold i stor grad definerer hvem som er syk og frisk – i tillegg til genetiske faktorer som den enkelte i mange tilfeller har liten innflytelse over. Fremfor alt er det grundig dokumentert både gjennom forskning og praktisk erfaring at de bedrifter og virksomheter som tar godt vare på sine ansatte har det laveste fraværet og minst utstøtning til trygd. Da bør konklusjonen være ganske nærliggende: Positive resultater nås gjennom positive tiltak!

Per Inge Østmoen

GOD LEDELSE GIR LAVT SYKEFRAVÆR

En god leder viser genuin interesse for sine medarbeidere og forstår den gjensidige avhengighet mellom bedriftens og de ansattes virkelighet gjennom å fokusere på felles mål.

Bedriftens virkelighet:
Strategier, budsjett, lojale medarbeidere, økt faglig kapital og forandringsprosesser.

Medarbeiderens virkelighet:
Kompetanseutvikling, trivsel, økt inflytelse og ansvar.

For å nå de felles mål må de følgende punkter etterleves:

1.Medarbeidersamtaler bør settes i system. Dette må være sentralt i relasjonen leder/ ansatt. Alt skal være tillatt å si her, også kritikk. Begge parter bør møte godt forberedt, og lederen må fokusere på å skape en positiv stemning. Medarbeideren må føle at dette er et forum som kommer ham til fordel, hvor den fremtidige planen for hver enkelt medarbeider utarbeides. Det fokuseres på en kontinuerlig forbedring mot et mål i form av en personlig utviklingsplan som følges opp fortløpende.

2.Den interne kommunikasjonen i en bedrift er veldig viktig. Et av ledelesesverktøyene er å etablere arbeidsgrupper under forskjellige temaer, og disse informerer hverandre om hva de gjør og hvor langt de har kommet i sitt arbeid. Eksempler:
En avdeling sliter med å innfri tidsfrister for levering av oppdrag og setter ned en gruppe som ser på hvordan de kan jobbe smartere og effektivisere av arbeidet.
En bedrift sliter med høyt sykefravær og mobbing:
En gruppe blir valgt på tvers av avdelingene og jobber med å skaper tiltak for å bedre arbeidsmiljøet i bedriften?

Vi vet av erfaring at bred medvirkning fra de ansatte og hvor flest mulig er engasjert i kvalitetsarbeid, gir økt trivsel.

3.Organisasjonen kan ha forskjellige former for informasjonsflyt. I en større bedrift kan en internavis være en fordel. Alle ansatte får tilgang til denne via intranettet. Allmøter må settes opp i en årsplan, og det bør være faste formaliserte avdelingsmøter. Et informasjonssenter bør være etablert hvor de ansatte kan meddele det de har å si, samt faste IK-punkter ( internkontroll-punkter ) innen hvert verneområde, slik at hver enkelt ansatt kan ta opp mangler han synes bør rettes på.

4.Referat fra leder-og samarbeidsmøter legges ut på intranettet så alle i bedriften vet hva som er tatt opp.

5.Forebyggende tiltak må etableres for å unngå trakassering og mobbing. Vær raus med ros, gjør plass til humør og sosiale tiltak, ta bort usikkerhet, og gi rom for stolthet av å gjøre en god jobb.

6.Når vi først har en sykmeldt bør vi ha kontakt med vedkommende. Den nærmeste leder følger opp den sykmeldte med en telefon eventuelt et besøk. Gi positiv oppmerksomhet, slik at den sykmeldte føler seg savnet og ønsker å komme fort tilbake. Bedriften bør følge opp på et tidlig stadium og invitere til møter eller samtaler, samt sende bedriftsintern informasjon hjem til den sykmeldte.

Konklusjonen av de overnevnte punkter, er at kjernen i å oppnå lavere sykefravær handler først og fremst om å skape motivasjon, trivsel og arbeidsglede blant de ansatte. Målrettede tiltak for å oppnå dette vil alltid være lønnsomme for bedriften.

Tekst
Margaretha Ramm

Om noen ligge hjemme med sykdom så trenger de all den tid og behandling som skal til for at de skal mestre arbeidet. Om de har smilende, velgjørende arbeidsledere så hjelper det på miljøet og innsatsen. Det skaper også arbeidsglede og at en gleder seg til å gå på jobb. Om norn blir sykemeldt over lengre tid, så er det bra for at de skal få tid på å bli friske nok til å komme tilbake på sin arbeidsplass. Det kan ikke være meningen å forsøke å presse det fortere tilbake for da kan de fort bli enda mer syke og bli uføretrygdet på kortere tid enn ønsket. Respekten for sykemeldinger og den som må være borte fra jobb, men være et fundament og ikke stykkes opp. Politikere må ikke gjøre arbeidere til en statistisk modell som ikke er indviduell nok til å hjelpe den som er borte fra jobb til å bli helt frisk eller frisk nok til å jobbe. Pakkeløsninger kan ha sine svakheter fordi uansett sykdom så er det alltid noen som blir lengre borte eller kortere borte fra jobb enn andre. Og så har vi de som yttre sett ser tilsynelatene veldig friske ut, men går hjemme med en sykemelding. Det er mange sykdommer som ikke synes om en ser på en person, skal ikke den sykemeldte ha en beskyttelse imot å fortelle om sitt sykdomsbilde? Det må alltid være sånn at dette forblir en sak mellom lege og pasient ut fra den sykemelding som foreligger.

Helt enig med Stig her og alt han sier.
Eneste jeg vil tilføye er at veldig mange bedrifter burde kanskje bli litt flinkere til å opprettholde en jevnlig kontakt med den sykmeldte og da tenker jeg først og frems på langtidsyke. Har selv i to periode i løpet av de siste 15 år opplevd å være langtids sykemeldt og det å ha en jevn kontakt med arbeidsgiver er en meget viktig sak.
Har man ikke det føler man seg ganske fort utenfor miljøet man er vant med, kolleger og selve arbeidsplassen og det blir for mange vanskeligere å komme seg tilbake igjen. Man kan føle seg litt “uglesett” i enkelte tilfeller og dermed grue seg for å gå tilbake og blir da gående slik, noe som og tar på fysisk som kanskje igjen fører til et enda lengre fravær.
Man må absolutt hverken være sengeliggende eller bli hjemme fysisk hele perioden. Det finnes mange sykemeldte som er ute, går på kafeer, i butikken og det kan for mange etterhvert bli en belastning for den syke da man kanskje ikke tør gjøre disse tingene a frykt for å bli sett av kolleger.
Alt jeg har skrevet nå har jeg selv opplevd og følt på kroppen og det er mildt sagt en til tider jævlig opplevelse.

Kanskje dette førts og fremst er noe å ta tak i for styresmaktene pluss arbeidsgivere.
Ikke bare kutte ned og tro det er løsningen.

Hvorfor jeg var sykmeldt: Utredning tok tid: 2 – 3 mnd ventetid pr spesialist + lang ventetid på operasjon. Antar at det er medvirkende årsak til at det tar tid å bli frisk.
Hvorfor jeg er friskmeldt (tar ut ferie og egenmelding for å klare det): Max 52 uker sykemeldingsperiode uansett sykemeldings%. Redd for å miste jobben – er 60 år og anser det håpløst å få ny jobb. Seniorers populæritet er oppskrytt.
Hvorfor jeg kommer til å bli sykmeldt igjen etter 6 mnd i jobb: Jeg er ikke frisk og yter langt fra 100 % på jobb. Ikke særlig populært hos arbeidsgiver.

Spør atter en gang:Kan det være en “stressfaktor” her i landet som ikke er i de land vi likestiller oss med? Kan det være at “den økonomiske situasjonen sliter på folk her til lands”? Kan det være at folk faktisk ER syk-hva da?
Går det å for eks å fjerne en del av egenmeldinger?

Noe av problemet er at land vi kan sammenligne oss med ikke nødvndigvis har samme registreringssystem som Norge, og når tallene ikke kan sammenlignes med sikkerhet så burde heller ikke andre lands sykefravær være oss vedkommende.

Jeg er enig i at IA avtalen bør gjennomgåes, men ikke ensidig legge byrdene på den sykmeldte…

Hilde
helt enig med deg!!!

Det at mange av oss bor så langt mot nord, og derfor har så store svingninger mellom lys og mørk årstid, er jo en slik faktor som forsterker eller innvirker på en god del menneskers lidelser. Og når man skal sammenlikne på et slikt grunnlag er det bare Sverige, Finnland, Island, Alaska og Canada vi kan sammenlikne oss med. I Russland er det mange andre tilleggsfaktorer som spiller inn, som stor grad av fattigdom og mangel på velferdssystemer, og alle andre land utover dette ligger for langt unna polene, de lyse somrene og de mørke vintrene til å kunne innbefattes. Det er klart at dette er faktorer som spiller inn, akkurat som 50 grader varme dager sør for Sahara vil påvirke menneskene som bor og jobber der.

Mye vær og fuktighet, kulde og at folk bor spredt er også slike faktorer som gjør at sammenlikninger med urbane områder sør for Lindesnes og i det resterende USA utover Alaska ikke er enkle å foreta.

Det er langtidssykefraværet som øker, Anna Marie, og da er det å fjerne egenmeldinger uhensiktsmessig. Egenmeldinger var et stort framskritt for at arbeidstakere skulle kunne ha kontroll på eget liv, slik at alt ikke skulle profesjonaliseres og styres fra oven … av leger og andre “myndighetspersoner”. På samme måte er IA-avtalen et stort framskritt der den fungerer. Den store debatten som nå er oppe igjen har utgangspunkt i evaluering av IA og reforhandling av denne mellom partene i arbeidslivet, og langt ifra pålegg fra regjeringen om kutt i sykelønnsordningen slik mange ser ut til å tro. Sykelønnsordningen ligger fast, og vil ikke bli endret i denne regjeringsperioden og av denne regjeringen. Arbeiderpartiet dreper ikke et av “sine ektefødte barn”. Her er det den mørkeste blå høyresiden som er pådrivere, og dem skal man sjelden høre på om man skal få til gode rettferdige ordninger for folk flest.

Det store spørsmålet er vel hvordan det økte sykefraværet er registrert. Er det toale registreringer fra helseforetak eller er det ensidig den yrkesaktive andelen det måles etter?

Om det er totale regisreringer fra helseforetak må det ikke glemmes at en stor gruppe fikk pasientrettigheter for noen få år tilbake…

Hei Jens!

Det kommer mange nyttige innspill i debatten her som jeg håper du tar med deg videre.
Som arbeidsgiver/leder i en bedrift med relativt stor sykefravær og der langtidsfravær i stor grad skyldes slitasje i muskel og skjellet pga mange år med tungt fysisk arbeid har jeg gjort meg en del tanker.

Det jeg opplever er følgende:
1. De ulike NAV kontorene følger i svært varierende grad opp sine brukere.
Noen NAV kontor er flinke, viser initiativ, kommer med forslag til alternative arbeidsoppgaver, involverer lege/behandlende kiropraktor m.m. og får den sykemeldte til å ta tankemessig tak i sin situasjon og vurdere hvorvidt det er sannsynlig at vedkommende vil komme tilbake i full stilling hos oss, bidra med innspill ti hvordan man kan komme tilbake i jobb. Se egne muligheter!
Andre NAV kontor må man nærmeste filleriste de NAV-ansatte, for å få dem til å delta i prosessen, avholde dialogmøte 2, følge opp den sykemeldte og det finnes ingen antydning til realitets- eller alternativtenkning.

2. Mine medarbeidere er som regel godt voksne når slitasjeproblemene melder seg. Etter å ha vært i samme stilling i, ja faktisk, opptil 30 år, er alternativene til å jobbe her relativt små. “Hånda i været de som vil ansette en 55-åring som har her gjort én ting i 25 år.” Da er veien til uføretrygd kort, om ikke enkel. Jeg skulle ønske jeg kunne tilbudt mine ansatte alternative arbeidsoppgaver i bedriften, men som alle skjønner, det er begrenset. Vi kan ikke “lage” stillinger og arbeidsoppgaver for å aktivisere mennesker. De stillingene vi har er de vi har, og så langt det er mulig forsøker vi å omplassere arbeidstakere innad i bedriften, men vi kan ikke “kaste ut” én fra jobben sin bare fordi han er frisk, slik at den syke kan få hans stilling.

3. En del av våre langtidssykemeldte har hatt behov for operasjon, behandling, undersøkelser hos spesialist, for å avdekke, diagnostisere hva som faktisk er feil (annet enn vondt i ryggen), behandle, restituere og trene seg opp igjen før de kan vende tilbake til sin stilling. DETTE ER SVÆRT TIDKREVENDE, og reisen for den sykemeldte er lang, fra første møte med fastlegen pga smerter, henvisning til fysio, henvisning til MR, røntgen, ny undersøkelse av en annen spesialist, ny behandling, evaluering, henvisning til operasjon, vente på operasjon, henvisning til opptrening, aktiv sykemelding for å opprettholde kontakten med bedriften, gradert sykemelding og utprøving i egen stilling. Her Jens har du svaret på hvorfor vi har så mange langtidssykemeldte.
Jeg er heldig, dvs. vi er heldige hos oss, fordi bedriften har kjøpt oss ut av helsekøen med privat behandlingsforsikring, derfor tar dette i det mest ekstreme enkelte av våre ansatte kun 1 år. For de som derimot ikke har en arbeidsgiver som har anledning til å tegne slike forsikringsavtaler er det ikke vanskelig å forstå at prosessen kan ta enda lengre tid.

Dette er de erfaringer jeg som leder med ansvar for oppfølging av sykemeldte har gjort meg.

Personlig har jeg ingen tro på at reduksjon i sykepengerettighetene er veien å gå. Som ved alt annet i livet, vil det alltid være noen som “sniker” seg unna, som utnytter systemet og “ødelegger” for de andre. 20/80 regelen kommer til anvendelse her, som så mange andre steder.

De fleste langtidssykemeldte VIL jobbe det de klarer. Men for de som sliter med kroniske sykdommer, som fibro, gikt, migrene osv. er det umulig å vite fra dag til dag hvordan formen (funksjonsevnen som NAV kaller det) vil være. Og når de fleste arbeidsforhold baserer seg på at de ansatte kommer på jobb til mer eller mindre gitt tid, eller i hvertfall utfører en mer eller mindre gitt mengde arbeid i en viss periode er dette umulig for disse å følge opp. Det ender med at den syke får dårlig samvittighet overfor arbeidsgiver fordi han/hun føler han ikke drar sin del av lasset. Resultatet blir lange sykemeldinger og for de fleste med kroniske sykdommer – uføretrygd.

80% av de langtidssykemeldte ER faktisk syke, kan ikke jobbe og trenger i hvertfall ikke å få økonomiske problemer i tillegg til de fysiske/psykiske de allerede sliter med.
Vi kan ikke forverre situasjonen for disse 80% fordi 20% er unnasluntrere.

De 20% som derimot ikke har noe på sykefraværsstatistikken å gjøre, men som synes det er svært behagelig å motta sykepenger trenger et tupp “et visst sted”. Her tror jeg at tett oppfølging fra bedriften, NAV, og behandlende lege er viktig. Det må stilles større krav til medvirkning i oppfølgingsarbeidet fra den sykemeldtes side. Jeg opplever det ikke om noe problem å stille som større krav om dette, for de som faktisk er syke er allerede aktive i oppfølgingen av seg selv. De opprettholder kontakten med bedriften og NAV, de er åpne om funksjonsevne og muligheter.

Her vil kortere ventetid på behandling, tettere oppfølging fra NAV og arbeidsgiver bidra til å “avsløre” de som er fryktelig glad i sofa’n sin. Det som er viktig er at dette ikke blir noen heksejakt. Jakten på de 20 MÅ ikke gå på bekostning av de 80.

Spørsmålet blir.
1. Hvordan kan vi korte ned ventetiden mellom henvisning og behandling for ALLE?

2. Hvordan følger vi opp de som det, i bunn og grunn, ikke er “håp for” at kan returnere til sine gamle stillinger, fordi det bare vil fortsette sykefraværet?

3. Hvordan “avsløre” uten at oppfølgingsarbeidet blir en heksejakt?

4. Hvordan og i hvilken grad kan vi få de som er “uføre” til å bidra med det de kan når de orker, i vårt “effektive” samfunn?

Tross sykefravær, burde det bli vanskeligere for leger å tilbakedatetere sm (sykemelding). Som legesekretær ser jeg og hører baksiden av sykefravær. Det finnes mange unna sluntere. Spare egenmeld. til feriedager bla. Så har du langtidssykmeldte som glemmer å “bestille” fornyelse av sm i tide, kanskje en 1mnd eller 2 forsent. Da burde det absolutt ikke være lov å tilbakedatere sm. Graviditet er f.eks ingen sykdom, det går an å tilrettelegge arb. dagen, pga kvalme. DET BURDE BLI MYE STRENGERE FOR LEGER Å TILBAKEDATERE SM, DE FLESTE SM BESTILLES PR TLF. UTEN Å HA VÆRT PÅ TIME….!

Tross sykefravær, burde det bli vanskeligere for leger å tilbakedatetere sm (sykemelding). Som legesekretær ser jeg og hører baksiden av sykefravær. Det finnes mange unna sluntere. Spare egenmeld. til feriedager bla. Så har du langtidssykmeldte som glemmer å “bestille” fornyelse av sm i tide, kanskje en 1mnd eller 2 forsent. Da burde det absolutt ikke være lov å tilbakedatere sm. Graviditet er f.eks ingen sykdom, det går an å tilrettelegge arb. dagen, pga kvalme. DET BURDE BLI MYE STRENGERE FOR LEGER Å TILBAKEDATERE SM, DE FLESTE SM BESTILLES PR TLF. UTEN Å HA VÆRT PÅ TIME….!

Tross sykefravær, burde det bli vanskeligere for leger å tilbakedatetere sm (sykemelding). Som legesekretær ser jeg og hører baksiden av sykefravær. Det finnes mange unna sluntere. Spare egenmeld. til feriedager bla. Så har du langtidssykmeldte som glemmer å “bestille” fornyelse av sm i tide, kanskje en 1mnd eller 2 forsent. Da burde det absolutt ikke være lov å tilbakedatere sm. Graviditet er f.eks ingen sykdom, det går an å tilrettelegge arb. dagen, pga kvalme. DET BURDE BLI MYE STRENGERE FOR LEGER Å TILBAKEDATERE SM, DE FLESTE SM BESTILLES PR TLF. UTEN Å HA VÆRT PÅ TIME….!

Jeg var hos fastlegen i går og han mente at jeg måtte ta MR av venstre kne og høyre hofte.Har fått brev om at jeg har fått time 1 februar.Det synes jeg er veldig lang tid og gå å vente på rønken.Jeg gruer meg til og gå så lenge og vente med di veldige smertene jeg har.Samtidig sto det i brevet fra rønkeninstetuttet at vist jeg kunne betale det selv kunne jeg få time mye før,men det er ikke alle som har så mye penger at di kan betale sånne ting selv.Ikke synes jeg at det er riktig heller.Jeg er uføretrygdet og uføretrygden er ikke så mye og rope hurra for.Så jeg har ikke råd til og betale sånne ting selv.Jeg skal på sykehuset og få undersøkt om jeg har fått MS og ME og Artrose og jeg regner med at jeg kanskje ikke kommer inn til di undersøkelsene heller før langt ut i året 2010.Kanskje ikke før til høsten 2010.Hvorfor må jeg vente så lenge?Mange vill vel kanskje tenke at jammen hun er jo uføretrygdet så det gjør jo ikke noe om hun venter.

Selv om du sier det samme tre ganger Kristin Dahl så er og blir erfaringene dine fra ett legekontor. Jeg tror ikke dette er et stort problem, men at noen ganske få både pasienter og leger ikke gjør jobben sin kan ikke stikkes under en stol.

Det er utrolig mye systemsvikt i vårt gode helsesystem, og det er her oppryddingen burde begynne. Det er helt bak mål at det skal ta opptil et halvt år å komme til hos spesialister…

Hei,

jeg har kompetanse fra denne type arbeid i store norske bedrifter, som en del av arbeidet med å forbedre resultatene for bedriftene (EBIT)
Min erfaring er at rene økonomiske nøkkeltall (Omsetning, DB1, DG, EBIT etc.) får det aller meste av oppmerksomheten i ledergrupper og styrer. Utvikling av arbeid med HR blir da – etter min erfaring – ikke prioritert tilstrekkelig i besluttende organer, heller ikke i meget store bedrifter.
– Årsaken til at jeg åpner med å nevne dette, er at jeg ikke er sikker på om selv store bedrifter har kompetansen til å initiere, implementere og – ikke minst – kvalitetssikre/ følge opp målrettede og effektive tiltak innen HR – blant annet for målbevisst å kunne redusere sykefraværet.
– Kanskje man først burde – initielt for et utvalg av de største bedriftene i Norge (som en pilot, senere med et bredere utvalg om suksess), med en klar, overordnet målsetting om å redusere sykefraværet – utarbeide et sett av felles overordnede måleparametre med basline pr. bedrift/ parameter slik det ser ut i dag.
Når man har fastsatt parametrene – kanskje i en gruppe bestående av deltakere fra næringslivet og det offentlige – bør man bli enige om hvordan dette skal kommuniseres og følges opp nedover i organisasjonene.
– Når dette er gjennomført begynner det tunge arbeidet med å “snu hodene” til ansatte på alle nivåer i bedriftene, til å forstå at godt HR arbeid er en svært viktig del av bedriftens daglige drift, og om gjort rett vil dette arbeidet påvirke svært mange av bedriftens målsettinger positivt, også rent økonomiske KPI.
– nevnte parametre vil så måtte brytes ned til konkrete, delaljerte, målsatte og tidsfestede handlingsplaner, naturligvis utarbeidet av ansatte fra ulike nivåer i de ulike bedriftene for nødvendig skreddersøm pr. involvert bedrift og forankring hos de ansatte på alle nivåer.
I denne fasen av arbeidet tror jeg spesielt at mange bedrifter vil kunne ha betydelig nytte av støtte, for å sikre rett kvalitet slik at definerte målsettinger vil nås. Man vil kunne organisere dette som et prosjekt, med arbeidsgrupper, styringsgruppe og en “prosjekteier” (i dette tilfellet kanskje Jens Stoltenberg eller annen med betydelig tyngde og beslutningsmyndighet)
– Om tiltak og oppfølging av gjennomføring, kvalitet og oppnådd effekt konkrete tiltak følges opp, rette justeringer foretas – inkludert utskiftninger personer som har ansvar for å gjennomføre tiltakene om prosjektet ikke går etter plan – vil dette etter min mening være rett fremgangsmåte for å oppnå effektene vi ønsker.

Jeg har tanker rundt hvordan dette i praksis skulle kunne gjennomføres, og har mye egenutarbeiet materiale spisset om evnet – jeg stiller med stor glede opp som diskusjonspartner med “dine” om du skulle tro det ville ha noen misjon.
Man kan til tider bli “blind i eget hus”, derfor vil jeg kunne tro at en dialog med noen utenfra vil kunne være positivt.

Mvh Asle Pedersen

Hei.
Hører du syns det er viktig at det ikke skal koste noe å være sykemeldt. Likevel får man kun 100% lønn i 1 år, mens de som fortsatt er syke etter oppbrukt sykepengerettigheter får 67% under rehabilitering og evt uføretrygd. Tror mange uførepensjonister syns det er urimelig at de skal ha råd til redusert lønn over flere år, eller resten av livet, mens de kortidssykemeldte ikke skal ha råd til redusert lønn i en måned eller tre.
Syns en modell med en mindre reduksjon av lønn ville vært genial og garantert det mest effektive tiltak man kan sette igang. Samtidig med lavere utbetaling til sykefravær spares NAV og fastleger for mye arbeid når syke og unnasluntrere motiveres til lavere jobbfravær.

Det største bidraget til å få ned sykefraværet vil mest sannsynlig være å få et fungerende helsevesen. Det nytter ikke bare å spytte en hel masse penger inn i et helsevesen uten at man får noe igjen i form av et effektivt helsevesen og reduserte helsekøer. Slik helsevesenet fungerer i dag er under enhver kritikk. Selv enkle konsultasjoner og behandlinger tar uforholdsmessig lang tid. Venetlistegarantien har de siste 4 årene fått en helt ny betydning: Dersom man er så heldig å komme inn under ventelistegarantien så er man garantert å vente minst så lenge! Et par eksempler:
Vår yngste sønn ble skadet i foten i en fotballkamp. På sykehuseet ble det konstatert brudd i et ben. På med gips, av med gips, nye bilder, på med gips igjen. Etter 12 uker var problemet fremdeles der og man ville operere. Det ble imidlertid ikke noe av p.g.a. en sykdom og han måtte inn på nytt sykehus hvor spesialistene er. Ny ventetid for konsultasjon. Det tok 4 nye måneder. Tiden for nye bilder og konsultasjon kom. Det var rett før Påske og legen fant det da formålstjenelig å reise bort på “seminar”. Ny time, ny ventetid. Endelig var tiden inne. Legen så på bildene og konstarte at alt var i orden. Det var det imidlertid slett ikke fordi sønnen vår kunne knapt gå. Det var ikke mer hjelp å få på det sykehuset som etter sigende skal ha landets beste spesialister. Han tok derfor kontakt med et privat sykehuset i nærmeste by og aksepterte å betale alt selv fordi han ønsket å bli bra. Legen brukte 5 minutter på å se på bildene og konstaterte hva det var. 3 trykkbehandlinger av foten senere så var alt av smerter borte og han kunne begynne å jobbe igjen. Dette var imidlertid over 1 år etter at skaden oppsto. I stedet for å kunne jobbe, tjene penger og betale skatt så var han en belastning for det offentlige trygdebudsjettet. Det er helt klart at så lenge vi har udugelige ministre på området som ikke vet hva som er riktig så må det gå galt. Jeg har brevvekslet med begge de tidligere ministrene og opplevd å få faktafeil i svarbrevet.
Så til sak nr. 2. En annen i familien er alvorlig syk. Legene finner imidlertid ikke helt ut hva som er problemet samtidig som hun blir dårligere. Ved intern flytting mellom avdelingene er det alltid nye ventelister og hvor man ikke en gang kommer inn under ventelistegarantien.
Ikke rart mange blir langvarig syke og ute av stand til å arbeide med et ikke-fungerende helsevesen.
Derfor er beskjeden til regjeringen, se litt på deres egen udugelighet og ikke skyld på alle andre.

Er det mulig å få delt sykelønnssystemet i to? Idag blir man sykmeldt hvis man f.eks. er i en sorgsituasjon og hvor det er helt nødvendig å ha noen tid til å komme seg, men hvor man jo selv ikke er syk. Slike tilfeller får man ikke ned med f.eks. karensdager, dødsfall kan man ikke regulere bort. Jeg lurer på om det ikke kan innføres “velferdspermisjon” el.l. Det sier seg selv at det er stor forskjell på tiltak når det gjelder å få sykefraværet ned og “velferdspermisjonene” ned – dette er to vidt ulike livssituasjoner som må behandles helt forskjellig.

Jeg er opptatt av denne debatten, både fordi jeg selv er lege, men også fordi jeg nå er langtidssykemeldt og dermed smaker begge kaker.

Som mange andre, mener jeg mer enn jeg kan skrive i et kommentarfelt hos deg og har derfor skrevet blogginnlegg. Les gjerne

“Det er slutt på kake – gi folket brød!” :http://tinyurl.com/yd273v3

“Look to Sweden! Stigespill!” :http://tinyurl.com/yg53tr

Hvorfor er det ikke mer fokus på hva som holder folk i arbeid?
Hvor blir det av forebyggende tenkning?
Hvor blir det hyllemeterne med evidensbasert kunnskap før man begynner å gå fremad marsj – i alle retninger?

Hvor stor andel av sykefraværet som er arbeidsrelatert er det ikke sikre tall på.

Mitt hete tips i denne debatten er likevel at bedriftslederen må heies frem som den som sitter med mange nøkler.
Dennes fremste oppgave er å vise en ekte interesse for sine medarbeidere, som et menneske og kollega, samt formidle erkjennelsen av at det er medarbeiderene som samlet er bedriften; at det er helt nødvendig for bedriftens ledere og dens ansatte å fokusere på felles mål; bedriftens suksess som helhet.

Jeg tror, utfra egenerfaring og uten en millimeter med forskning i ryggen, at god trivsel, følelse av verdi og betydning, tillit fra arbeidsgiver at jeg kan sakene mine,  gjør at jeg som ansatt kan leve med rimelig høyt press og stressnivå, uten at dette fører til fravær, men heller en givende følelse av å “dra lasset sammen”.

Jeg tror at man ikke kan gjøre noe med alle faktorene som utløser sykefravær, men å gjøre forholdene optimale på arbeidsplassen er et godt sted å begynne, sammen med fleksible løsninger rundt når, hvor og hvordan man arbeider.

Lykke til! Vi er mange som følger tett det du gjør og som ønsker et samfunn der det er plass til enkeltindividet i et fremtidig bærekraftig samfunn.

Veldig bra kommentar…Adressen du la inn til bloggen er ikke helt god. Prøver derfor å legge inn en Link (Trykk der det står at det er link)

For å få ned sykefraværet, som forøvrig IKKE har økt voldsomt de siste årene, men ligget overraskende stabilt siden 2003, les følgende gla’sak: Ein stilling ekstra halverte sjukefråveret .
Tenk så over om det kanskje, bare kanskje, kunne lønne seg å slutte med nedskjæring inn til beinet på alle områder, og heller begynne med noe nytt og spennende: La de som har folk i arbeid få økonomisk spillerom som gjør at de kan ta seg råd til full bemanning, slik at de som må utføre jobben ikke sliter seg fullstedig ut fordi de må dekke opp for ubesatte stillinger.
Uortodokst og uvant tenking for politikere, kanskje, men det ser jo ut som det fungerer.

Takk, Hilde Ness! Jeg forsøkte å legge inn en lenke selv, men det fikk jeg ikke til, av en eller annen grunn.

Jeg skulle gjerne har lagt in