Mye velgjort arbeid. Men fortsatt er mye ugjort!

Bra dere tar tak i kommunesammenslåingen så vi ikke risikerer at Høyre og FRP gjør det.

Det nytter ikke å basere seg på frivillighet når det gjelder kommunne samenslåing, når kommunene ikke vil.

når det gjelder velferd; gikk makta i a.p. over til individuelle forklaringer på fattigdom og sykdom (nevnt i en stortingsmelding rundt innføringa av arbeidslinja) av ideologiske eller pragmatisk økonomiske grunner?

Tull og vas har vi nok av søtten åttini. Bildet av deg hva var det! Bortkastet bruk av mitt Arbeiderparti og Origo.
Kom ut av ditt hi og vis ansikt og ærlighet hvem du er – hva du kan og ønsker å bidra med til alle som deltar på mitt Arbeiderparti seriøst.

Hilsen

Tull og vas har vi nok av søtten åttini. Bildet av deg hva var det! Bortkastet bruk av mitt Arbeiderparti og Origo.
Kom ut av ditt hi og vis ansikt og ærlighet hvem du er – hva du kan og ønsker å bidra med til alle som deltar på mitt Arbeiderparti seriøst.

Hilsen

Kunne vel med litt vilje,klart og gjøre litt mer for de aller fattigste her i landet.Rike Norge bør kunne klare det.Leser idag att vi har fått fler og fler milionærer her i landet,så kløften mellom fattig og rik blir bare større og større.

Fattige er de minste pensjonistene og dem som må benytte kirkens by misjon—det slipper flykningene—dem kommer til dekket bort, det er sååå synd i dem. Takk Norge for at A/S norge prioriterer flyktninger før dem som må benytte kirkens by misjon eller frelsesarmen—takk alle partier på stortinget—alle har kunne gjøre noe men—det er mest prateiade—snikk snakk snikk snakk år in og år ut. Verre og verre forkjellen mellom de rike og de som er ALLER fatigst i Norge øker. Og antall fatige øker—spør FRELSESARMEN—det er snart jul Så kan dere igjen snakke fordi det blit mye prateiade—kammerat klubben grei og snill. Nei dævven ta mæ—slutt og fare med løgner—antall de aller aller svakeste i landet har øket—spør frelserarmen—er det dem som skal hjelpe—trodde det var de ansvarlige—men det blir som Alf Prøysen—omatta omatta

Det og sette mennesker opp mot hverandre er ikke min stil,men hva er fattiggrensen her på berget? Tror ikke flyktninger kommer så mye til dekket bord.A/S Norge har råd til og ta vare på de flyktninger som trenger hjelp,samtidig og rette opp den skjeve fordelingen på fattig og rik.Og for ikke og snakke om arbeidsgivere som betaler arbeidsinnvandrere mindre enn 100 kr timen,det er sosial dumping det,da er det greit bare vi tjener penger på dem

Regjeringen kan nok rose seg av å ha fått gjennomført mye av sitt program, men mandagens forslag til ny lov om helse og omsorg var en enorm skuffelse for et nytt AP-medlem som har sagt ja til å stille på kommunevalgslisten for AP til neste år. Jeg ser det som et arbeidsuhell at regjeringen velger tommelen ned for rettighetsfesting av BPA (brukerstyrt personlig assistanse). To Soria Moria-erklæringer gir løfter om at ordningen med BPA skal utvides, og så sier altså AP nei, når lovforslaget skal fremlegges. Begrunnelsen som Statsministeren kom med i Stortingets spørretime i går om at brukerstyrt personlig assistent gjør “en innsats som i mindre grad eller vanskelig kan gjøre oppgaver for andre”, var utrolig svak. Mange boliger for blant andre mennesker med funksjonsnedsettelser drives i dag som større eller mindre institusjoner. Institusjoner for mennesker med utviklingshemning gjorde HVPU-reformen slutt på for 20 år siden. Kommunene sliter i dag med høyt sykefravær, rigide turnusordninger, ufrivillig deltidsarbeid blant kvinner og mye uproduktiv arbeidstid som går med til møtevirksomhet. Hadde man rettighetsfestet BPA ville kommunene bli tvunget til å organisere seg anderledes – bort fra institusjonstankegangen og få mer fokus på de som skal motta tjenestene. Konkurransen med BPA hadde vært sunt, og mange ville ha takket ja til kommunale tjenester dersom tjenestene i større grad matchet behovet til den enkelte bruker. Folk velger det tilbudet som er mest hensiktsmessig for dem, det som krever minst innsats fra dem selv. BPA stiller store krav til den som skal motta tjenestene. Blant annet skal du lede ordningen selv med eller uten assistanse, uten vederlag og følger strenge regler. På den måten blir BPA eller tjenester som kommunen selv produserer et reelt valg mellom to måter å organisere tjenester på, som også kan mixes. Så enkelt kunne regjeringen ha gjort det: Kommunen fastsetter rammene for vedtaket (antall timer pr. uke), og så kunne det være opp til den enkelte å bestemme hvordan tjenestene skulle organiseres. Kjære regjering, det er andre enn LO og KS som har kunnskap og erfaring om organisering av tjenester for mennesker med funksjonsnedsettelse. Lytt til NAKU og SOR og ta de frivillige brukerorganisasjonene med på drøftinger om hvordan BPA kan bli til et gode for alle – ikke bare for enkeltindivider, men også for alle som er avhengige av at tjenestene som ytes på kollektiv basis gjennomgår en etterlengtet modernisering som kan føre til større selvstendighet, verdighet, mer aktivitet, bedre trivsel og som vil være mer i tråd med FN-konvensjonen som Norge er i ferd med å ratifisere. Først da kan vi få et samfunn for alle!

Skal kommunene gjennomføre mer av det sykehusene gjør i dag, må kommunene få mer penger.

Flott at det skal satses mer på distriktsmedisinske senter. Skal en få dette til må det komme mere langsiktige avtaler mellom helseforetak og helsesenter. Det er en stor fordel om det kommer kommunesammenslåinger i området senteret skal dekke. Dersom det ikke skjer må det bli faste standardavtaler med sammarbeidende kommuner ellers vil kommunen som har senteret få alt for stor økonomisk belastning. Uansett må disse ha et nært medisinsk samarbeide med helseforetaka som i virkeligheten vil få det overordna ansvaret.
Da er vi kommet så langt at det stort sett bare er skole og teknisk av lovbestemte oppgaver kommunene sitter igjen med.Hvorfor vi skal ha en masse politikere til å fatte vedtak for disse områdene som alikevel styres av sterk rådgivning kan jeg ikke se. Derfor, tida er nå inne til kommunesammenslåinger. Det er viktig at regjeringen ikke bare hører på ordførere og rådmenn som er redd for å miste sine økonomiske bein, men handler utfra det som er best for samfunnet.

Vi setter ALTID mennesker opp mot hverandre, ikke sant da. Det gjør vi med noen tjener mange titals millioner mens andre må benytte sosialen for at barna skal få være med i det sosiale fellesskapet—med skole turer leirskoler mm. Andre igjen må ty til frelser armeen—det er å sette folk opp mot hverandre. Penger er til bekymring for fattige og rike sang Vidar Sandbekk engang i tiden. Nå vel det er et lysår mellom bekymringer om du har noen millioner i banken eller kemneren banker på døre til en familie—fordi pengene ikke strekker til. Nå er det fri utleie priser på markedet—bolighaier melker det som melkes kan, ut av leie boer—slik er det. Tak over hode må vi ha.

Stoltenberg tenker som Høyre og FrP og sørger for at vennene i bank-og finanseliten ikke behøver å ta konsekvensene av bolig-og valutaspekulasjon, men lar folk flest betale regningen. Regjeringen synes også at det er helt greit at oljefondets middelmådige forvaltere kan få 500, 900 millioner eller mer, for å øde milliarder av fellesformuen.

Mitt inntrykk av innslaget om statsminsteren på sykehjem var at dette var nedslående. Man skulle ikke lenger behandle de gamle på sykehus, de skulle behandles lokalt av fastlege. Jeg oppfatter det som en annenrangs behandling.En fastlege er jo ingen ekspert på alle sykdommer. De finnes på sykehusene. Dit skal de gamle ikke få komme. De skal være forbeholdt de yngre.Hva slags menneskesyn er det? Kommunene skulle få frie midler. Som mangeårig kommunepoltiker vet jeg at det dessverre fører til at man bruker det til skattelette i blå kommuner. Man fjerner eiendomsskatt. Jeg tror ikke kommunesammenslåinger er løsnet. Det finnes mange eksempler på at små enheter kan være vel så effektive som store. Men det viktigste er at ikke effktivitet settes over nærhet og medmenneskelighet.I det siste har det vært flere reportasjer fra små kommuner der helsetjenester er bedre enn i storkommuner. I små kommuner vet man hvem fru Hansen er og hvilken hjelp hun trenger.Men satsing på eldre er et fint budskap fra regjeringen, men er er i tvil om den presenterte løsningen var god.
Til slutt: Oppfyll programmet (jeg liker ikke ordet løfte) fra Soria Moria om sykehus.La man få beholde de lokale sykehus. De er menneskelige, den psykiske omsorgen er like viktig som alle flotte nye maskiner som de store sykehusene har.Bygg sykehuset i Molde på Eikrem raskt, og la Kristiansund få beholde sitt sykehus med fødeavdeling.Ta beslutningen nå før alle AP medlemmer i Molde og Kristiansund forsvinner.
Vennlig hilsen Bitten Linge

Staten Norge sliter med store lærevansker og det gjer til , vi velgarar må seie frå til statsministeren at han ikkje er på rett veg.At statsministeren går ut i media å lekser ut av seg gammal AP propaganda rører ikkje ved velgarane lenger,dette er gammalt nytt
.
1.Kvifor gjer staten same feilen om og om igjen. 2.Kvifor er ikkje norske helseforetak betre til å lære av egne feil.3.Kva er orsaka til at foreksempel styrene og admeinistrasjon av helseforetaka ikkje bruker tilsynsraportane som velgarar og lokale politikarar,fagfolk har brukt egne erfaringer,mykkje tid og krefter på å betre kvaliteten på tjenestene. 4.Kva er orsaka til at leiinga nærmast gjer narr av og bortforklarer ansvaret dei set med i sjukehusa.5.Kvifor kan helseforetaka drive som dei gjer utan styrings -systemer og internkontroll.Og kva er grunnen til at leiinga ikkje kjenner til kvaliteten på tjenester og svakheitane ved dei,for oss som bur i S&Fj ?
Sjølvsakt er det stader der sjukehusa blir drivne bra.God kontroll bådde på økonomi og kvalitet,men vi har mange historier etter at styrene i helseforetaka overtok ansvar for helsa vår som forskjellige helseministerarar ikkje har grepe inn med rettleiing.
Denne reforma som skulle ta over der fylkeskommunen hadde feila,skulle gje oss brukarar meir helse for kvar krone.Ein vinn-vinn situasjon, betre økonomi og helsefagelige ressurser.
Reforma var kansje nødvendig på grunn av at fylkeskommunane stadig fekk større interkommunale samarbeid å oppgåver,då ordførarane i kommunane også fekk større pålagde oppgåver.Det igjen rokker ved lokaldemokratiets prinsipper.
Det går ein viktig debatt om styringsstrukturen i kommunane. Vi har forslag om samhandlingsreform i helse-og sosialtjrenester osb.
Vi såg fram til helsereforma då den kom og trudde på at den ville tjene brukarane,men det var teorien.
No ser vi at praksis bli noko heilt anna.Her i Sogn og Fj har det godt frå ilt til verre og styrene prøvde lenge å skjule disposisjoner og mogeligheiter for manipulasjoner som førte styringsprossesane ut av kontroll.Andre stader fekk toppsjefane som hadde rota det skjekkelig til, etterlønsavtaler høge som fleire statsminister gasjer,mens behandlingstilbuda bli avvikla for å spare penger.I Sogn og Fj har det kosta oss to lokalsjukehus som ga oss gode helsetjenester vi i lokalsamfunna var nøgde med og to lokalsjukehus som er utmagra.Vi ser det også her i fylke at penger som skulle gå til psykratrien blei brukt til å dekke underskudd og då er ikkje det nevnt alle pengane som har vore brukt til konsulenter for at reformen skulle gjennomførast.Ein ser at i etterklokskapens lys ser vi ytterligheita av sjukehus politikken..Ein overadministrirt uoversiktig pengesluk med uklare ansvarsforhold som har skapt lange helsekøar. Vi ser at bedriftsøkonomi og kvantitetstenkinga som statsministeren er tilhenger av og som legg primissene for norsk helsepolitikk,ikkje har den kvaliteten på behandlingstilbudet som mange trudde.
Her i Sogn og Fj går det på helsa laus at vi må lange veger til tjenester som skaper store broblem for kronikarar og eldre sjuke , fødane osb og verre vil det bli om det som er at av lokalsjukehusa blir lagt ned før nye tilbud er på plass.

Øistein Reselli går kl 20Bra? Stoltenberg tenker som Høyre og FrP og sørger for at vennene i bank-og finanseliten ikke behøver å ta konsekvensene av bolig-og valutaspekulasjon, men lar folk flest betale regningen. Regjeringen synes også at det er helt greit at oljefondets middelmådige forvaltere kan få 500, 900 millioner eller mer, for å øde milliarder av fellesformuen.

Øde milliarder?
Hvor er det de øder mrd til.
Jeg mener og fornemme at denne “ødingen” ikke akkurat minsker pengehaugen, den vokser, kanskje takket være, Kristin Halvorsen spenstige kjøp av aksjer i en skummel tid, da ingen andre turde.
Noe tap ble det vel, i stunder, men nå maler kværna igjen på havets bunn. Noen mener at pengehaugen bli for stor, men hvem ønsker noe mindre.
Men jeg har da et ønske:
Og det er å spøtte inn litt penger for utsprengning av store bassenger på land, da for eiere av eksisterende anlegg (mærdene) og dermed bli kvitt disse giftpølene for godt!
Som jeg sier på en eller annen side (kanskje facebook): Pump inn vann fra store dyp, og algeforgiftning blir en sagabott.
Ta vare på, og rens avløpsvannet, og selg slammet som gjødsel.
Ingen sykdomsspredning lenger, Hverken innenfor eller utenfor. ingen lakselus, ingen taubåter som må drasse rundt på diss mærdene, noe som også koster paenger, og vill-lakstammen er reddet, ved bruk av litt, ja bare bitte littegrann sunn fornuft.
Det nytter f,eks ikke og sende Solheim for å see på noen lakselus.
Her må vi gå foran med et godt eksempel, som også vil medføre en ypperlig kvalitet
For dyrt? Vel, har vi råd til å leve? For dette er jo bare et eksempel på hvor mye som bør gjøres.

Fattigdomsproblem? Ærlig talt, det nytter ikke å lære voksne mennesker på til å styre penger, hvis de ikke har styring.

Dessverre, jeg har prøv i to dager nå, men det er ikke mulig og få lastet bildet opp.
Men jeg står som, Dag Røed på facebook, med bilde.
Men jeg må sjekke denne maskinen…

Jeg ønsker å utrykke mine meninger privat, men politisk er jeg arbeiderparti-medlem, selv om jeg , mange ganger synes det likner en tjæreboks.
Men resultatene er uansett bra.

- Vi bygger framtidas Norge – allerede i utgangspunktet representerer dette en klisjeaktig beskrivelse av den politiske aktivitet man ønsker å være bekjent av. Man har blant annet hatt som målsetting å bekjempe fattigdom. “Prosjektet” strandet foreløpig på problemer og uenighet mht å kunne definere fattigdom. Enkelte er henvist til å skulle leve av så lave månedlige trygdeutbetalinger at det representerer en hån mot den enkeltes menneskelige verdighet i det hele tatt å påstå at det foregår en fattigdomsbekjempelse. De færreste i Regjeringen vet hva de egentlig snakker om – man kan i beste fall si at det hersker en “saklig avstand” til problemstillingene.
Miljø og klima – javel. Kollektivtilbudene blir dyrere og dyrere. Det er feks varslet reduserte rutetilbud på Gjøvikbanen. Dette rammer blant annet pendlertrafikken. Mange må sikkert benytte bil for å kunne overholde sine arbeidsmessige forpliktelser. Begrunnelse: Det uferdige byggverket mangler penger. Allikevel snakker man om innsats for miljø og klima. Bussen fra Vence til Nice – omtrent tilsvarende Ringebu – Lillehammer kostet i sommer 1 Euro. Begrunnelse: Innsats for miljø og klima. Pendleren på Gjøvikbanen som kanskje må bruke tog for å komme på jobben i Oslo må forresten forholde seg til høye bomavgifte og piggdekkavgifter eventuelt. Begrunnelse: Innsats for miljø og klima.
Asylsøkere skal kastes ut så raskt som mulig. Dette kan selvfølgelig være et frieri til “folkedjupet” for å unngå velgerflukt til Frp – men man vil selvfølgelig heller ikke ha snyltespising på vårt felles kakebord – alt uavhengig av om man påberoper seg dype røtter i kristendommen eller roper ut til mengdene om solidaritet. UDI har som sin fremste oppgave å lete med lys og lykter etter løgner og usannheter blant mennesker som etter sin egen opplevelse av sin situasjon opplever seg selv som utrygge med behov for hjelp. Nansens ånd er for alltid borte for oss alle.

Sykehusene mangler penger. Man beregner hvor mye man kan bruke pr hode og om det vil være lønnsomt å kurerer deg for kreften – hjerteproblemene eller hva det måtte være.

Påstandene om at alt dette går fremover kan nok i manges øyne fremstå som en relativt fullverdig løgn.

Folk flest har aldri hatt det bedre i dette landet. Det gjelder vel deg også, hvis du sammenligner din generasjons livskvalitet, med de vilkårene din foreldregenerasjon levde under. Hvordan får du det til å rime med at det ikke går framover?

Terje Finsrud:

Sykehusene mangler penger. Man beregner hvor mye man kan bruke pr hode og om det vil være lønnsomt å kurerer deg for kreften – hjerteproblemene eller hva det måtte være.
-——-
Vel, helsevesenet mangler kanskje penger, men jeg, med noen småplager greier meg fint med en helt normal trygd.
Uansett, helsevesenet vil Alltid mangle penger; fordi vi oppdager hele tiden nye metoder til å kurere både gamle “moderne” sykdommer på.
Derfor forblir selvfølgelig køene der, ja de vokser!
Jeg tror ikke noen regjering legger inn i budskjettet: sykdommer som muuligens kan oppdages for første gang, og kan kureres neste år.
Dag Røed

Kommunesammenslåing.
Jeg har obeservert at flere og flere tar til orde for tvungen kommunesammenslåing. Fremdeles “består” flere av de gamle grensene i kommuner som ble sammenslått på 60-tallet. Det er grendalister og store problemer med å rasjonalisere gjennom sammenslåing av enheter innen f.eks. skole og helse. Sammenslåinger fører dermed ikke alltid til bedre kvalitet på tjenestene siden “opprettholdelse” av gammel struktur gir seg utslag ved lokale valg. Geografisk tilhørighet ser ut til å bety mer enn partitilhørighet i enkelte sammenslåtte kommuner.
Jeg mener det er noe å hente på å slå sammen kommuner med liten geografisk avstand.Ikke minst gjelder dette små kommuner som ligger inneklemt til en bykommune. Disse blir gjerne betraktet som en bydel siden de er en bokommune for de som har sitt arbeid i nabobyen.
Geografi må tillegges stor vekt ved evt. sammenslåinger. Vi har et uttalt ønske om å “ta hele landet i bruk”. Skal vi lykkes med det, må folk som skal bo ute i distriktene føle en tilhørighet til stedet. Dette skjer gjennom identitetsbygging, og den henger tett sammen med sjølråderetten symbolisert ved et eget kommunenavn og en egen ordfører.
Interkommunalt samarbeid er et godt redskap for å få kompetanse og rasjonell drift i små distriktskommuner. Dette må det stimuleres til og oppfordres til. Uttalelser om at små kommuner gir dårligere omsorgs- og skoletilbud, viser seg ikke gjennom blant annet nasjonale prøver, og en eldre person i en liten kommune får ikke dårligere omsorg enn i en stor kommune. I små distriktskommuner er det tilhørighet og nærhet som sammen med det offentlige omsorgstilbudet, gir trygghet. Små kommuner kan ikke ha all spisskompetansen som trengs i dagens samfunn, men dette lar seg greit løse gjennom interkommunalt samarbeid.
Arbeidet med å få politiske styringssystemer for interkommunalt arbeid forankret i kommuneloven, må gis høy prioritet. Gjennom strukturert interkommunalt arbeid, kan vi fortsatt klare å opprettholde bosetting i distriktene og “ta hele landet i bruk”.