Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo (lørdag 19. juni). Les mer om roperten…

Likelønnsoppgjøret 2010

Lønnsoppgjørene for store grupper i privat og offentlig sektor er avsluttet. Partene har fremforhandlet avtaler både i statlig, kommunal og privat sektor, noen steder etter mekling og andre steder etter konflikt og streik.

Det er alltid synd når partene ikke kommer til enighet, slik at tredjeparter rammes. I år har barnehager vært stengt, sykepleiere vært borte fra arbeidet på sykehjem, og barnevernkontorer har hatt redusert kapasitet. Jeg er glad for at disse streikene nå er over. I skrivende stund er vekterne i streik. Flypassasjerer møter køer i sikkerhetskontrollen på flere flyplasser og minibanker tømmes for kontanter.

Regjeringen har fulgt og følger streikene nøye for å sikre at de ikke setter liv og helse i fare. Uansett medfører streik store ulemper for dem som rammes, enten det er privatpersoner, kommuner eller bedrifter. Samtidig er streik og trussel om streik en lovlig og nødvendig del av vårt system for lønnsdannelse. Arbeidstakerne må ha mulighet til å sette makt bak kravene.

Det norske systemet for lønnsdannelse innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og legger en ramme som gir føringer for offentlig sektor. Det er avgjørende for norsk industri at lønnsveksten er forsvarlig, for å sikre konkurransekraften. Selv om Norge har håndtert finanskrisen på en god måte og har Europas laveste arbeidsledighet, er det fortsatt krevende rammebetingelser for deler av næringslivet. Og situasjonen er alvorlig i land som er hardere rammet av finanskrisen enn oss.

Krisen har endret karakter. Den rammer ikke lenger bare børser, men arbeidsmarkeder. Og mange land har havnet i en gjeldskrise. I Spania har nasjonalforsamlingen vedtatt et kutt i lønnen til statsansatte på fem prosent. Italia og Portugal har innført lønnsstopp for offentlig ansatte. Disse tiltakene står i kontrast til situasjonen i Norge, der arbeidstakere jevnt over har fått en lønnsøkning som gir hver enkelt økt kjøpekraft også neste år.

Samtidig må Norge ta inn over seg uroen i verdensøkonomien. Selv om årets oppgjør gir økt kjøpekraft, er lønnsveksten lavere enn vi har sett de siste årene. Det har vært avgjørende å få på plass et lønnsoppgjør som tar hensyn til industriens konkurranseevne og hva norsk økonomi kan tåle. Lønnsoppgjøret 2010 har vært et ansvarlig oppgjør.

Årets lønnsoppgjør har samtidig vært tidenes likelønnsoppgjør. Det har vært et gjensidig ønske hos partene om å bidra til å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Dette har partene lykkes med. Oppgjørene har preg av at likelønn har vært høyt prioritert, innenfor rammene av et ansvarlig lønnsoppgjør. Dette viser at det er mulig å arbeide for å nå målene om utjevning av lønnsforskjellene innenfor ansvarlige rammer og det ordinære forhandlingssystemet.

Oppgjøret i staten, hvor Regjeringen gjennom Fornyings- og administrasjonsministeren er direkte involvert, innebærer eksempelvis at kvinnegruppene i staten får om lag 200 millioner kroner mer enn de tradisjonelt ville ha mottatt. Løsningen i staten, men også i andre sektorer, viser at det er mulig å prioritere likelønn innenfor ordinære forhandlinger.

For å lykkes med å utjevne lønnsforskjeller må de resultatene som er fremforhandlet i årets oppgjør være varige. For å sikre dette må det faktum at kvinnegruppene har fått større uttelling i år, ikke følges opp av kompensasjonskrav fra andre grupper. Vi må forutsette at alle partene bidrar til at dette kan bli en varig utjevning. Det har jeg et godt håp om.

Det er samtidig grunn til å vise til at likestilling i arbeidslivet ikke bare handler om lønn, eller at likelønn kun oppnås direkte gjennom oppgjørene. Gjennom rause permisjonsordninger og full barnehagedekning har vi lagt til rette for at også småbarnsforeldre og særlig kvinner kan delta fullt ut i arbeidslivet.

Den tette sammenhengen mellom likestilling i arbeidslivet og likestilling på hjemmebane er også reflektert i endringene i foreldrepermisjonsordningen de siste årene. I disse dager triller mange fedre rundt med sine barn mens de har pappapermisjon. Det er i og for seg ikke noe nytt syn i Norge. Men det er en viktig endring som angår de fedrene som har permisjon i disse dager. De aller fleste av dem har barn født etter 1. juli i fjor. Dermed har de hele ti uker permisjon som er forbeholdt bare dem, en økning på fire uker. Pappapermisjonen er en viktig del av den norske foreldrepermisjonsordningen. Men den er også en viktig forutsetning for et likestilt foreldreskap og mer likestilling i arbeidslivet. Dette er viktige mål i seg selv.

Politikken har gitt resultater. Vi har i dag blant de høyeste fødselsratene i Europa, samtidig som kvinner har en høy deltakelse i arbeidslivet. Dette er dobbelt bra. Flere barnefødsler bidrar til at flere kan dele på framtidens pensjons- og velferdsforpliktelser. Samtidig bidrar høy kvinnelig yrkesdeltakelse til økt produktivitet og økte skatteinntekter. Gode velferdsordninger spiller på lag med systemet for lønnsdannelse.

Årets lønnsoppgjør viser det unike med den norske modellen. Arbeidsgivere og arbeidstakere klarer sammen, om enn med ulikt konfliktnivå, å sikre at lønnsveksten ikke kommer ut av kontroll slik at vi mister konkurransekraft og dermed norske arbeidsplasser i industrien. Samtidig har likelønn vært prioritert, innenfor disse rammene. Ansvarlige lønnsoppgjør kan også gi ønsket omfordeling. Det har partene vist gjennom årets likelønnsoppgjør.

Kommentarer

Hei Jens Stoltenberg. Jeg har dristet meg til å skrive en kommentar på bloggen din selv om jeg bare er en vanlig person, og når sant skal sies så hadde jeg nok foretrukket å være anonym. Men det ser visst ikke ut til å være mulig her:) Nåja. Jeg lurer på tre saker som AP har gjennomført som jeg ikke forstår, og jeg finner ikke noe om dem herinne så jeg skriver dette her i stedet:

1. Hvorfor skal man ødelegge det største turist trekkplasteret på vestlandet Hardanger, en av få steder som kunne blitt verdensarv?
2. Hvorfor skal man ha moms på ebøker, men ikke på vanlige bøker. Dette gjør jo ebøkene dyrere, og forhindrer opprettelsen av en Amazon Kindle lik tjeneste i Norge. Har du prøvd Amazon Kindle? Vet du at USA er over 10 år forran oss på dette området.
3. Hvorfor har man innført forbud mot betaling med kreditt kort til utenlandske spill tjenester? Hva har staten med dette å gjøre? Skal man snart forby fett og sukker fordi det fører til hjerteinnfarkt. Det er mange som mener at dette med spillavhengighet bare er et vikarierende motiv. Det egentlig motivet, i følge enkelte, er at regjeringen ikke liker at pengene går utenlands og ikke til Norsk Tipping. Motivet er altså ikke vårt ve og vell, men å få inn penger til stalige tjenester. Jeg har uansett tatt skritt for å omgå dette formynderiet.

Vell, dette er 3 saker som opptar meg nå. Håper du ikke har noe mot at jeg skrev litt på bloggen din. Nå skal jeg se meg litt rundt på denne arbeiderparti siden og se om jeg finner en interessant diskusjon. Lykke til videre med arbeidet ditt.

Hei Jens!
Fint at du har skjønt hvorfor partiet synker som en stein på meningsmålingene. Det jeg ikke helt forstår er hvorfor AP alltid kommer i etterkant av sakene, når menigmann protesterer?! Hardanger er en sak, men den viktigste er nedleggingen av lokalsykehusene. Det er kanskje den viktigste grunnen til stemmesvikten. Her gjorde dere en stygg snuoperasjon etter valget og folk glemmer ikke så lett. Dere lovte i Soria Moria at lokalsykehusene skulle bestå, men slik det ser ut nå blir de raserte :(
De rødgrønne har makta i mange, men i mange kommuner med små marginer. Det bør du bite deg merke i.
Lytt til folket ikke til liberalistene på kontoret ditt.

Hvorfor jeg “svikter”:
Vi forventet penger på bordet til likelønna. Mye prat fra Regjeringa men, men.
At folk kan ha trygd og full inntekt samtidig er ikke Norsk. Trygdesystemet skal fange oss opp når vi trenger det.
“Et svært godt trygdeoppgjør” sa Bjurstrøm spesiellt for unge ufør, da er ikke under 500 kroner pr mnd det vi forventer som resultat.
Norsk tipping er ikke et inntjeningssystem på de svakes bekostning. Penge/spilleautomater er ikke Norge.
Skipsregistret vårt er ikke kapital man kan forsyne seg av etter forgodtbefinnende. Politikken må være real og langsiktig.
Styrer er en tilleggslønn til dem som sitter der. Dette er det ikke styring på lenger. Hva med maler som viser minste- og maxkompensasjon? Det var noe som het Nasjonale retningslinjer før…
Sykehusene skal hjelpe folk. Det er pasienter, pleiere og legene som skal være i flertall i korridorene.
Skatt er til for å brukes til det formålet de er ment å dekke. NRK skal drive opplysning om samfunn, historie, fortsette med undervisning (spansk, engelsk, tysk, italiensk, fysikk, kemi og mattematikk) og opplyse om andre kulturer, samt være til stede “der det skjer” og ikke prioriere å produsere underholdningssvisker for pengene vi betaler inn. Det er ikke kringkastingssjefen som skal bestemme at NRK skal slutte undervisning av befolkningen. Det er det politikerne som skal bestemme. Innredninger i studio og klesdrakter trenger ikke skiftes oftere enn vanlige folk kan kjøpe klær.
Veiavgift er vei. Har samfunnet ekstraressurser må Norge bygges. Ikke legges brakk fordi det etter en tid forvitres bort på grunn av dårlig kommunikasjon.
Folketrygd er folketrygd for den syke og den uten arbeid.
Husbanken er for at folk skal få lån til bolig. Et enkeltutvalg skal ikke bestemme at unge uten midler må ha 20% i egenkapital. Det prioriterer de rike. Denne politikken skal bestemmes av politikerne. Det må framlegges og presenteres fallordninger for fattig befolkning samtidig som ordninger legges fram.
Nødhjelp skal norske organisasjoner ha hånd om slik at de brukes slik de er ment å bli brukt. Skal FN ha pengene skal vi se med jevne rapporter i NRK se at pengene blir brukt riktig, slik at jeg vet jeg har kontroll på skattekronene. Nødhjelp skal ikke brukes i utrengsmål. Eks; Oppfølging av hjelpa til eks Haiti har vi sett lite til. Føler det er for stor forskjell på behandling av Haiti og Pakistan. En mellomting ville vært riktigere.
Skolen skal ha renset luft og svømmeundervisning. Man plasserer ikke en uskyldig unge i tvungen skoleordning på en bestemt skole uten renseanlegg som ikke holder mål. Den situasjonen kan sannsynlig føre til at de i framtiden vil bære sykdommer på grunn av statlig slurv.
Når Landsstyret sier at tannbehandling skal over folketrygden og at det skal være AP sin politikk, så skal ikke Sentralstyret bestemme annet.
Å kreve skatt fra minstepensjonister og folk som tjener under grense for A-trygd er vanvittig politikk. Det skal ikke være mennesker med lav inntekt i Norge som må hente velferdsordningene på barnevernet eller NAV-sosial samtidig som de blir trukket i skatt. Barnetrygden må opp til 1980-nivå og folk må få A-trygd fra 1. inntjente krone. Bruk minstepensjon.
NAV systemendringer har tatt av og folk er rett og slett forvirret og sinte…. Spesiellt er det galt med reiseregninger og andre refusjoner. Dog skal sies at de har nå klart å hanke inn en del unge som er begynt å flyte ut. Men disse skulle vel overføres kommunene--var ikke det bestemt? Har kommunen folk og økonomi til dette??? Nei
Videregående skole og 30% dropping ut fra skolen er en falitterklæring. Videregående skole må være enten hovedsaklig teoretisk eller praktiske studier. Eks: Ikke lov å gå opp til tentamen og eksamen på grunn av fravær er ikke noe som hjelper de svake. De mister bare muligheter. Har man kunnskaper skal de leses av.
Det er også svært vanskelig for elever mes spesielle behov som ikke får tilstrekkelig botrening i vertskommunene. Her kunne vertskommunene fått mange arbeidsplasser.
Studenter må få bolig som er knyttet til studentboliger. Alt for mye ressurser går til boligformål (inntjening av husleie) istedet for at studenten får utvikle seg selv og derfra samfunnet gjennom lesing, samvær med andre studenter og forskning. Det er en falitterklæring når det ikke investeres i studentby i Tromsø. Dette blei politikerne gjort oppmerksom på under OL-søknadsprosessen.

Trenger ministre hjelp fra coutcher, spåkoner og sådanne får de betale det sjøl og ikke over mine skattepenger.