 |
 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo (torsdag 27. januar 2011). Les mer om roperten… Nulltoleranse mot mobbingI dag har jeg møtt elever og lærere på Møllergata skole i Oslo. De var med når vi undertegnet den femte utgaven av Manifest mot mobbing sammen med Kristin Halvorsen, Utdanningsforbundet, KS, Foreldreutvalget for grunnskolen, Fagforbundet og Skolenes landsforbund, Norsk skolelederforbund og Foreldreutvalget for barnehager. Vi forplikter oss til å arbeide for at alle barn og unge skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Vårt mål er at alle skal glede seg til å gå på skolen. Ingen skal være redde for å oppleve mobbing verken på skoleveien, i friminuttene eller i timen. 
Det er dessverre mange barn som har kjent på den vonde følelsen – enten det er å bli holdt utenfor leken, å bli ledd av eller frykt for at noen kan gjøre noe mot deg. Fem av hundre – fem prosent – blir utsatt for det vi kaller for mobbing. Her skal vi ikke ha noen toleranse. Ingen skal oppleve dette. Jeg tror ikke vi klarer å lage en skoledag der ingen noen gang opplever ting som er leit eller ubehagelig. Men vi skal gjøre alt vi kan for at ingen skal oppleve den frykten og trakasseringen som mobbing skaper. Det er voksnes ansvar å hindre mobbing og å skape trygghet. Som foreldre, ved å snakke om det hjemme og fortelle hvorfor det er viktig å være real med andre. Som forbilder, ved måten vi oppfører oss på og snakker om andre på. Som medmennesker, ved å gripe inn om noe skjer og reagere om noen opplever mobbing. Lærere, foreldre, naboen, sidemannen på trikken, politikere. Alle har vi et ansvar for at barn skal være trygge fra mobbing. 
Mange skoler gjør en god jobb mot mobbing og mange kommuner har igangsatt viktige tiltak som skal bygge trygge og gode oppvekstmiljøer for barn og unge. Vi har også vært opptatt av at fylkesmannen følger opp skolene og tar tak i alvorlige mobbesaker. Tallene går langsomt i riktig retning, færre opplever mobbing ofte, men fortsatt er det altfor mange som ofte eller av og til opplever mobbing. Vi ser dessuten at mobbingen finner nye former. I Medietilsynets undersøkelse Barn og digitale medier 2010 oppgir 10 prosent av barn i alderen 9-16 år at de har blitt mobbet gjennom elektroniske medier, mens 6 prosent oppgir at de har blitt mobbet eller truet via mobilen. Digital mobbing er ofte utfordrende å avdekke. Ofte mangler voksne den nødvendige teknologiske kompetansen som behøves for å avsløre denne typen mobbing. Mange skoler og lærere har etterlyst mer informasjon og støtte til hvordan de kan avdekke og forebygge digital mobbing. Dette vil være et hovedtema for arbeidet mot mobbing framover. Trygghet mot mobbing må også gjelde på telefon og internett. Avtalen vi har inngått i dag handler om at vi på hver våre områder skal gjøre det vi kan. Det er når vi står samlet at vi lykkes. Vi forplikter oss til å arbeide for at alle barn og unge skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø der det er nulltoleranse for mobbing.
Vist 2165 ganger. Følges av 8 personer.
0
0
| |||||||||||||||
Statsminister
Kommentarer
Manifest mot mobbing – en god ide? Jeg er 57 år, mobbeoffer og varsler. Resultatet for meg ble først intern overflytting, deretter oppsigelse. Jeg har barn, svigerbarn og barnebarn. Dette manifestet møtes med latter p.g.a. familiens erfaringer med offentlige instanser og ledene politikere håndtering av av eget ansvar i denne konkrete saken der det finnes fyldig dokumentasjon. Det virker som ansvarlige for å ivareta mobbeoffer/varsler er redd for egen posisjon og inntekt: Synliggjøring av mobbing og varsling blir pinlig og vanskelig og mobberene/varslerene opplever forverring av sin situasjon – noe som ble min realitet. Mine mobbere som var mine overordnede, har i tillegg til mobbing også begått andre alvorlige lovbrudd. De har sine stillinger og hever sin lønn som før. Jeg har fått “Begrunnelse for oppsigelse” undertegnet direktør som har begått lovbrudd. Og ønskes det dokumentasjon, så ligger brevet der direktør ber underordnede om å slette i journal (sletting har skjedd), øverst i bunken.
Ville du ha meldt deg som arbeidssøkende med den referansen jeg fikk etter 9 år i denne jobben? Jeg gjør det ikke!!!
Ville du ha uføretrygdet deg og dermed tape inntekt på p.g.a. at du meldte fra om mobbing og andre alvorlige lovbrudd?
57 år og tilintetgjort.
Kjære Jens.
Jeg sokner til sykehuset i Molde og føler meg mobbet av deg og Arbeiderpartiet.
Kan dere være så snill å få en snarlig slutt på denne krigen, sykehuskrigen, nordmørsdemokratiet – kall det hva du vil!?
Det ødelegger hele fylket vårt!
Jeg har selv hørt deg love nytt sykehus, du kan ikke snakke det bort. Jeg trodde på deg, jeg trodde på AP lokalt. Jeg vil fortsette å tro på dere, gi meg grunn til det!
Det gjør ekstra vondt at AP er mitt parti. Jeg vil ikke at mitt parti skal være slik! Vi er mange på Nordmøre også som er avhengig av de gode tilbudene sykehuset i Molde har. Molde er dobbelt så stort som Kristiansund sykehus! Jeg ønsker at du leser litt i denne linken om sykehuset i Molde http://www.rbnett.no/multimedia/archive/00338/Sjukehusbrevet_til__338814a.pdf
Avslutt denne uverdige krigen. Det gjør vondt.
NULLTOLERANSE MOT MOBBING?
– Det nye manifestet kan bidra til at vi alle skjerper oss. Både politikere, foreldre, lærere og ordførere kan kjempe enda hardere mot mobbing, sier statsminister for de rød-grønne, Jens Stoltenberg til NTB.
Ja, og det er altså den mannen som synes det er greitt og rettferdig at man sender ut familier med småbarn som har vært opp til 9 år i dette landet uten å lee på et øyelokk en gang…
Amelie-saken og dens konsekvenser
På regjeringens nettside er det et tema om Barn på flukt og regjeringen ber om folks meninger ang. dette.
Marie Amelie kom til Norge som barn, har vært her i mange år og tatt utdannelse, til og med skrevet bok og kåret til Årets nordmann 2010. Jeg er helt enig med høyesterettsadvokat emeritus Christian Haneborg i Aftenposten i lørdag 22.1. der han stiller spørsmålene: Er vi blitt både gale og grusomme? Har vi mistet både forstanden og hjertet?
Sterke ord, men det er rett og slett rystende når Jens Stoltenberg på TV hevder at de står for en rettferdig asylpolitikk. Som lærer er jeg opptatt av menneskerettigheter generelt og barns rettigheter spesielt. Norge har ratifisert Barnekonvensjonen. Derfor er alt pjattet om rettferdig asylpolitikk en tåkelegging av hele saken. Ingenting er rettferdig, fordi man i det virkelige livet skal behandle ethvert menneske indivuelt. Slik er det i norsk skole: alle får en individuell behandling – derfor er det elever som påstår at de blir behandlet urettferdig (alle skulle altså behandles likt, som er en umulighet, fordi ethvert menneske er unikt og forskjellig fra alle andre).
Jens Stoltenberg viser nå at han er blitt et yrkesbyråkrat og politiker som ikke svarer på det man spør om. Brundtland ble spurt om det var moralsk riktig av henne å beholde Stortings-pensjonen når man tjente så godt som henne utenom. Hun ble aggressiv og sa at det ikke var ulovlig. Nei, det er heller ikke ulovlig det Jens Stoltenberg har gjort (”man følger reglene”),men det er ikke moralsk riktig. Jens Stoltenberg og hans likesinnede bør skamme seg.
Manifest mot mobbing og Miljøgrupper.
Jeg er glad for en fornying av Manifestet mot mobbing. Men jeg mener også at det ikke må ligge noen form for “frivillighet” fra skoler og kommuner side for aktivt å delta i kampen mot mobbing i skole. De kan ikke “reservere seg” på noen måte, til det kan resultatet av skader, også langtidsskader på den enkelte elev som bli utsatt for mobbing, være altfor alvorlige.
At mobbingen i skolen ikke er redusert vesentlig de senere år er også vanskelig å forstå på annen måte enn at innsatsen har vært noe laber. Det er forsket så mye på fenomenet og det foreligger så mange gode metoder for å bekjempe mobbing at en kan ikke skylde på mangel på metoder, arbeidsmåter eller kunnskap om dette.
En arbeidsmåte som jeg vil gjerne vil fremheve er muligheten til å benytte det lovpålagte skolemiljøutvalget som grunnlag for en fast miljøgruppe i skolen.
En riktig sammensatt og drevet miljøgruppe kan gi svært gode resultater i mobbeforebyggende arbeid på den enkelte skole. En slik gruppe, sammensatt av elever, ansatte og foreldre, kan sette arbeidet mot mobbing i den enkelte skole inn i stabile og varige former, noe som er helt nødvendig for å gi et varige resultat. En må ikke glemme at mye av grunnlaget for mobbing ligger i miljø- og ledelseforhold på ulike nivåer i skolen, på samme måte som det også gjør i arbeidslivet. Et godt miljø gir lite grobunn for mobbing.
Den dårlige nyheten er at kampen mot mobbing er en kamp en aldri vinner 100%, derfor må en alltid ha overtaket, og sørge for å beholde det. Lykke til.
Ref: Mobbing,forstå, bekjempe og forebygge. Gyldendal Akademiske 2007.
Gudmund Sandsleth
Kort fortalt: Jeg tror den beste bekjempelsen av mobbing og mobbekultur er å jobbe regelmessig for å begrense dette. Man har jo regelmessige kampanjer mot røyking. Hvorfor kan man ikke ha regelmessige kampanjer mot mobbing på samme viset?
En av de direkte konsekvense av mobbing er i mange tilfeller depresjon, noe som har et høyere smertenivå enn sene stadier av kreft! Jeg vil på det sterkeste oppfordre politikerne til å intensivere folkeopplysningen mot mobbing.
På samme måte som røyking kan mobbing kan få mange alvorlige konsekvenser, deriblant DØD! Få for all del disse inn i lyset og fokuser på dem! Mobbere har som regel utviklede sjelsevner, men tenker kanskje ikke over dette! Folk må lære og læring skjer igjennom repetisjon, repetisjon og repetisjon!
Jeg synes jobbing mot mobbing er en slags kultur som må konstrueres gjennom aksept, gi mulighet eller å godta andre som de er. Jeg som en norsk med innvandrer bakkgrunn også føler meg mobbed når jeg blir tilside satt. Jeg synes igjen at den beste middel mot mobbing er gjennom å bevare de svakes rettigheter. Rettigheter til de svake kan bli bevart gjennom å gi rom til dem for å delta i arbeidslivet og forskjellige arenaer aktivt og hjelpe dem til å komme ut av den vanskelige situasjonen.
Nechirwan Silvana
Søknad for overføring av min uførepensjon til TyrkiaBrøsetveien 186 B leil. 509
7048 Trondheim
TL: 97870903
E-post: nechirws@gmail.com
Jeg Nechirwan Silvana født 01.09.1978 vil gjerne at min ung uførepensjon blir overført til Tyrkia fordi jeg har religion og kulturs bånd med Tyrkia. Jeg har bodd 10 år i Norge og dessverre har Norge gitt til meg en sykdom med oppgradering og kanskje dere vil drepe meg. Jeg sendte et brev til UNHCR i 2001 for å forklare at hvordan jeg blir behandlet i Norge. I stedet for at dere løser problemet med sunn fornuft, har dere introdusert lege og diagnose til meg. Dere i Norge hadde glemt at dere selv har rasismens sykdom i Norge og et fargede tenåring ble drept av rasistene noen måneder før. I Norge folk som har utenlandsk bakgrunn er undertrykt av nordmenn. Det er 10 år at jeg bor i Norge og jeg kjenner ikke noen. Det eneste båndet som jeg har til dette landet er økonomisk bånd og Jeg har fått endelig en ung uførepensjon gjennom revolusjon og tortur i Sørlandsykehuset i Kristiansand. Kanskje i deres oppfatning er Norge en paradis men det er paradis for Nordmenn ikke for meg som har utenlandsk bakgrunn. Jeg har selv jobbet i NAV og jeg har god kjennskap til Infotrygg, Arena, Godsys, Pesys, Bisys og så videre. Dere har bortkastet 10 år av min beste periode her og jeg ble nedgradert mange ganger. Hvorfor må jeg alltid bære skyld og slaget til dumheten av Nordmenn. Jeg har også søkt forsørgingstillegg. Ifølge loven er jeg berettiget til å få forsørgingstillegg. Jeg vet ikke hvorfor har dere krevd at jeg må registrere kona mi på norsk kurs fordi jeg lærte Norsk og jeg eventuelt i løpet av kort periode ble uførepensjonist. Egentlig, har jeg ikke noen motsetninger med rasister i Norge i deres syn og jeg har respekt for dem og jeg også mener at Norge for Nordmenn, Norsk Jobber også for Nordmenn og Norsk penger også for Nordmenn. Det eneste som jeg vil er det at min uførepensjon blir overført til Tyrkia og egentlig Norske penger er for nordmenn men jeg må leve av noe. Jeg vet ikke hvorfor nordmenn lager problemer for flyktninger? Hvis Nordmenn ikke vil ha andre farge, er det så greit for flyktninger at alt blir klart fra begynnelsen fordi før flyktningsperiode, har vi sett mange vanskeligheter i livet og hvorfor må nordmenn lage vanskeligheter for oss på andre områder? Til slutt, håper jeg at Stortinget, NAV,… behandler søknaden min om overføring av uførepensjon til Tyrkia så fort som mulig slik at jeg blir reddet av rasismen i Norge!
Med vennlig hilsen
Nechirwan Silvana
11.05.2011