Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo (tirsdag 24. mai 2011). Les mer om roperten…

Anstendig og lønnsomt

Vi lever i et land med høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Et av våre viktigste fortrinn er at vi har et velfungerende og et velorganisert arbeidsliv.

I europeisk perspektiv er det sterke og tillitsbaserte samarbeidet mellom arbeidstager – og arbeidsgiversiden i norsk arbeidsliv helt unikt. Det er lett å tro at slik vil det alltid være. Etter at Høyre og Fremskrittspartiet har gjennomført sine landsmøter denne våren, er vi på nytt minnet på at det fortsatt er uenighet i det politiske Norge om hvordan arbeidslivet vårt skal være. Ikke minst kommer dette til uttrykk i synet på arbeidsmiljøloven.

Formålet med arbeidsmiljøloven er å sikre trygge ansettelsesforhold, likebehandling i arbeidslivet, og et forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven er en bunnplanke i et velfungerende arbeidsliv og en viktig byggestein i den norske modellen. En viktig del er bestemmelsene om arbeidstid. Det at vi har lover og regler om arbeidstid er viktig av flere grunner. Arbeidstidsordningene skal gjøre det mulig å kombinere arbeid med familieliv, og det skal ivareta helsen til folk. Vi vet også at risikoen for feil og arbeidsulykker påvirkes av arbeidstiden.

Samtidig har arbeidsmiljøloven gode muligheter til unntak fra normalarbeidstiden som ivaretar arbeidsgivers og arbeidstagers behov for fleksibilitet. Den enkelte kan avtale utvidelse av arbeidstiden med arbeidsgiver i noen tilfeller. Arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomheten som er bundet av tariffavtale kan avtale noen flere unntak, mens fagforeninger med innstillingsrett har en svært vid adgang til å avtale unntak. I tillegg kan tilsynene gi dispensasjon til avvikende ordninger, og det kan gjøres unntak for noen yrker /sektorer gjennom forskrift.

Langt de fleste turnus- og skiftordninger avtales lokalt. Større unntak blir avtalt med de ansattes sentrale fagorganisasjon, etter lokale ønsker. De fleste av disse får sine ønsker oppfylt, stort sett for perioder på inntil et år. Dette utelukker ikke at det kan finnes enkeltsaker som burde vært løst annerledes, men tallene viser at dagens arbeidstidsbestemmelser er mye mer fleksible enn Høyre og Fremskrittspartiet gir inntrykk av.

De to partiene er via sine landsmøter forent i ønsket om å frata fagorganisasjonen sentralt retten til å godkjenne ekstraordinære turnuser. I stedet vil de gi staten, Arbeidstilsynet, dette ansvaret. Det vil jeg advare mot.

Min hovedinnvending er at dette ville rokke ved balansen i byggverket. Et helt avgjørende element for stabiliteten i den norske modellen er at de ansatte, via sine fagforeninger, har hånda på rattet.

Norsk næringsliv gjør det godt ikke minst fordi vi har en ansvarlig fagbevegelse her i landet. Dette gjelder også i spørsmål om arbeidstid. I tilfeller hvor det er behov for og ønske om andre arbeidstidsordninger enn de som er innenfor rammen av arbeidsmiljøloven, blir de aller fleste søknader om dette godkjent sentralt. Samtidig kan de sette foten ned i tilfeller hvor de ansatte i en lokal bedrift blir utsatt for press fra en sterk ledelse.

De store arbeidstagerorganisasjonene er på denne måten gitt et betydelig ansvar for nødvendig fleksibilitet i praktisering av arbeidstidsbestemmelsene innenfor forsvarlige rammer. Dette ansvaret har de skjøttet på en klok og balansert måte. Det skal sterke grunner til å rokke ved en slik suksess.

Hvorfor slik motstand mot at de ansatte skal ha denne retten? Jeg mistenker Høyre og Fremskrittspartiet for å blande kortene. Av og til kan det høres ut som partiene tror de rammer fagforeningene ved å gå løs på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det er feil. De rammer arbeidslivet. Dette betyr ikke at jeg avviser enhver endring av arbeidsmiljøloven. Tvert imot. Heller ikke denne loven er hugget i stein. Vi skal modernisere loven i takt med utviklingen i arbeidslivet.

Poenget for meg er at vi må endre i respekt for det som fungerer. Der hvor det er gode grunner til å benytte fleksible turnuser, bør det, slik det er i dag, være adgang til dette. Det vil helt sikkert finnes andre ordninger som er fornuftige i fremtiden, men jeg er overbevist om at vi ikke finner dem hvis vi starter arbeidet med å svekke de ansattes innflytelse.

Vi gjorde det motsatte da flertallsregjeringen overtok i 2005. Vi reverserte endringene i arbeidsmiljøloven som ville ført til svekkelse av de tillitsvalgtes innflytelse, gitt økt adgang til midlertidige ansettelser, økt adgang til bruk av overtid og adgang til å øke arbeidstiden til 13 timer per dag. Endringene var vedtatt av Bondevik-regjeringen med støtte fra Fremskrittspartiet. Siden har vi vært opptatt av å styrke loven. For eksempel har vi vedtatt å innføre regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen, og vi har utvidet den lovfestede retten til bedriftshelsetjeneste til åtte nye risikoutsatte bransjer.

Når vi nå styrker Arbeidstilsynet med 10 millioner kroner i revidert budsjett for 2011 handler det om det samme. Ved å styrke tilsynet gir vi klar beskjed til useriøse arbeidsgivere. Vi kommer ikke til å sitte stille og se på at ting forverres. Og dette gjelder i offentlig sektor like mye som i private virksomheter. Folk skal ikke frykte å gå på jobb, og de skal kunne utføre jobben uten å ødelegge helsa.

I det lange løp tjener alle på et trygt arbeidsliv. Vi trenger et arbeidsliv som er anstendig og klokt. Det er også lønnsomt.

Vist 3566 ganger. Følges av 16 personer.

Kommentarer

Tommel opp !

- Kanskje må en ha et blikk på “utviklingen i næringslivet” > også!
Med skarpere blikk, som ved det offentlige :)
Vil tro mangt og mye har gått næringslivets vei – siste årene.

- Høylydte klager fra NHO, eier lite gehør fra dem som har erfart arbeidslivet siste 20 år.

ANNSTENDIG OG LØNNSOM?
Leste overskriften på Stoltenberg`s innlegg og kunne ikke la være å spinne noen tanker omkring dagens oppslag om fribeløpet for uføretrygdede.
Har i alle år vært en Arbeiderparti “mann” og synes dette begynte å bli litt uspiselig.
Problemet er vel at det er mange som er kronisk syke med veldig variabel arbeidsevne.
Da er det ganske vanskelig for en arbeidsgiver ikke å ha visshet om at en ansatt kommer på jobb eller ikke.
Om vi skal si at en ufør med en 25 % (meget variabel) restarbeidsevne skal inneha en liten brøkdels stilling så vil og må en arbeidsgiver kalkulere med at den ansatte arbeider i denne perioden.
Her er det jo økonomien til firmaet som må være avgjørende.
Hadde nok ikke ansatt en som er 75 % ufør i en fast stilling. Kronikere har som regel en ganske så uforutsigbart sykdomsforløp.
Som arbeidsgiver må en jo også betale lønn til syke ansatte i arbeidsgiver perioden. (Faste småjobber?)
Om en som er ufør skulle være så heldig å finne et arbeide må det være basert på times engasjement og uten at arbeidsgiver må være bundet opp til å betale sykelønn.
Videre burde fribeløpet være knyttet opp til antall G som uførepensjonen består av.
Forslag (eksempel):
Pensjon 6G = Fribeløp 2G
Pensjon 3G = Fribeløp 1G
OSV
Burde ikke være noe problem i dagens teknologiske samfunn.
Også så gir det 50 % skatte inntekt til fellesskapet og en friskere befolkning.
Dvs. En vinn vinn situasjon
Ps. Et slikt vedtak som er forespeilet vil jo også ekskludere uføretrygdede fra å inneha politiske verv, utrolig fort gjort å komme over 30K i godtgjørelse for verv da.

Hva er bevegrunnen for at man som uføretrygdet skal ha forskjellige begrensninger for tillat inntekt ut over sin trygd, kan Arnstein svare på det?

Slik jeg forstår det, så tjener jo samfunnet på at de som er uføretrygdet men fortsatt har en restarbeidsevne arbeider sin tillatte kvote på 1G. Dette via intekt av skatt osv.
På den annen side kan man jo finne det noe underlig at en som er helt uføretrygdet ikke eksempelvis kan “nøye seg” med 50 eller 75% trygd for så å arbeide for resten.

Men realiteten er jo slik at systemet ikke er lagt til rette for fleksibilitet som det hevdes, for hvor mange arbeidsgivere wil ha en med dårlig helse i sin arbeidsstokk egentlig?

Et perfekt system skal vi ikke kunne forvente å finne fram til det vil være en umulighet, men en skjevfordeling som da du Arnstein her foreslår, forstår jeg ikke nytten av

Bare et forslag for diskusjon.
Ideelt sett burde det være knyttet opp mot antall arbeidstimer Wiggo.
Men da kan det jo bli enda mer skjevt.
Det er jo sånn her i verden at det er litt forskjell i timelønn og som jeg ser det burde det tilstreves at så mange som mulig deltar i arbeidslivet.
En ide hadde kanskje vært å ha en lovbestemt timelønn for uføretrygdede?

ja jeg må innrømme at jeg ikke helt evner å følge din tanke Arnstein denne gang heller. Om man som uføretrygdet søker en deltidstilling eller middlertidig / sesong arbeide, så vil jeg mene at de samme regler må gjelde for ham som for enhver arbeidstaker. Evner han å utføre et tilfredstillende arbeide, bør også lønnen være den samme, anderledes evner jeg ikke å se det.

Tanken på særbehandling har aldri virket forlokkende på meg, uansett om det som her fokuseres på uførhet og lovlig ekstrainntekt, minoriteter eller kjønnskvoteringer. det ligger noe under dette som jeg ikke helt klarer å identifisere meg med.

Ja det er jo det jeg også mener, samme arbeide samme lønn.
Men da blir 30 tusen fort litt lite på enkelte arbeidsplasser.
Fort gjort at NAV fjærner inntektgrunnlaget da …… huff
Forslag til hvordan løse dette Wiggo?
Begrensning i antall arbeidstimer pr. kalender år for uføre?

Nei jeg kan ikke si at jeg sitter inne med en god løsning på dette Arnstein, men at den finnes tror jeg nok,
Det er vel dypest sett mange ting som knytter seg til denne prroblematikken en bør ta hensyn til begge veier, både til den enkelte trygdede og samfunnet generellt.

Situasjonen i samfunnet i dag er vel slik at det kreves forholdsvis mye av arbeidstaker, dette fører vel i en del tilfeller til at enkelte som kunne ha gått i full stilling blir presset ut i trygdesystemet uten sin egen vilje. Tilrettelegginger av variabel grad kunne ofte ha ført til at mange kunne fortsatt i arbeidet, men så er det da kostnadssiden og spørsmål om hyppighet av sykemeldinger etc som fort vil komme inn i bildet da. Ofte har jo det offentlige gått inn med tiltak til slike ting slik at arbeidsgiver ikke ble belastet men da kommer jo i enkelte tilfeller spørsmålet om tilgjengelighet inn i bildet.

Nei det er ikke lett det erkjenner jeg, flere andre momenter kommer jo også fort inn i bildet, som utnyttelse og missbruk etc.

Men begrensningen er jo allerede satt, om enn ikke i timer så i kronebeløp.
Interessant skulle det være å kjenne til årsaken til at de ønsker å halvere muligheten til 1/2 G – noen som vet?

Anstendighet og lønnsomhet …. Har noen spurt Høyrebyrådet i Oslo om de vet hva det betyr? I løpet av inneværende periode har de gjort dumme tabber for 1,3 milliarder kroner. Vi har ikke så lett for å forstå hvor mye penger det er, men jeg synes det hjelper når jeg ser for meg Erling Lae & co jobbe så svetten siler med å kaste 10 paller med 100 kroner sedler ut av et vindu i Rådhuset. Så mye om lønnsomheten. NHO mener at de ansatte er den viktigste ressursen og behandler de ansatte deretter. I Oslo har vi dessverre mange eksempler på at Høyre og FRP betrakter de ansattes arbeid som så lite verdt at de gjerne betaler to ganger så mye for en dårligere tjeneste bare de kan få gitt pengene til et privat firma. I noen tilfeller får ikke de ansatte lov til å være med på anbudsrunder. Dette er ikke anstendig behandling av de ansatte. Det er heller ikke anstendig bruk av våre skattepenger.

Lønnsomt ?
Fikk du med deg at REC på permitere 500 i går, Jens ?
Har du sett hvor mye Norske Skog har igjen her i landet, Jens ?
Vet du hvordan det står til med bildelproduksjonen, Jens ?
Vet du utviklingen i møbelproduksjonen, Jens ?
Vet du noe om hvordan det går på verftene ?

At du sier det går bra betyr ikke at det går bra. Du har NULL fokus på hva vi skal leve av etter oljen.
Du har fokus på :
1. Lav arbeidsledighet. Dette er løgn – det er bare dyttet ut på arbeidsavklaringspenger og uføre.
2. Antall ansatte i offentlig sektor og deres rettigheter.
3. Klamre deg til makten og ved å gjøre det nekte å innse realiteter som grupperinger som forsøpler, tigger, stjeler, raner, snylter og jobber lite. Det å fortelle om fakta er visst rasisme, det, under din tid.

Det er på tide å ta grep. Det er på tide å LEDE! LED OSS INN I EN FREMTID! FORTELL OSS HVORDAN DEN BLIR! Ikke bare administrer dagen i dag med ting du velger å se på!

Vi lever i et land med god velstand , og liten arbeidsledighet . Dette er tilogmed vi som er langt ut på venstresiden i vårt parti enige om . Velstand og "Arbeid for Alle " , hører i sammen .
Det er svert så gledelig å se meningsmålingene til Høyre , om et Ja , eller nei til EU/ EØS .
59% mot medlemskap , kanskje vi ser en dreining fra Høyre , til AP;s venstreside . Gledlig .
Men sukk , trass i landsmøtets , og folkets røst til Nei tl postdirekiv 3 , arbeider AP;s Ja-side (høyresiden ), ufortrødent videre for et fortsatt styrket EØS , og EU -medlemskap , sammen med Europabevegelsen .
EU / EØS-debatten har nå blitt levende i vårt parti etter landsmøtet .
Vi har hat to folkeavstemminger mot EU , og vårt land har vi en sterkt gryende interesse for " et alternativ til EØS .
Før 1992 hadde vi et skjebnesvangert landsmøte i Ullensvang , hvor beklageligvis det ble proklamert et høyt rungende Ja , til EU fra GRO . Desverre så er dette en av de største tragedier og blundere vårt parti har stått for .
I 1992 fikk hund vårt land inn i EØS også , desverre !!!

I dag , opplever vi EU /EØS verre en noen sinne . De fattige blir fattigere , og arbeidsledigheten eksploderer ute i europa , spesielt ungdomsarbeidsledigheten .
De små og fattige medlemslandene blir tvunget inn i lederhundene Merkel og Zarkosys klamme hand og favn , når de blir tvunget til å benytte euro i stedet for egen valuta , de må jo bare akseptere Merkel og Zarkosys redningspakke , med det resultat at arbeidsledigheten eksploderer ytterligere .

Samtidig så pågår en sterk liberalisering og privatiseringsprosess fra EU , tariffavtaler oversees , arbeids og arbrbeidsavtaler oversees , lov om arbeidsmiljø blir destruert , nedgang i pensjoner og trygder , og Norges annerkjennelse av ILO -94 blir utidig destruert fra EU .

Om tirsdag så stilte 16 medlemmer fra Norsk Lokførerforbund opp utenfor Europaparlamentet , sammen med 16 forskjellige nasjoners yrkesbrødre .
EU ønsker en yterliggere privatisering og liberalisering, i en jernbanepakke 2 .
I pakke 1 , kjenner vi til Cargo.net , etuavhengig jernbanetillsyn , en banedel , en kjøredel .

EU ønsker en pakke 2 med ytterligere liberalisering og privatisering , og konkuranseutsetting : – salg av biletter , vedlikehold, togpersonale ombord, datatjenester , drift av stasjoner og vedlikehold .
Dette berører også EØS sine anbudskrav , med ytterligere forsterkninger .

Noen land har fulgt opp direktivene , andre ikke . Tyskland og Frankrike får kritikk av EU-kommisjonen , uten at særlig bedring har funnet sted .
En raport fra Belgia , viser høyere kostnader etter oppdelingen .Kostnadene knyttert til IKT-tjenester , innformasjon og juridiske tjenester , som hvert private selskap må forholde seg til .
Togtjenestene derimot , har hverken blitt bedre , eller dårligere .

I de fleste av våre partiavdelinger rundt i vårt land , står det i deres nye programmer om stans av privatisering .
Dette kan bli svert vanskelig å overholde i “Norge” – som snilleste gutt i EØS-klassen , og spesielt på jernbane sektoren . Men sukk , vi er jo så godt kjent med hvorledes vår jernbane er privatisert desverre .

Jens Petter.

Arbeidsledigheten er ikke liten – de er bare plassert på andre tiltak slik at de ikke syns. I Norge i dag har vi ca 30% av de i yrkesaktiv alder utenfor arbeid.

Jeg tror kanskje du må oppdaterer forhistorien din litt.
Det er ikke Merkel og Zarkosy som tvinger løsninger på de små land. De små land har selv løyet om budsjettunderskuddene sine, de har lånt mer penger enn de klarer å betale tilbake.
De har bevilget seg for mye fri, for lave pensjoner og for gode sosiale ordninger. Dette koster penger – mer penger enn de klarer å skape og derfor har de små land lånt og lånt.
Og så gir du skylda på de store for at de nå har gjeldsproblemer ???? Dette er så opp-ned som det kan få blitt!
Om du låner mer enn du klarer å betale tilbake – er du da sur på banken for at de blander seg inn i din økonomi ? I såfall må du heller rette blikket mot deg selv og spørre hvordan du kom ut i uføret og akseptere konsekvensen av uansvarlige handliger!

Denne privatiseringsprosessen og nedgangen i pensjoner skjer fordi statene ikke har råd til å holde på slik de har gjort.
Andre må overta oppgavene og økonomien må styrkes. Da må det endringer til, skjønner du.
Brudd på loven er det ingen som skal godta og jeg oppfordrer dem det gjelder til å anmelde det – slik jeg mener bør bli gjort med alle lovbrudd.

Norsk Lokførerforbund kan godt reise til Brussel. Men – husk – vi har selv bestemt at vi ikke skal ha inflytelse på de regler som blir utformet. Vi skal ikke være blant de som er i høringsrunder og når vedtaket skal fattes så har vi to ganger ved folkeavstemming sagt at vi ikke skal være med på å stemme over om et forslag skal gå igjennom eller stanses.
Vi har demokratisk sagt at denne retten vil vi ikke ha.
Og da kan du nesten ikke klage over at vi ikke har den retten – speseilt når du er mot EU og derfor ikke ønsker denne medbestemmelsen.

Når det gjelder jernbane har vi en privat jernbane i Norge og den blir driftet bedre og billigere enn under NSB. Et skrekkens eksempel, ikke sant ?

Til slutt : Jeg mangler noe alternativ fra Nei siden, jeg. Hva er det å melde seg ut av EØS vil innebære ?
Hvordan skal vi handle med EU når de står fritt til å beskytte seg med tollmurer ?
Hvorfor snakker dere på Nei siden mer om hva dere ikke vil enn hva dere vil ?

Haakon B: Det du skriver har knapt noen rot i virkeligheten. Norge har den laveste arbeidsledigheten i Europa, kombinert med den største sysselsettingsgraden i OECD. Vi er kanskje det mest produktive landet i hele verden. Når vi måler arbeidsledigheten og sysselsettingen på samme måte som alle andre land, så betyr det at dette er rene fakta du ikke bare kan avvise fordi det er det som passer inn i ditt verdensbilde.

Når Høyre snakker om et ”utenforskap” er det et billig triks plukket opp fra søsterpartiet Moderaterna i Sverige. De har telt uføre, sosialhjelpsmottagere, AFP-pensjonister, sykmeldte og andre, og puttet alle disse inn i sitt “utenforskap”.

Problemet med dette er selvsagt at du ikke kan si at en pensjonist som har gått av med avtalefestet pensjon er i samme kategori med en som er 100 prosent ufør. En person som har jobbet hele livet, og så gått av med en god pensjon vil nok heller ikke definere seg selv som del av et utenforskap som ikke tar del i arbeidslivet.

I gruppen finner vi blant annet 65 000 med varig uføretrygd som samtidig jobber deltid, og en stor andel varig uføre over 55 år, som ikke har så lenge igjen til ordinær pensjonsalder eller AFP-pensjon. Disse skal ikke ut i jobb igjen.

Når folk fort blir telt flere ganger, og de som er i full eller delvis jobb, men mottar en stønad eller har vært sykemeldt over en kort periode regnes med i utenforskapet, gir det rett og slett ingen mening.

Jens e Best!

Kjære Jens Stoltenberg.

Jeg har nå brukt lang tid og lest flere av dine og ditt parti sine utleggelser på nett som gjelder hva dere ønsker å gjøre for Norge. Og en plass leste jeg hvor du skrev at hvert enkelt menneske i Norge er viktig og burde bli hørt. Om et menneske kan være med på å forandre noe er ikke det da værdt å høre? Jeg har prøvd å finne ut hvordan jeg skal få tak i deg. Men det er helt umulig. Kjære Jens jeg ønsker bare litt av din tid. Mange gjør sikkert det. Men jeg trur ikke det ville vært bortkastet tid… Hvordan når jeg deg?

Hei, Sofie. Stoltenberg kan du nå her på bloggen, Facebook eller Twitter. Du kan også sende henvendelser her. Vi leser alle innspill og svarer på spørsmål så godt vi kan.

Jeg kunne aldri ha byttet Arbeiderpartiets arbeidslivspolitikk med Høyresidas angrep på våre rettigheter, som er blitt til gjennom over 100 år med hard fagforeningskamp. Jeg ville aldri ha byttet Arbeiderpartiets arbeidslivspolitikk med Høyres og Frps fordi deres angrep på arbeidsmiljøloven reduserer våre viktigste rettigheter i arbeidslivet. Det viktigste Arbeiderpartiet noensinne har gjort siden 2005 var å reversere forslaget om å ikke ha rett til å stå i stilling og om midlertidige stillinger. Hadde vi ikke kommet i flertall da vi gjorde det hadde arbeidslivet sett helt annerledes ut, og vi ville ha måtte kjempe større kamper enn vi gjør i dag. Det betyr ikke at kampene i arbeidslivet med Arbeiderpartiet i regjering er over, på noen måte! Retten til heltid er en kamp som føres gjennom fagforeningene og der står kampen seg best! Arbeiderpartiets ledelse og Jens har ikke hørt det siste ordet om den saken!:)

Kjære Jens Stoltenberg.

Takk for at du har ledet oss gjennon denne forferdelige tragedien, forårsaket av en ondskap hinsides all forstand. Takk for at du er den store statsmannen og lederen du er. Jeg sammenligner deg med Einar Gerhardsen. Jeg har i alle år stemt AP. Men jeg har ikke vært medlem. Nu skal jeg bli medlem for å støtte videre demokrati. Nok en gang, TAKK.

Takk for at du har ledet oss gjennon denne forferdelige tragedien

knallgodt lederskap i den tragiske katastrofen. Politiet jeg begriper ikke hvordan de skulle stille opp på en bedre måte , som kjent så setter man inn store innsatstyrker når det smalt i regjeringskvartalet , og med ferie og weekendtrafikk rett forbi Utøya , så tar det nok minst gode 45 min å komme fram ditt .Kjempebra innsats politi , og frivillige.