Meget bra. Jeg viser ellers til forslaget om lesegaranti som Kristiansand Ap har foreslått i bystyret.
Ap lokalt vil gi en lesegaranti til barn innen utgangen av 2. klassetrinn.
Dette fordi det å kunne lese er utrolig viktig for et barns læringsprogresjon. Det har betydning at et barn lærer å lese tidlig i livet. Alle elevene må sees og følges opp fra første dag i skolen. På denne måten kan vi kanskje få dempet troen på at forskjellene hos elevene alltid relateres til oppvekstvilkår og foreldrenes utdanningsnivå..

http://folk.uio.no/cbeck/HELDAGSSKOLE-Christian.htm
http://folk.uio.no/cbeck/Bakside%20Hypersosialisering.htm

Hva enn dere har av motiver er det ikke barnas beste, i et hvert fall.

Det mangler stadig vilje til å se alvorlig på den store frafallsprosenten i videregående. Såvidt jeg vet, har det ikke noen steder vært undersøkt HVORFOR elevene slutter.
Kan det ha sammenheng med læringsmiljøet i vid forstand?
Uansett vil det være umulig å finne botemidler før diagnosen er stillet. Altså: Hva er årsakene til at elever slutter på skolen?

Det er mer riktig å utforme nye fag.
Engelsk har i dag alt for mye historie, til og med geografi og samfunnsfag ligger i engelsk-bøkerne. Norsk har for mye skjønn-litteratur og for lite ord-definering (alt for lav ord-standard i bøkerne, som skrevet for 6-åringer i alle trinn). Mattematikk har for mye blind pugging og for lite av konseptene som mattematikk bygger på (forhold. mao, feks at forholdet mellom diameter og omkrets av en sirkel er pi, det er et forhold. Alle kjente og ukjente formler består av forhold, hele den mattematiske verdenen består av forhold. symbolene vi bruker for å beskrive et antall er heller ikke det viktige (det forvirrer unge hjerner at vi bruker et symbol for et antall, det sier feks ikke deg mye om jeg sier antallet gogoolmultiplex da du ikke vet antallet bak symbolet ordet fremstiller)). Naturfag tror alle handler om miljøvern og planter når det egentlig er alle fagene involvert i forståelsen av hele multiverset (flere univers) som ligger i dette ene timesfattige faget. Jeg har også vært gjennom mange videregående fag, og kan feks rapportere at i fysikk så opplyste jeg lærerne mer enn de opplyste meg, da de hadde inntrykk av at elektrisitet er ufattelig raskt, når det i realiteten reiser i ca 1 tomme per 8 timer (1 ampere strøm i vanlig husledning), men at det er fordi strømmen i hele ledningen beveger seg nesten samtidig at det virker raskt. Dette er ting som aldri går med i fagene, fordi fagene har for bred rekkevidde og dermed kommer ingen høyt nok opp til å bli interessert før de når universitetsnivå. Antallet fag må opp slik at det blir mer klart hva som skal være i de og slik at ingen blir tvunget til å gå gjennom ting de kan (og på videregående; ikke har tenkt å bruke videre i livet). Hvilken skole-linje man vil ta er heller ikke viktig, ivertfall ikke på allmenn, der er det hvilke fag man vil ta som er viktig, det er fagene som bestemmer hvilke universitets- og høyskolelinjer en kan søke på. Et større antall fag hadde også gjort “Individuell tilpasning” mulig, da man kan fordype seg i de fagene en kommer langt i og utvide de fagene man ikke interesserer seg for til man finner relevante områder i forhold til interessefagene.

Et annet poeng er også hvordan man velger å lære på skolene. Å lese kan være en god måte for mange å forestille seg konseptene til en slik grad at man fatter de, men for blant annet de med lese- og skrivevansker blir det veldig begrenset (Jeg har selv utført noen uoffisielle eksperimenter med å forklare veldig komplekse konsepter til noen av mine venner som har lese- og skrivevansker (blant annet M-theory, partikkelfysikk og atomfysikk). Og har konkludert med at det er ikke noe galt med lære-evnen deres, men at de bare forestiller seg konsepter bedre når informasjonen tas inn på andre måter (se på formidling av informasjon som å forklare et bilde over telefonen, noen klarer å forestille seg nøyaktig det du prøver å forklare, men mange vil ende opp med et helt annet bilde. Da må man prøve å forklare det på nytt (det vi prøver i dagens skolesystem), eller man må prøve å forklare det gjennom et annet middel (man kan også prøve å forklare på en annen måte, men dette går ikke i bøker da de er et enveis-kommunikasjonsmiddel)). Noe som jeg selv lærer veldig raskt fra er dokumentarer og dialog, noe som det burde være mer av på skoler (langtidsmessig kan det å vise dokumentarer spare mye skattepenger, man må bare lage de èn gang, og det er fullt mulig å fornye de om rå-opptakene er lagret. Eksperimenter hadde også vært bra å vise via denne metoden da prislappen på eksperimentene kan være betydelig høyere (hadde hjulpet realfagene om elevene kunnet sett noen av de fantastiske tingene som kan gjøres med hjelp av noen enkle ting fra realfagene). Elevene må få et hint av deres potensiale, hvem som helst av de kan bli den neste Einstein om de bare åpner tankene for mulighetene og tar til seg nok informasjon som de interesserer seg for (helst fra tidligst mulig alder som bevist av Laszlo Polgar sine tre sjakk grandmaster døtre).

Grunnen til at mange slutter på videregående er fordi de har brukt over 10 år på å høre en vits, uten å høre sluttreplikken (det er slik informasjonen er lagt opp trinnvis, det interessante kommer ikke før sent i videregående og somoftest på universitet fordi alle fagene er for store til at man kommer fremover i de (som om du skulle smeltet bibelen ned til 10 hefter á 10 sider, alt hadde vært så generalisert at ingenting hadde vært den orginale teksten eller ordleggingen som gjorde boka den mest trykte i hele verden)).

Som ansatt på Ullevål aktivitetsskole (tidligere sfo) håper jeg at de neste årene ikke innebærer altfor stor endring i forhold til dagens tilbud. Den balansen vi i dag har mellom voksenstyrte aktiviteter og lekshjelp på den ene siden og tid til frilek på den andre virker å fungere svært bra.

Jeg er bekymret over en utvikling hvor barns fritid neglisjeres og stadig mer fokus ligger på læring og voksenstyrte aktiviteter. Barndommen er en fullverdig livsfase og barn mer enn sitt potensiale. Barna- og da spesielt de yngste- trenger den sosialiseringstreningen de får på sfo/aks. Her kan de utvikle kreativitet, skape sine egne leker og aktiviteter og få lov til å “bare” være barn. Vern om sfo/aks. Vel så viktig som sterk fagkunnskap er sosiale og kreative evner. For å utvikle disse evnene må man få anledning til prøving og feiling i et trygt og kjent miljø.

Er ganske enig med Magnus Ormåsen, Einstein sa en gang at “creativity is more important than knowledge”, hjelper nemlig ikke å vite hva som har allerede eksisterer om man ikke klarer å tenke ut noe nytt.

Hvorfor legges det ned så mange grendeskoler i Norge? Hvis AP mener at det er en vikig offentlig oppgave ?
Viser til tilstanden over hele Kongeriket Norge – der hvor det offentlige velger å legge ned en grendeskole startes det opp en friskole – ofte etter Montezorri-prinsippene. Bare i Porsgrunn kommune er 3 skoler lagt ned i løpet av siste skoleår… hva gjør rergjeringen ?

" Lengre skoledag og en god skolefritidsordning kan dermed både styrke kvaliteten i skolen samtidig som en slik organisering av skoledagen er godt tilpasset familienes hverdag."

Jeg lurer bare på hva folk egentlig skal med barn, viss det skal være sånn at barna skal være på skolen, skolefritidsordning og barnehage mesteparten av livet. Barna har allerede ALT for mye skole!
Skoledagen blir jo ikke tilpassa familens hverdag, men familiens hverdag blir tilpassa skolen- jo mer skole jo mindre tid som famile!

Så må jeg bare stille spørsmål ved at de fleste småskoler legges ned, mens flere og flere barn skal inn på store skoler- hvordan kan det være kvalitetssikring? Flere barn per voksen, gir jo ikke noe bedre oppfølging til de som trenger det.

Cut the crap, Jens!

http://knutmichelsen.blogspot.com/

Hvorfor gjør elever som benytter SFO det bedre enn elever som ikke gjør det? Er det SFO som er årsaken eller er det andre årsaker som f.eks.:
- de som benytter SFO har ressurssterke foresatte i jobb?
- SFO har blitt for dyr i mange kommuner så bare “velstående” kan benytte ordningen? Og de er ofte ressurssterke i tillegg.

Det hadde vært interessant og sett forskning som viste at SFO i seg selv ga bedre resultater.

Lesegaranti – et stort feiltrinn.
Hvordan i all verden skal det bli med “lesegaranti”? Skal foresatte til elever på 2. trinn kunne gå til søksmål mot skolen/kommunen dersom barnet ikke har lært å lese innen utgangen av 2. trinn? Skal garantien gis kun til de som har forutsetninger til dette og blir følgende at vi stigmatiserer og utelater de som trenger lenger tid og ikke har de gode forutsetningen for å lære å lese? Og hva er å lese? Lesehastighet, forståelse, kunne gjengi, etc. Har vi kommet til et punkt med rettighetslover nok? Dette må løses på andre måter.

Aamodt sier vi må løse leseutfordringen på andre måter enn ved en lesegaranti, men sier ikke noe om hvordan. Etter min mening er forskjellen i leseferdighet basis for mange av forskjellene som utvikler seg hos elevene i et skoleløp. Jo seinere et barn lærer å lese, dess større blir forskjellen til de som kan lese.En garanti vil kunne snu fokus. I dag er det ofte viktig for en lærer å ha et godt undervisningsopplegg. Fokus kan og bør dreie seg om hver enkel elev lærer å lese. For mange vil det være mye arbeid med hyppig trening,men resultatet vil være enormt viktig for den unge eleven. En investering for livet. Foreldrene må selvfølgelig være i dialog med læreren og utgjøre en del av garantien. Noen vil aldri kunne lese, men det er uhyre få og etter min menig må vi kunne ha noen unntakskontrakter uten at vi skal “ofte” tusenvis av barn som ved en annen fokus og noe mer systematisk trening kunne økt livskvaliteten og mulighetene betraktelig.

I Finland har man satset på noe som TIME Magazine (April 11, 2011) kaller “An anti-Tiger Mother approach”.
Det gir gode resultater, og er basert på “as little measuring and testing as they can get away with”.
Altså ingen prøver i utrengsmål (men de deltar i PISA, ellers hadde vi jo ikke visst hvor gode resultater de hadde).

Kunne vi i Norge se litt på hva finnene gjør? Kanskje endog LÆRE av finnene?

Kunne vi samtidig spørre elevene våre her i Norge, som slutter, om HVORFOR de gjør det?
I dag på morran (6.4.2011) kom nyheten om 50% frafall i videregående skole i Finnmark, og det aktualiserer dette forslaget mitt, vil jeg tro.
Men ifølge våre myndigheter skal vi fortsette å servere elevene mer av det samme, som om ingen ting var hendt.

Og da er jeg nødt til å spørre om igjen:
Kan det være noe som er galt med selve læringsmiljøet? Hallo—noen som er interesserte?

Vi har god grunn til å være stolte over Arbeiderpartiets engasjement i skolepolitikken. Både det gjennomførte og det planlagte. Når det gjelder våre behov for arbeidstakere med solid kunnskap og god samarbeidskompetanse tror jeg det også er nødvendig å fokusere på lærernes rolle av to grunner.

SAMARBEIDSKOMPETANSE.
I de siste årene som yrkesaktiv, hadde jeg ansvar for kvalitetsarbeid med formål kontinuerlig å levere produkter med bedre kvalitet samtidig som vi reduserte kostnadene og forbedret arbeidsmiljøet. Å få dette til å fungere krever medarbeidere som er gode på teamarbeid. Det er først når teamene leverer mer enn det de kan få til i sum som enkeltindivider at kvalitetsarbeidet skyter fart.
Både fra teori og egen erfaring vet jeg at modellæring er den mest effektive. Lærere samarbeider i liten grad. Da kan de ikke bli gode modeller for elevenes teamarbeid.

KVALITETSARBEIDET I SKOLEN
Torsdag 24. mars hadde Roar Flåthen en kronikk i Dagsavisen med overskriften “Færre ansatte produserer mer”. På neste side hadde sentralstyremedlem Steffen Handal i Utdanningsforbundet et debattinnlegg med tittelen “Måler vi bort kvaliteten?” Det er skremmende at Utdanningsforbundet har sentralstyremedlem med slike holdninger. Dette tyder på at det er noe alvorlig feil i hvordan vi utdanner våre lærere. Jeg er selvfølgelig overbevist om at lærere skal ha fokus på fag. Men de må også lære seg å samarbeide om hvordan de skal forbedre undervisningen. I dag bruker hver lærer mye tid på å legge opp sin undervisning. De må bevege seg fra sin undervisning til vår undervisning.
Jeg kan forstå at det er fristende å være individualist som lærer. Læreren med sin personlighet er hovedverktøyet i undervisningen. Og det er vanskelig å komme fram til nøyaktig hva som er beste praksis. Derimot tror jeg at det ikke skal så mye til å lage et bibliotek med anbefalt god praksis slik at man har en plattform for kontinuerlig forbedring. Jeg tenker tilbake på min egen skolegang hvor jeg stiftet bekjentskap med 22 uilke lærere. To av dem var slike helt spesielle personer med en utstråling som trollbant oss slik at vi helst ikke ville at timen skulle slutte. I tillegg til utstråling var de systematiske og kreative. Vi følte det som om deres timer varte bare 5 minutter. Jeg er klinkende klar på at de øvrige 20 lærerne hadde et stort forbedringpotensial som de ville hatt stor glede av å realisere. Vi Sosialdemokrater har hatt stor suksess med kvalitetsarbeidet i mæringslivet. Nå er det på tide å få kvalitetsarbeidet inn i skolen.

Vet ikke om dette er riktig plass å skrive dette, men gjør det likevel. Jeg stemte arbeiderpartiet tidligere, men etter at de presset igjennom datalagringsdirektivet og nå går ut mot fildeling. Har jeg bestemt meg for å aldri stemme arbeiderpartiet igjen. De har blitt så arrogante og tar ikke hensyn til sine velgere lenger. De har gjort Norge til en politistat. Welcome to Norway, my name is Jens, and i dont give a fuck about my voters. This is my country and i do what i want. People no longer have anything to say

Kjære Bjørn Inge Storkås. Du har helt rett i at kommentaren din er helt på feil jorde. Jeg kan forsikre deg om at et forslag om kvalitetsarbeid i skolen ikke har noe med datalagringsdirektivet å gjøre. Men det var da en underlig begrunnelse du har for å melde deg ut av Arbeiderpartiet?!! Siden du er så opptatt av å gjøre det du har lyst til uten hensyn til andre, antar jeg at du finner deg til rette i et egoistparti på høyresiden. Men i alle fall ønsker jeg deg lykke til med musikken din.