![]() |
| Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Mitt Finnmark, Mjøsby, gdpuls.no, bergen360 og DittHalden (mandag 25. oktober 2010) og 18 andre… Lav ledighet – uansett hvordan vi regner![]() Norge har Europas laveste arbeidsledighet. I en rekke europeiske land ser vi ledighetstall på langt over 10 prosent. Selv våre naboer i Sverige ligger nær dette nivået. I Norge har vi klart å holde ledigheten lav i en periode med finanskrise og store utfordringer i den internasjonale økonomien. Det er av våre største seire i nyere tid.
Ledighetstallene, slik de framgår av SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU), følger internasjonale retningslinjer. De inngår derfor også i internasjonale oversikter med sammenliknbare ledighetstall som publiseres av Eurostat og OECD. Det er altså ikke noe tull med disse tallene. Høyrepartienes talsmenn viser til at en del nordmenn står utenfor arbeidslivet, og mener dette skjuler arbeidsledighet. Sannheten er at vi i Norge har svært lav ledighet, uansett hvordan man regner. Hvis høyrepartiene hadde hatt rett, og vi hadde skjult arbeidsledighet ved å ha mange på trygd, ville vi hatt lav sysselsettingsrate i Norge. Sysselsettingsraten måler hvor stor andel av befolkningen i arbeidsfør alder som faktisk er i jobb. Men Norge har av de aller høyeste sysselsettingsrater i hele OECD. Over 76 prosent av innbyggerne mellom 15 og 64 år her i landet er i jobb. I Sverige er tallet 72 prosent, i USA 67 prosent og i EU 66. Vi har altså rett og slett en større andel av befolkningen i jobb enn de aller fleste andre land. Ikke minst skyldes dette at mange kvinner og eldre deltar i arbeidslivet. Samtidig er det også slik at om vi sammenlikner oss med andre land, har vi i Norge mange mennesker i arbeidsfør alder som mottar ulike trygdeordninger. Hovedårsaken til dette er godt utbygde trygdeordninger. Det er altså ikke slik at vi skjuler ledighet i Norge ved å sette arbeidsføre mennesker på trygd, slik noen hevder. Veldig mange av de som her til lands mottar ulike trygdeytelser ville i andre samfunn ha blitt forsørget av ektefeller, foreldre eller andre nære pårørende. I Norge har vi færre husmødre som forsørges av ektemannen sin enn mange andre land, men flere på ulike trygdeordninger Vi lever av hverandres arbeid. Derfor er forholdet mellom hvor mange som arbeider og hvor mange som må forsørges viktig. Men om man forsørges av familie eller via trygdesystemet er ikke avgjørende. At vi i Norge har valgt å ha et omfattende trygdesystem som bidrar til å forsørge personer som ikke er i stand til å jobbe, er en kvalitet ved det norske velferdssamfunnet. Da må vi også tåle å ha et høyere antall som mottar trygdeytelser enn det andre land har. Jeg er uenig i at vi har dårligere arbeidsmoral i Norge enn i andre land, og jeg er uenig med dem som har som utgangspunkt at mange av de som mottar trygd egentlig ikke har krav på dette. Det er i regelverket klare medisinske kriterier for å motta uføretrygd, attføring, rehabiliteringspenger eller sykepenger. Jeg mener selvsagt at det er et klart mål å bidra til at alle som er i stand til å være i arbeid jobber framfor å motta passive ytelser. At en kvart million flere går på ulike trygdeordninger i dag enn for 15 år siden er noe vi må gjøre noe med. Arbeidslinja har hele tiden stått sentralt for denne regjeringen, og god utnyttelse av arbeidskraften er helt avgjørende for å opprettholde velferden framover. Ikke minst er dessuten det å være i arbeid og aktivitet, ha omgang med kolleger og kunne forsørge seg selv noe som er positivt for hver enkelt av oss. Arbeidet med et inkluderende arbeidsliv har i særlig grad handlet om dette. Vi arbeider sammen med partene i arbeidslivet for å redusere sykefraværet og få flere grupper til å delta i arbeidslivet. Regjeringens ”samarbeid for arbeid”-prosjekt er et annet eksempel på arbeid hvor nettopp dette står i fokus. Når vi arbeider med endringer i uføreordningen, med økt tilgjengelighet og universell utforming, med mer og bedre norskopplæring for innvandrere handler det også om å bidra til å få flere i jobb. Arbeidsledighet er sløsing med ressurser. Det er ødeleggende for den enkelte, og det er ødeleggende for samfunnet. Går du ledig lenge, øker sjansene kraftig for at du aldri kommer tilbake i jobb Derfor står regjeringen helt i front i kampen for høy sysselsetting og mot arbeidsledighet. Både i offentlig og i privat sektor har vi langt høyere sysselsetting nå enn da vi tok over regjeringsmakten i 2005. At vi i Norge er i nærheten av å nå Odvar Nordlis visjon om å være ”en øy av full sysselsetting i et hav av arbeidsledighet” er av våre største politiske seire.
Vist 2575 ganger. Følges av 21 personer. Samtalen er stengt for nye kommentarer. | ||
Kommentarer
Ja, det er rart med det offentlige, de blir aldri nok ansatte !
Jeg har et eksempel fra denne regionen. Det var en privateid institusjon som barnevernet leide plasser hos, med godt resultat, de fant så ut at de skulle kjøpe anlegget, det ble helt sikkert billigere da ! De så gjorde.
Det var 9 ansatte der da det var privateid, anlegget ble kjøpt av det offentlige i vinter og det ble ansatt 18 stykker til !
Resultatet var at det ble for dyrt å drifte så det ble nedlagt for ca 14 dager siden.
Det er vel egentlig det offentlige Norge i et nøtteskall etter folk flest sine meninger. Og Arbeiderpartiet, sammen med et annet sosialistisk parti er i førersetet for en slik politikk, som i all hovedsak går ut på å legge til rette for våre “kamerater”.
Vi er jo på full fart inn i et system som russerne forlot da de oppløste Sovjet-unionen, tror dere det er dette det norske folk vil ha ?
Politiet har fått noen millioner kroner til utprøving av nytt sambansutstyr i Oslo – Tetra – avlyttingssikkert samband. Forsøket har pågått en tid men det virker ikke tilfredstillende. Regjeringen har gitt mer penger til en pott. Nå viser det seg at denne potten er ikke helt Ole Brom – ja-takk til begge deler. Politiet må velge mellom fortsette med sambandet eller få nye rekrutter. Pengemangel stopper ansettelse av flere politifolk.
Innen helseomsorgen har vi mange dyktige medarbeidere. Her vil jeg trekke frem hjelpepleierne. Er ikke Norge interessert i denne arbeidsgruppen – hvorfor legges det ikke bedre til rrette for dem. LO skulle diskutere hjelpepleierne på sitt LO-møte i slutten av september – men ingen har hørt noen ting. Alt er hysj hysj. Hvilken plass har hjelpepleierne i norsk helsevesen ?
Etter at de RØDgrønne overtok makten i 2005 er industrien blitt slanket 60 prosent. Det later til at vi ikke skal ha industri i Norge. Hvorfor skal vi ha industri i Norge når vi har så lav ledighet – har vi nok arbeidskraft til å fylle industriens krav ?
Aldri før har vi hatt en regjering med en råderett over så mange milliarder kroner mer enn andre regjeringer. Dagens Regjering har penger men vi opplever løftebrudd etter løftebrudd i sak etter sak. For å få fart på Norge slik at vi får ned ledigheten blant de 600.000 personer som på en eller annen måte er utenfor arbeidslivet trenger vi nye tanker – en ny giv – ny Regjering
Blandt disse 600.000 personer som på en eller annen måte er ute av arbeidslivet finner vi handicapede. Det virker for meg at det er mer lønnsomt å gi disse personer uføretrygd enn å få dem inn i arbeidslivet. Når denne gruppe stiller til jobbinterju etter jobbinterju uten å få napp ender det med at NAV anbefaler dem å søke om uføretrygd. Arbeidsgivere vil ikke være politisk ukorrekte ved å uttrykke fordommer. Derfor tør de heller ikke spørre om funksjonshemningen kan bli et problem.
Bare i Oslo-området finnes rundt 400 funksjonshemmede med 4 års høyskoleutdannelse eller mer – bedre utdannelse enn deg som leser dette. Hvorfor skal vi holde dem utenfor statistikken som jobbsøker/arbeidsledig ? Hadde vi lagt bedre til rette for de handicappede ville flere fått jobb som igjen hadde betalt skatt.
Uten å være krenkene ovenfor deg Bjørn Tore Hansen – informasjopnssekretær i AP. Du bruker et hjelpemiddel som heter briller.og du har fått jobb i AP. Kunne du mestre din hverdag uten briller ? Ved å bruke briller har du tilrettelagt din hverdag på AP-kontoret. Ville du tro at en handicappet med tilrettelagt hverdag med hjelpemidler kunne overta din jobb ?
Hva gjør dagens regjering for de handicapede – hvor mange penger er det i potten slik at denne gruppe kan tilrettelegge hverdagen sin ?
Stig: Det er nå 1 637 flere årsverk i politi- og lensmannsetaten enn da den rødgrønne regjeringen tiltrådte høsten 2005. Det siste året er det, inkludert effekten av arbeidstidsavtalen, blitt nær 1000 flere årsverk i politiet. At det også har blitt brukt penger på et nødvendig nytt digitalt og avlyttningsfritt samband stemmer også. Begge deler har vært en viktig og riktig prioritering.
I Norge er 76 prosent av den voksne befolkningen i jobb. OECD-snittet er hele 12 prosentpoeng lavere. Regjeringen arbeider hele tiden for å begrense antall nye uføre, og få flere uføre tilbake i arbeid. Les blant annet denne saken på Arbeiderpartiet.no: Velferd er ikke flaks
Å få flere funksjonshemmede i jobb er viktig for både arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og regjeringen. Det er derfor blant annet satt ned to paneler som skal ha spesielt fokus på hvordan vi kan få unge funksjonshemmede inn i arbeidslivet.
Ellers anbefaler jeg Terje Aaslands innlegg på Arbeidsportalen om Samarbeid for vekst og velferd.
Politiet i Oslo har ikke fått både pose og sekk – de må velge mellom Tetra og ekstra politifolk. De ekstabevilgningene som er kommet dekker kun de økte kostnadene til lønn.
Ved å henvise til AP-s propaganda side er tullete. Det er bare dere selv som tror på dette.
Når AP jobber for at handicapede skal få seg jobb – hvor mange funskjonshemmede/bevegelseshemmede som har jobb i Arbeiderpartiet.
Dere har nå diskutert “hvordan vi kan få unge funksjonshemmede inn i arbeidslivet” i 5.5 år – hvor lang tid trenger dere egentlig ? Hadde ikke den forrige arbeidsminister dette på tapetet ?
Når en funskjonshemmede/bevegelseshemmede har søkt jobber – mange jobber uten å få napp – da tyr denne regjeringen til uføretrygd som plaster på såret. Egentlig har dere såret personene og nærmest stemplet dem som udugelige. Når dere har fått dem over på uføretrygd er de ikke lengre jobbsøker. Det er dette som er en av grunnene til 600.000 personer som på en eller annen måte er utenfor arbeidslivet.
Ville du tro at en handicappet med tilrettelagt hverdag med hjelpemidler kunne overta din jobb ?
Hansen, du framhever at norge har høy sysselsetning. Hvorfor setter dere da så stort press på syke for å komme seg i jobb? flere hundre tusen syke opplever nå stor usikkerhet når det gjelder å få aksept for at de er for syke til å jobbe. trygd har blitt erstattet av a.a.p, en stønad som er delt opp i to utbetalinger i måneden, på forskjellige datoer. altså Ingen mulighet til faste trekk. mange mottakere har naturligvis mistet kontrollen over økonomien, eller er redde for å gjøre det. mange mottakeres lidelser og sykdommer har blitt forverret av a.a.p, subjektive overprøvelsesleger, den nyinnførte skammen og mistilliten til syke og arbeidslinja generelt. Hvordan passer denne senkningen av livskvaliteten til allerede syke med arbeiderpartiets prinsipp om likhet og solidaritet, som jens skriver om i tråden “velferd er ikke flaks”?
Problemet med APs politikk er at den vingler værre enn ei verpesjuk høne… fra 1913 da man da stemmeretten for kvinner kom og en stund fremover jobbet man for likestiling m.m… Så rundt 1950 jobbet man for å få husmoren til å være hjemme værende.. og så er man tilbake på sporet likestilling igjen mange år senere.. Politikken styres således etter hva man tror samfunnet trenger og folk vil ha..Faste solide tradisjonstro politisk saker på område. Informasjonen har jeg fra en serie/program på AP eget propaganda tv “NRK”
Tor Arne, ser du historisk på arbeiderpartiet, vil du oppdage at de målene vi hadde i 1913 er oppnådd, likeså med målene for 1950 – 60 -70 – osv.
Vi når våre mål, noe tar fra tid til annen noe lengre tid, men fokus står fast.
Nå har vi den laveste ledigheten og blir ansett for å være verdens beste land.
………………. så er det ingen uenighet i at det er nye utfordrende mål som ligger foran oss på flere områder, dette arbeides det med.
Til Rohde: ut fra det du sier så stemmer noe av det…Men man glemmer fort at ikke særlig mye av det som har skjedd ikke er TAKKET AP alene. Man har de siste 45 år ikke hatt flertallsregjering bestående av AP alene. Men ÆREN vil en tillegge AP alene.Og heller ikke politisk arebid alene er hele grunnen for hvordan samfunnet har utviklet seg slik som det har.Virkeligheten slik vi kjenner den i dag styres av mange faktorer, stortsett har ikke Norge særlig inflytelse, mye av makten har Norske politikkere overlatt til EU.. og Næringslivet setter også mange av de vilkårene for hvordan verden er/har blitt.
Selv ikke nasjonalt kan man si med HÅNDEN PÅ HJERTE at man kan takke AP for alt som skjer..
selv der er man i stor grad styrt av EU direktiver, og i tillegg er man ikke alene i regjering..Så situvasjonen er mer sammensatt enn man vil ha frem i lyset!
Tor Arne, jeg er enig i noe av det du sier. AP Kan ikke ta æren for alt alene.
Det har vært politisk flertall bak alle beslutninger som har utviklet landet vårt dit det er i dag.
Men går du litt bakom beslutningene vil du oppdage at det var AP som var pådriver for viktige skritt i utviklingen.
Klart at vi blir påvirket av verden utenfor Norge.
Det hadde vi blitt uansett om EU hadde eksistert eller ei.
Utviklingen i hele verden må vi forholde oss til ikke bare til Europa.
Jeg kunne nevnt en del saker, men jeg innskrenker meg til en.
Olje!
I den spede begynnelsen av det norske oljeeventyret var det mange innvendinger til om staten skulle engasjere seg i oljeleting og senere produksjon.
Norge hadde på denne tiden et stort underskudd på handelsbalansen med utlandet.
Det var en stor politisk gruppe som mente dette måtte overlates til private selskap.
Dette var ikke noe staten skulle drive med.
Selskaper som Esso, Mobil, Shell, Total og BP var nevnt.
I AP var en uenig og ønsket statlig kontroll i tilfelle det skulle bli funn.
En tenkte både på arbeidsplasser og inntekter.
Hvordan det gikk vet vi.
Dette er det ikke mange som tenker over i hverdagen.
Viktige beslutninger i Arbeiderpartiet har preget og preger landet vårt og vil forhåpentlig fortsette å gjøre det i årene fremover.
Enkelte ganger kan det være lurt å se på de store linjer.
Thor Steinar – Har du funnet tid til å svare mitt innlegg ?
Beklager Stig, du har kokt bort for meg, har hatt noe å gjøre. Det kommer noe snart nå.
Lurer på om arbeid her er en sysselsetning for å hjelpe samfunnet, en rett alle har eller er det et økonomisk insitament? Når en som feks er avhengig av 8 timer med personlig asistent for å ta arbeid blir satt til en jobb, da er det vel mer snakk om et middel for å holde vedkommende i aktivitet…?
Reagerer egentlig på at det ikke er en kost/nytteevaluering ved tilfeller som dette.
Gruppen med unge utenfor arbeidslivet er så stor at alle resurser burde settes inn der, mulighetene er store for at det ikke lykkes, dette fordi de har lav eller ingen utdanning og at det rett og slett ikke lønner seg å arbeide. Faktisk er det direkte ulønnsomt på kort sikt, de har ikke råd til det.
Av og til lurer jeg på om det er en bevisst politikk fra Jens og damene å holde 600.000 mennesker borte fra arbeid på en eller annen måte ? Uten arbeid blir du fattig – og når du er fattig gir AP deg håp om en bedre fremtid. Fakta er at det er større skille mellom fattig og rik etter at AP og damene overtok regjeringslokalene. Sannheten er at AP og damane ikke gir de fattige håp. Det er tydelig at AP og damene sier en ting men gjør noe annet.
På den andre side er det forståelig at de rødgrønne vil stabilisere norsk økonomi med en viss prosent arbeidsledige. Norsk økonomi hadde ikke vært den samme hvis alle mann hadde vært i arbeid. Neste spørsmål som dukker opp – hvorfor alltid de fattige som må lide ?
Ett råd: Er du fattig og uten jobb.Gi ikke stemmen din til AP! Ikke får du jobb og de forblir fattig. Husker du dette til neste års kommunevalg er mye vunnet for den fattige og ujten arbeide å gå til….
Tror ikke folk blir fattige av AP, stemmer ikke partiet selv, men viktigst for næringslivet er stabilitet og det gir også denne regjeringen. En skal ikke overdrive, slik AP gjør i sin propaganda mot høyresiden, så noen trussel mot fattigfolk er ikke regjeringens politikk.
Det er tydelig at AP og damene sier en ting men gjør noe annet. Aldri før har vi hatt flere fattige enn akkurat nå under de rødgrønne. Det er enda større skille mellom fattig og rik. De fattige blir mer fattig og de rike rikere. Er dette den sosiale og rettferdige fordeling de rødgrønne snakker om ?
Hvorfor får vi så mange fattige da? Det er jo AP som sitter mest og lengst i regjeringskontorene fra 1945 og opp til i dag. Andre partier har jo bare hvert inneom i korte perioder og kan derfor ikke ansvarligsjøres på samme måte… når det gjelder fattige og arbeidsledige i Norge…
Når AP skryter at det er deres fortjeneste til alt her i landet – da mener de også på godt og vondt?
Det vil alltid være fattige når fattigdom er en prosentandel av en gjennomsnittlig inntekt… Tenk på det…
Det er fattige i Norge.
Men hva som er fattige er et definisjonsspørsmål.
Ser en til en del andre land er det ingen fattige, tenk over det.
På tross av dette er det på sin plass å se nærmere på dem som faller utenom.
Så må vi huske at det er mange årsaker til fattigdom.
Det finnes ikke lettvinte svar på et sammensatt problem.
Her er alt fra selvforskyldt til det stikk motsatte.
Det er ikke en løsning her, men som utfordringen, et utall av mulige løsninger.
Jeg har naboer som betaler 2,9 mill i skatt, på alle sider av meg, som statsansatt kan jeg ikke drømme om å ha noe i nærheten i inntekt. Tar man alle som bor på Kvasneset og deler det ned i fragmenter så tjener jeg mindre enn 20% av normalen i bygda. Jeg er altså meget fattig… Fattigdom er vel å ha mindre enn naboen…
Vel, tror neppe regjeringen har stor skyld i at noen ikke har evnen til å holde på noe.
de fleste varer og tjenester regnes i dag ut fra en gjennomsnittlig industriarbeiders lønn som i dag er sirka kroner 330.000,- Det er mange fattige i Norge. Mange får utbetalt under kroner 15.000.- og har en kjøpekraft som er 3 ganger mindre enn en industriarbeider… Kanskje noe å tenke på…
Bengt og Tore, dere setter ting i perspektiv, meget bra!
Det er mange som har en inntekt under kr 330 000.- i Norge som ikke regner seg som fattige
Her snakker man som det er bruttolønn som betyr mest, men uansett hvordan man ser det så er det netto lønn som er det man har igjen til regninger,mat m.m
Nei! Kvasnes her er jeg grunnleggende uenig med deg. Etter min definisjon er en person fattig når personen har en kjøpekraftsvekkelse på 3 ganger lavere enn en som får utbetalt en gjennomsnittlig industriarbeiders lønn lønn.
Det betyr hvis vi bruker en tommel finger eksempe: Når en industriarbeider betaler kroner 100, for en vare. så betaler den fattige kroner 300,-til 400.- for den samme varen på grunn av prisfastsettelsen i butikken og i det offentlige legges opp etter gjennomsnittlig industriarbeiders lønn . (Idag kroner 330.000.-)
En kompensasjon for dette kan være at de som er trygdet for eksempel og har en restarbeidsevne finner seg en jobb får lønn og uavkortet trygd, pensjon eller hva de får fra det offentlige. Det betyr at staten og ikke minst fagorganiserte og samfunnet godkjenner en slik ordning. I så fall vil flere finne seg en eller annen form for arbeide i den grad de kan arbeide på timebasis for eksempel
Etter mitt syn har det blitt flere fattige under rødgrønt p.g.a. at høyresida i a.p, og kanskje s.v. har fått mer makt.
Dermed blir situasjonen VERRE for fattige om man nå skal stemme høyre/frp, som a.p. /rødgrønt har nærmet seg. Dette tror jeg de fleste fattige er klar over, så optimismen råder stort sett ikke der i gården.
Uansett: livskvalitet for fattige er kanskje nesten like avhengig av TRYGGHET som innntekt. Og det er den som er svekket/fjernet for flere hundre tusen syke. Mange sliter med problemstillinger og tanker som f.eks:
“vil nav overprøve uttalelsene fra fastlege og spesialist som sier at jeg er for syk til å jobbe? i så tilfelle, får jeg likevel en “vil nav overprøve uttalelsene fra fastlege og spesialist som sier at jeg er for syk til å jobbe? i så tilfelle, får jeg likevel en (sosial)stønad til mat og hus, eller blir jeg kasta på gata v.h.a. §20 i lov om sosiale tjenester?”
“vil jeg greie å styre økonomien min til tross for a.a.p, slik at jeg har penger til f.eks. medisin når jeg trenger det?”
Denne svekkelsen i livskvalitet for fattige og syke kommer i TILLEGG til den økonomiske, er skjult for de fleste, og bevisst underkommunisert av spesielt a.p.
Når det snakkes om nav-brukeres rettigheter penser jens&co. alltid over på hjelp til å komme i jobb. Å være/føle seg sikker på at man har noe å leve av når man ikke greier å jobbe vil jeg hevde er viktigere enn å få plass i et aktivitetstiltak, men utryggheten er et politisk vedtatt “incitament for å komme seg i jobb”, og de negative effektene blir retorisk skjult. At den er politisk vedtatt og innført av et parti (s.v. kunne kanskje gjort mer også?) som tidligere stod for trygghet for alle har rystet mange.
Den mistilliten til syke som har spredd seg i landet p.g.a. arbeids/mistillits-linja er vel heller ikke noe å være stolt av, og det er vel unødvendig å utmale effektene dette har på syke/fattige.
I tillegg kommer det faktum at flere og flere dyre medisiner blir unntatt fra blå resept-ordninga, dette er enda ikke eksponert.
FOR Å GJENINNFØRE TRYGGHET FOR ALLE TROR JEG VENSTRESIDA I A.P. MÅ TA MAKTA.
GJENINNFØR TRYGGE NORGE!
Jeg er 100 % uføretrygdet, men er da slett ikke fattig!
Hver mnd. kommer det penger inn på min konto,og hvis en kan forvalte sitt pund på en
fornuftig måte er levestandarden bra for oss uføretrygdede.
Har høy husleie,bil,alt jeg trenger,penger til medisiner, penger til klær, penger til noe
ekstra hver mnd, og kan spare en viss sum hver mnd. – vi må slutte å syte i dette landet – tenk på hva andre land sliter med!
Sett pris på at Norge har en fornuftig innstilling og system som gjør at de aller fleste ikke bør lide
noen nød – hvis da pengene brukes til det de skal..
Føler jeg meg sikker på at jeg kan si det samme om FrP kommer til makten? Langt ifra!
Flott at du (og mange andre) greier deg godt, Grethe,mange uføretrygdede har det bra. DET FORANDRER IKKE DET FAKTUM AT ANDRE HAR DET ILLE.
er man trygda og har “høy” trygd har man ikke problemene a.a.p. fører med seg for mange. mange på a.a.p. har stønad på sosialstønad-niva (eventuelt etter at de har betalt for dyre medisiner), lidelser og sykdommer som gjør det vanskelig å styre en svært stram økonomi som er delt opp i to utbetalinger i måneden, og ikke på samme dato.
Det hadde vært fint å få et innspill på dette fra a.p-kommunikator bjørn tore hansen…..?
Synes det var flott å høre fra Grethe. Ofte svartmaler vi situasjonen helt og innbiller oss at ingen har det bra, mens det helhetlig står det svært bra til med velferdsstaten Norge. Det er en grunn til at vi til stadighet topper kåringer av verdens beste land.
Så vil jeg raskt legge til at det er selvfølgelig er trist at enkelte ikke får den hjelpen og tjenestene de trenger. Sånn skal det ikke være, og Arbeiderpartiet jobber hele tiden for at alle skal få det bedre. Selv om kanskje noen alltid vil falle utenfor, så må vi aldri senke ambisjonene våre, de skal være skyhøye. Alle skal med er ikke noe vi bare sier, det er noe vi mener. Det å få alle med er noe Arbeiderpartiet jobber for hver eneste dag.
Så nevner flere av dere fattigdom. At regjeringen sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting er det viktigste tiltaket mot fattigdom. Arbeid er også med på å utjevne sosiale forskjeller. Derfor er arbeid til alle et hovedmål for Regjeringen. Arbeid og høy sysselsetting gir økonomisk selvstendighet og trygghet.
Regjeringens handlingsplan mot fattigdom videreføres, og i statsbudsjettet 2011 foreslås det økte bevilgninger til en rekke tiltak mot fattigdom under flere departementers ansvarsområder:
Sammenligner vi statsbudsjettet for 2010 med Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006 ble de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom økt med nærmere 3,9 milliarder kroner.
Det aller viktigste er som sagt å holde sysselsettingen høy og arbeidsledigheten lav. Det har regjeringen så absolutt klart.
Anbefaler de som vil diskutere næringspolitikk og sysselsetting videre å gå inn på Arbeidsportalen og innlegget Samarbeid for vekst og velferd.