Si det med ropert
Dette innlegget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo (torsdag 26. november 2009) Les mer…

Svar på Bellonas biodieselpåstander

I Dagbladet i dag kommer Bellona med en rekke påstander om at jeg bløffer om biodiesel.

Her kan du lese svarene

Kommentarer

Midt i all biodiesel-debatt anbefaler jeg SSB-forsker Bjart Holtsmarks Aftenposten-kronikk: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3390006.ece

Det du gjør nå Jens er ikke verdig arbeiderparti politikk. Dette husker vi om 4 år.

Jeg som et medlem av arbeider partiet siden 2002, alltid tror på at Jens Stoltenberg gjør best for Norge! Derfor, ønsker jeg alltid lykke til med vår statsminister Jens Stoltenberg!

Du skaper storm og det tåler nok du, men du må nok ta ad notam at dette ikke lenger er snakk om miljødebatt eller bidrag til miljø og faglig diskusjon. Du velger feil metode og feil tidsunkt, her taper du anseelse -ikke bare i denne saken, men også i andre saker. Nå må du frem på podiet og ikke gjemme deg bort i debatten. Saken er måten dette er diskutert på i forkant og hvordan dette skjer. Du ydmyker folk og politiske medkolleger. Du svekker også din egen og ikke minst annen troverdighet ved denne opptredenen.

Så litt om saken biodiesel og symbolikken rundt dette: Det er mer symbolikken som er viktig “og det som skjer inni hodet til folk” -vi er faktisk slik at vi blir mer miljøbevisste og LÆRER å se etter mer miljøriktige produkter. Så er det deres oppgave å legge til rette for forskning og produkter som er enda mer miljøriktige. Dette må industrien få rammebetingelser til å jobbe videre med.
Om det er biodiesel eller annet får så være.
(Jeg lurer faktisk på om det er Statoils lobbyister som her gjør jobben sin godt)

Det er en grunn til at vi har 2 ører og en munn og la nå partiorganisasjonen på Youngstorget også forstå dette.

Lykke til videre, vet ikke om jeg vil stemme på deg ved neste valg, det kommer an på samferdselspolitikk, distriktspolitikk og videre landbrukspolitikk.

Geir Morten Holmen p.t Furnes, Hedmark

hva i alle dager er det dere driver med ? øker politikerforakten. det er hva dere gjør nå ! jeg kjører lastebil / vogntog og bruker bio diesel. bruker over 3 liter på mila. det du gjør nå vil føre til at vi IKKE tanker noe bio drivstoff. dere sørger for at uniol blir nedlagt… folk mister arbeidet sitt osv… bio dieselen i norge går IKKE ut over matproduksjonen. dette vet du godt, framtidige inntekter ? trodde det dreide seg om å få ned utslippene jeg. avgifter kunne blitt innført på et senere tidsptk når en fikk den såkalte 2 generasjons bio dieselen. ander drivstoff former er jo ikke avgiftsbelagt som en regner som såkalt miljømessig. er vel hydrogen / gass som ikke er avgiftsbelagt…

nei, du har skuffet oss………

for min egen del skal jeg iallefall klare å huske dette ved neste valg.

john stiansen

Ja Jens i denne saken så vil jeg nå si at vi har en demokratisk valgt Diktator. Måten du har håndtert denne saken er en avhandling verdig i hvordan IKKE gå frem som leder. Jeg vil si at jeg er utrolig skuffet over hvordan vi står og snakker miljø ute i verden og slår oss på brystet. Men på hjemmebane der er avgifter viktigere enn miljø. Fra og med idag er det umulig for Norges regjering å snakke miljø ute i verden! Eneste positive er at vi kan spare penger på å slippe å sende representanter til klima møtet i Danmark!
Jeg håper virkelig det Norske folk husker det du gjorde nå Jens, da kommer du ALDRI mer til makta i noen organisasjon i Norge!!!!!!

Mvh en flau nordmann

Per Kristian Eidspjeld

som medlem av arbeiderpartiet så må jeg innrømme at den biodieselsaken sånn som den ble håndtert, skuffa meg. Det skulle aldri blitt avgiftsbelasta slik at det gikk utover Uniol ansatte, men jeg kommer nok til å stemme på ap ved neste valg også, for meg er det ikke noen alternativ parti. Det jeg også skulle ønske regjeringen gjorde er å gjøre drivstoffet i distriktene billigere, vi er som kjent veldig avhengig av bil.

Det er spennende å se Arbeiderpartiets strategi, som ser ut til å være å få SV og Sp til å gå frivillig ut av regjeringen. Alternativt kan det naturligvis skyldes dårlig håndverk.

Saken handler om to viktige ting på en gang: både klimasaken og næringslivet. Og de henger sammen. Det er veldig viktig å sikre forutsigbare rammevilkår for næringslivet slik at de tør å satse på klimavennlig teknologi. Ved behandlingen av denne saken har dessverre regjeringen gitt denne forutsigbarheten alvorlige skudd for baugen.

Etter å ha vært medlem i 20 år vurderer jeg nå og melde meg ut. Jeg er så utrolig skuffet over partiets håndtering av biodieselsaken. Hva slags rådgivere omgir Statministeren seg med? De må jo tro at velgerne og medlemmene ikke hverken ser eller hører. Det er så mye informasjon om klimaspørsmål i media og ellers for alle som vil holde seg orientert, og mange er medlemmer i miljøorganisasjoner, hvor kunnskapen er stor. Da går det ikke an å stå på talerstolen og bløffe om milliardene staten går glipp av hvis vi ikke innfører avgift på biodiesel. Sverige er langt foran oss når det gjelder både klimapolitikk og miljøpolitikk generelt, men så lenge Statoil har en hånd på rattet i politikken er det lite håp om bedring her i landet. Jeg tror det vil ta lang tid før folk vil ha tillit til Arbeiderpartiets politikere som i denne saken har skutt seg selv så durabelig i foten.

Ja, Anne-Elise Remmen, det er temmelig utfordrende at Statoil har så kraftig hånd på rattet som de har. Er personlig mot utbygging og utvinning i Lofoten og Vesterålen. Vi er også temmelig avhengige av de oljeinntektene vi har, og må starte innovativ utvikling av nye bransjer som kan gi inntekter til fond av typen oljefond vi har i dag, om vi skal være stå rustet for tider da olje ikke er lenger er en så inntektssikker kilde, og styrer så stor andel av verdensøkonomien. Og rensingsprosjektene må bli mye sterkere på den veien. Oljealderen tar slutt en gang, og takten i utvinning må sakte men sikkert settes ned om vi skal få orden på klimaproblemene.

Milliardinntektene fra biodieselavgift er ikke en bløff. Det er en nødvendighet for å holde balanse i budsjettet, og avgiften er på brensel som langt ifra er 100 % miljøvennlig. Jeg er enig i at denne saken kunne vært taklet på andre måter, og at Arbeiderpartiet kan være mer pågående i klimakampen også hjemme. Men husk, dette er en typisk debatt der mediene og opposisjonen spiller spill om oppmerksomhet, og da er diskreditering av de som er i posisjon et kraftig virkemiddel. De siste to ukene har det vært mye informasjon, og de færreste får med seg alle detaljene. Det tok meg ganske mye lesing og tid på å følge med i debattene før jeg forsto hvordan ting henger sammen, og det med bakgrunn i at jeg skjønner en del av hvordan politikk henger sammen fra før … nasjonalt og internasjonalt. I det spillet som nå har pågått foregår det mye splitt og hersk, og det er tydeligere og tydeligere at de som vil splitte oss faktisk klarer det i perioder.

Arbeiderpartiet, regjeringen og statsministeren må bli mye mer samkjørte på informasjonen ut, for her er det så mange som misforstår hverandre og blir tatt på senga. Jeg pleier å være temmelig kritisk til Jan Tore Sanner, fordi han ofte er lettvint, populistisk og driver politisk spill på en temmelig uverdig måte. Denne gangen har han vært temmelig saklig etter min mening, selv om jeg er uenig med ham i en del av argumentene hans. Andre som er i opposisjon, og i det rødgrønne samarbeidet, har derimot rotet det usedvanlig mye til, slik at informasjonen ikke kommer fra i sin helhet. Og det er uverdig overfor det norske folk. Og det fordummer en debatt som har flere komplekse sider.

Dette er latterlig Jens ……..

Det jeg mente med milliardbløff var det Jens sa på talerstolen på Fagforbundets landsmøte. Der sa han at Norge ville tape 16 milliarder, men de 16 milliardene gjelder jo avgiften på all slags diesel, ikke avgiften på biodiesel. Det vil vel aldri bli aktuelt at ALLE skal kjøre på biodrivstoff. De mest optimistiske mener at maks 25 % vil kjøre på biodrivstoff, men det ville bety at hele transportnæringa vil bruke det, og det ville bety en utrolig reduksjon av CO2utslipp. Det er viktig å komme igang, så får en heller utvikle nye metoder for utvinning av biodrivstoff. 2. generasjon kommer som regel etter 1. generasjon. Tenk på den kunnskapen og arbeidsplassene Norge går glipp av nå, det blir nok Sverige som skal skaffe oss den biodieselen vi trenger.

Men Anne-Elise Remmen, om du legger til logikken i markedsmekanismene, og tenker deg at biodieselen negativt sett fra oljeselskapenes side, tar hele markedsandelen gjennom å få uvanlige sterke konkurransefortrinn, gjennom å bli mye mye billigere enn vanlig diesel fordi den ikke er avgiftsbelagt i nærheten på samme linje som vanlig diesel, da vil den jo konkurrere ut den vanlige dieselen omtrent på dagen. Og da mister jo staten den inntekten på omtrentlig/litt i underkant av 16 milliarder. Da er det jo ikke en bløff fra Jens. For hvem ville vel kjøpe vanlig diesel, hvis ikke biodieselen er avgiftsbelagt.

Nå kom det slik ut at biodieselen trolig blir billigere på markedet, men at den av myndighetene tvinges inn som en bestanddel i vanlig diesel. Da har man sikret at ikke markedet for vanlig diesel går nedenom og hjem, og man har sikret at biodiesel får en stabil plass i markedet i framtiden. Så egentlig har man jo da tatt hensyn til begge bransjene. Faktum er at biodieselbransjen i Norge har tatt for stor risiko i forhold til hva som er norske myndigheters måte å ordne slike saker på. Med andre ord hatt langt større peiling på hvordan marked fungerer i teorien enn hvordan Norge styres i praksis.

Et budsjett må balanseres. En godt etablert bransje i Norge slår man ikke beina under uten å gi den muligheten til omstilling. I dette tilfellet gjelder dette oljebransjen. Da er det selvfølgelig nyetablererne som kommer tapende ut, først og fremst på grunnlag av for lite eksisterende regulering for å sikre de mest miljøvennlige løsningene. Kritikken mot Arbeiderpartiet må gjerne gå på at partiet har en for lite progressiv plan for nedtrapping innen oljebransjen, eller for lite offensiv plan for oppbygging av biodieselbransjen (og andre bransjer som er mer miljøvennlige) … men avgiftspolitikk må man ha. Skatteinntekter må man ha! Ellers må vi jo revolusjonere ikke bare drivstoffmarked og miljøvennlighet i dette landet, men også arbeidsmarked, redusere velferdstiltak og sentralisere distrikts-Norge i meget sterk grad inn mot byregionene, for å holde landet sånn nogenlunde vedlike.

Man redder ikke verden ved å snu den på hodet. Da forsterker man jo bare de krisene som allerede er i gang. Her må selvfølgelig landets statsminister følge fornuften, ikke det norske folks sterke ønske om å forbruke billigere til krampa tar oss.

Jeg er blant dem som har vært noe kritisk til at Bjarne Håkon Hanssen skal over i den bransjen som hjelper næringsinteresser i å finne fram i det statlige systemet, fordi man da profesjonaliserer folk med kompetanse fra tillitsverv inn i private systemer der de kan tjene store penger indirekte på den tilliten de er blitt gitt av folket. Men … denne saken, særlig med tanke på bransjene knyttet til produksjon av biodiesel, har bevist at man trenger noen som veileder næringslivsfolk, forskermiljøer og særinteresser inn mot hvordan regjering, Storting, departementer osv fungerer. For det er slående hvor stor mangel på kompetanse om helhetlig tenking om verden og Norge gjennomsnittsnordmannen har. Jeg vet ikke om det er skoleverket som har sviktet mest her, eller andre … men at mediene ikke gjør hele jobben sin er det ingen tvil om. Ofte forvirrer særlig de tabloide mediene mer enn de informerer. Jeg håper Jens og alle andre norske toppolitikere blir flinkere til å kommunisere med det norske folk, men da må vi også ha medier som vi kan stole på at ikke bare er ute etter å tjene penger på småforvridd og mangelfull sensasjonsjournalistikk.

Og et siste svar på det du nevner, Anne-Elise Remmen … det er vel liten tvil om at det store skoglandet Sverige er i stand til å produsere billigere og bedre biodiesel enn fjellandet, fiskerilandet og oljelandet Norge. Slik markedet fungerer vil europeere, som Sverige og Finnland, med større ressurstilgang, danke ut norske bedrifter, slik det en gang i tiden skjedde med papirbransjen og grafisk bransje. I neste omgang vil Kina, India og andre land med billigere arbeidskraft danke ut europeerne i det samme markedet. Og da vet vi at det ikke er snill “resirkulering” av avfallsstoffer som er grunnlag for produksjonen, men bevaringsverdig skog og ting som vokser på matjord. Så rå er verden pr. dags dato, fordi den i svært liten grad er politisk styrt og regulert av myndigheter. Her til lands tar vi hensyn til de fleste grupper og mennesker, og noen ganger slår dette dårlig ut for noen. Der ute i verden er det ofte bare makta som rår, og flertallet kommer tapende ut. Jeg er ikke i tvil om hva som er best. Og jeg synes ikke det er det minste urimelig at vi lager rammer i samarbeid med andre land, som ikke velter verden over i enda mer omfattende kriser. Verden må styres inn mot gode løsninger for alle i mye sterkere grad enn i dag, og da er det ingen tvil om at Norge er flinkere på dette og har noe å lære andre, enn Kongo, Kina og Indonesia klarer … som er verstinger i klassen.

Jeg tillater meg å legge inn en aviskronikk skrevet av Per Svardal, leder av Mijøutvalget i Hedmark AP

Biodrivstoff, myte og skandale.

For ett og et halvt år siden var biodrivstoff hovedoppslaget i et nummer av det amerikanske Time Magazine. Tidsskriftet betegnet biodrivstoff som myte og skandale. Bakgrunnen for at biodrivstoff ble betegnet som myte, var at det må til 5 ganger USAs totale dyrkede areal for å lage drivstoff til den amerikanske biltrafikken alene. Når vi regner på det for Norge, kommer vi fram til omtrent samme resultat.

For Time Magazine ble det en skandale når de så på konsekvensene av at 40 % av maisproduksjonen i USA brukes til å lage etanol for innblanding i bensin, Dermed ble erstatningsproduksjonen stort sett flyttet til Brasil, og var en meget viktig grunn til brenningen av regnskog for å skaffe nytt dyrkningsland. Jeg har sett at Habiol forutsatte å bruke soyaolje fra Brasil, så her er vi midt i problematikken med brenning av regnskog.

Når det gjelder den rapsolje fra Polen som Habiol også ville bruke, er problematikken litt annerledes. I Asia blir regnskog brent ned for å lage palmeolje. Denne palmeoljen har delvis utkonkurrert vegetabilske oljer dyrket i Europa, slik at en del kan brukes til andre formål. Men det betyr at befinner vi oss midt i regnskogproblematikken også her.

Etter som utgangspunktene for å lage første generasjons biodrivstoff så direkte er knyttet til brenningen av regnskog, er jeg helt fundamentalt uenig med Bellona og andre, i at en kan skille ut et enkelt ledd av disse hendelsesrekkene og kalle akkurat denne biten for miljøvennlige. Jeg er like uenig i at dersom det er bare 65 % av råstoffene som kan knyttes direkte til produksjon i nedbrent regnskog, så blir blandingen miljøvennlig. Så enkelt må det bare ikke være å skulle opptre under miljøflagg.

Saken har også en meget interessant teknisk side. For at planteoljer skal kunne brukes som diesel, må de bearbeides. Det koster penger, og energi forbrukes. Enda verre er det med produksjon av etanol. Etanol er delvis forbrent (oksidert) sukker, og vel en fjerdedel av energien i sukkeret blir borte bare i selve prosessen.

Biodrivstoff brukes i dag til å erstatte olje for drivstoff til transportsektoren. Men vi ville totalt sett spare olje ved å bruke oljene og sukkerproduktene i direkte forbrenning. Miljøet ville tjene på at rapsoljen fra Polen isteden ble brukt til fyring i sementproduksjon, og at maisen det nå lages etanol av, ble brukt direkte til fyring i sentralvarmeanlegg, og erstattet bruk av olje til disse formål.

Begrepet biodrivstoff hørtes tilforlatelig ut for 15 år siden før noen begynte å regne på mengder og se på konsekvenser. I dag er biodrivstoff en myte, men fortsatt et halmstrå å gripe om for de som ønsker å være miljøvennlige uten at det skal bety forandringer for seg selv. For meg er det en skandale at så mange har latt seg rive med av lobbyvirksomhet fra en produsent av biodiesel som er ute etter økonomisk gevinst.

Om vel en uke begynner møtet i København. Danmark fremmer forslag om en halvering av utslipp innen år 2050. Sjøl med dette meget moderate forslaget, vil CO2 konsentrasjonen i atmosfæren øke fra 390 ppm i dag til over 440 ppm i år 2050. Målet om bare 2 grader temperaturøkning vil da forlengst ha blitt uoppnåelig, og i dag er det et helt åpent spørsmål om vi i det hele tatt lenger vil ha mulighet til å redde oss selv fra klimakatastrofen. Det som nå er viktig, er derfor at vi er villige til å se på det virkelige problemet, vårt enorme energiforbruk, og slutte å diskutere myter slik som biodrivstoff laget på jordbruksprodukter.

Det siste innlegget her fra Ronald Bradal med henvisning til Per Svardal er et meget viktig innlegg. Hvis noen enda er i tvil, så les den teksten nøye :-)

Det har hagla med pepar i denne saka. men her har Stoltenberg rett.
Aberet er å kommunisere det. Det faglege i vedtak må få meir plass i debattane etterkvart, og ikkje berre populistiske politiske poeng.
Men det kan vel ikkje vere so vanskeleg å forklare at det er null miljøgevinst med biodiesel?
Likeeins grøne sertfikat. enkelte miljøorganisasjonar og til og med ministeren er meir enn tvilsam til miljøgevinsten med dette.
Kvifor må ein då påføre oss alle ekstra kostnader med dette ?

Det fins biodiesel som som har en miljø gevinst, men ikke al Biodiesel. Biodiesel som er laget av flis er bedre enn den som er laget av mat.

Jeg tillater meg å legge inn en kronikk jeg har skrevet til Hamar Arbeiderblad. Innledningen er sikkert litt snål for de som ikke har lest den avisa, men jeg håper argumentene er like gyldige for det.

Unødvendige ”korreksjoner”
I HA den 11. desember forsøker Aasmund Hagen å imøtegå innlegg om klimakrisen, skrevet av leder i Miljøutvalget i Hedmark AP, Per Svardal. Jeg skal gi Hagen rett i én ting, at et tydelig flertall i befolkningen, innen politikk og i fagbevegelsen går imot innføring av avgift på biodiesel. Dette betyr imidlertid ikke at de har rett. Det er min klare oppfatning at hovedgrunnen til denne situasjonen, er at de har blitt systematisk feilinformert gjennom mange år. La meg si litt om hvorfor jeg mener dette.
1) Hagen påstår at det er massevis av tilgjengelig dyrkningsareal i verden. Dette vet jeg ikke nok om til å uttale meg bastant om, men jeg må få påpeke at FAO (FNs Food and Agriculture Organization) sier noe annet. Dessuten finnes det andre alvorlige hindre for en sterk økning i matproduksjonen. Verst er tilgangen på vann. Allerede i dag brukes 70 % av tilgjengelig ferskvann til vanning av planter. Dessuten forventes en kraftig økning av folkemengden på kloden. Det viktigste bidraget til å løse sultproblemet i verden, ville være å innføre kraftige reguleringer på bruk av kjøtt i den rike del av verden.
2) Her i Norge har vi allerede satt oss som mål å øke varmeproduksjonen ved å bruke biobrensel. Vi kan ikke bruke det samme brenselet til å lage biodiesel. (Og vi kan slett ikke bruke det samme arealet til å lage mat på.)
3) Hele poenget med biodrivstoff, er forventningen om gjenvekst av de plantene som brukes i produksjonen. Ellers vil jo ikke karbondioksidregnskapet gå opp. Når drivstoffet brukes, produseres det jo like mye CO2, uavhengig av hva drivstoffet er laget av. Med alle de planene vi nå har om bruk av skogsvekster, vil jeg tvile på at gjenveksten vil bli stor nok.
4) Hagen – og Bellona (som synes å være oppkjøpt av fiskeindustrien) mener at vi kan bruke animalske kilder til å produsere biodiesel. Fiskeslo er ett eksempel. Hvis vi lager biodiesel fra animalske kilder, får vi jo ingen gjenvekst, og hele vitsen blir borte! Om vi dessuten skulle bli nødt til å produsere fisk eller annet for å få nok materiale, vil regnestykket bli enda verre, for disse dyrene produserer CO2 når de vokser. Jeg skal innrømme at vi kan få en faktor i minus, nemlig at vi kan unngå gass som slippes ut hvis materialet råtner. Det lureste vi i så tilfelle kunne gjøre, er sannsynligvis å få til anaerob forråtning og bruke det produserte metanet til biovarme.
5) Man må regne med energiforbruket i hele produksjonskjeden av drivstoffet, og i mange tilfeller også problemer rundt avfallsbehandling, når man skal regne på miljønytten av ulike produkter. Det er etter hvert mange vitenskapsfolk som har gjort dette, og konklusjonene er klare: produksjon av biodiesel vil ikke gi noen effekt på utslipp av CO2. (Det samme gjelder for øvrig bruk av hydrogen som drivstoff).
6) Det er flere problemer enn mat knyttet til produksjon av biodiesel. Nedhogging av skog og reduksjon av biomangfoldet er ett av dem. I Indonesia er regnskogen i ferd med å bli borte på grunn av dyrking av oljepalmer som skal brukes til å produsere biodiesel.
Det største problemet i denne debatten er trolig at folk har blitt forledet til å tro at det finnes løsninger på miljøproblemene som er så enkle at det ikke behøver å koste hver enkelt av oss noe som helst. Jeg er redd dette er en umulighet. Ingen ting kommer gratis her i verden! Transport kan aldri bli miljøvennlig, selv om skadevirkningene forhåpentlig kan begrenses. Heldigvis er det noe enklere å finne akseptable løsninger på energibruk på faste installasjoner.
La meg få avslutte med et spark til våre journalister. Mediene har som en av sine sentrale oppgaver å forhindre maktmisbruk. De burde etter min mening for lengst ha avslørt hulheten i troen på biodiesel. Dessverre synes de ikke å ha nok innsikt i naturvitenskap til at de kan gi noe bidrag i så måte. De er ensidig opptatt av det politiske spillet.
Ronald Bradal, Cand. real.

I det siste innlegget til Ronald Bradal (som jeg forøvrig kan stille meg helt og fullt bak) klarer han opp i det meste, og summerer opp på en god måte det folk burde ha blitt informert om allerede for et år siden. Unntatt en ting; hvorvidt det er massevis av tilgjengelig dyrkningsareal i verden.

Ja … hvis man på Serengetislettene i Tanzania hiver ut all urbefolkning og tar fra dem alle rettigheter, – og fjerner alle biotoper … inkludert verdens flotteste savanner, naturreservater og nasjonalparker, så kan man dyrke opp nok jord til å fø hele Afrika. Men det vil ikke skje. Etter slike forbrytelser mot kloden, naturen og menneskeheten ville sukker, kaffe, te og andre luksusvarer til rikere deler av verden bli prioritert. Deretter er jeg redd området ville konkurrere ut produsenter av disse varene i andre afrikanske land, fordi disse slettene er så fruktbare som de er. Om ikke da biodieselen blir det mest lønnsomme og utraderer all annen produksjon.

På Filippinene finnes det en større øy med mange utrydningstruede dyrearter, og flere endemiske fuglearter man ikke har sett på en stund. Det er rett og slett ikke plass til så mye mennesker, kultivert mark og regnskogsbiotoper med rikt fugleliv på øya samtidig. I Indonesia finnes det en øy der det ikke lenger finnes trær. Amerikanske prærier er stort sett ikke lenger levested for flokker av bison, og ingen indianere med tilgang på sine forfedres jord heller. Præriene er blitt matfat for amerikanere med svært høyt forbruk.

Slike fenomener og forhold finner man over hele verden. Og som tidligere nevnt av Bradal; det finnes ikke nok ferskvann.

Selvfølgelig er det ikke massevis av dyrkningsareal i verden. Om man har den minste respekt for naturlige biotoper, planter og dyr man har vokst opp med å se på TV-skjermen, og en smule respekt for de menneskene som lever i fattigere land og trives med sin tradisjonelle kultur, så innser man at global massekultivering av jord som inkluderer oppdyrking for biodieselproduksjon, ikke er noen løsning. Det vil bare gjøre den totale situasjonen i verden mye verre.

Jeg har (selv etter denne debatten) ikke så mye greie på drivstoff og kjøretøyer. Men jeg vet svært mye geografi, natur og andre folkeslag … og en god del om globale politiske og økonomiske prosesser også.

Nok en gang ber jeg folk som kaster seg ut etter motefenomener; for senere debatters ryddighets skyld, forhold dere til hele virkeligheten. Også den kjensgjerning at det selv ikke i Norge er uendelige mengder skog og kulturmark å ta av.