Hva kan skje med den norske økonomien ettersom Oljefondet er bundet til at 40% av fondet skal være investert i statsobligasjoner;mest i europeiske sådanne? Smuldrer den framtidige sikkerheten bort?

Dominoeffekt i Europa er faktisk meget farlig for oss i Norge, særlig på noe sikt.
Vi sier forenklet at vi importerer ca 50 % av det vi forbruker og eksporterer ca 50 % av det vi produserer.
Innholdet i dette stemmer ikke helt med dagens Norge. Uttrykket er blitt en sovepute.
Det har vært en stor nedgang i arbeidsplasser både i industrien og innen bygg og anlegg.
Mye av den norske produksjonen er tjenesteyting, ikke produksjon.
Vi har i Norge tilnærmet full sysselsetting.
Antallet arbeidsplasser har hatt en jevn økning de siste årene.
Dette gir et press på arbeidsmarkedet som burde gitt fagorganisasjoner og LO, en unik mulighet til å utforme et arbeidsliv slik det burde være.
Det skjer ikke, svært lite blir gjort. Man må jo bare undres over hvorfor.
Statistikk, er makthaveres beste våpen, til å overse forhold.
Har en kunnskap om statistikk og bruker dette sammen med prosenter, kan en få nær sagt hvilket svar en ønsker.
Litt bakgrunnsstoff fra SSB:
(Alt skrevet med kursiv er klippet fra SSB, flere steder og satt sammen av meg)
Flere akademikere og færre håndverkere
Sysselsettingen innenfor akademiske yrker økte med 8 000 fra 2009 til 2010.
Tallet på håndverkere viste størst nedgang med 11 000 sysselsatte i samme periode.
Det har vært vekst i sysselsettingen innenfor akademiske yrker hvert år siden 2006. Da var 261 000, eller 11,1 prosent, sysselsatt i disse yrkene.
I 2010 var tallet 333 000, eller 13,3 prosent.
Bønder og fiskere har derimot hatt en jevn nedgang i samme periode,
fra 64 000 i 2006 til 56 000 i 2010.
20 000 færre håndverkere siden 2008
Tallet på håndverkere har gått ned med 11 000 siden 2009, og med 20 000 i forhold til 2008.
Det er særlig for tømrere og snekkere at nedgangen har vært markant,
med 13 000 færre siden 2008.
Nedgangen må sees i sammenheng med konjunkturnedgangen som har vært i bygge- og anleggsnæringen.
Høyest heltidsandel for kvinner i akademiske yrker
Innenfor lederyrkene jobber både menn og kvinner mest heltid. 97 prosent av mennene og 92 prosent av kvinnene.
Det var naturlig nok blant lederne at kvinner jobbet mest likt mennene.
Dernest er det i akademiske yrker at heltidsandelen for kvinner er høyest med 79 prosent.
Lavest andel på heltid finner man blant kvinner i salgs- og serviceyrker, med 39 prosent. Disse består i hovedsak av omsorgsyrker og butikkmedarbeidere.
41 % av kvinnene arbeider på deltid.
51 000 kvinner med deltid ønsker mer arbeid.
I 2009 var arbeidsledigheten på 3,2 prosent.
Fra begynnelsen av 1970-årene og fram til lav-konjunkturen i 1983-84 var arbeidsledigheten stabil i underkant av 2 prosent av arbeidsstyrken.
I 1993 var 6 prosent av befolkningen arbeidsledige.
• Sysselsettingen innenfor undervisning er blitt doblet og sysselsettingen innenfor helse- og sosialtjenester er blitt firedoblet siden 1970, mens sysselsettingen er redusert til litt mer enn en tredel i primærnæringene og to tredeler i industrien.
• Færre kvinner og flere menn jobber i dag deltid enn for ti år siden. I dag jobber 41 prosent av de sysselsatte kvinnene og 14 prosent av mennene deltid. Men mange kvinner som har deltidsarbeid ønsker å jobbe mer. Siden 1972 er menns ukentlige arbeidstid redusert med omkring fem timer. Kvinners arbeidstid har i den samme perioden sunket med halvannen time.
• I 3. kvartal 2009 var det totale sykefraværet 7,7 prosent. Fra 2001 steg sykefraværet fram til 3. kvartal 2003. Da kom et markert fall, som siden er fulgt av en gradvis økning, slik at sykefraværstallet nå er på om lag samme nivå som i 2001, året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått.

Økningen i sysselsettingen har vært nær det dobbelte i privat sektor som i offentlig, dette blir trukket frem.
Det har vært nedgang i industriarbeidsplasser, dette blir det tiet om i offentlig debatt.
Når det ikke har vært økning i industriarbeidsplasser, samtidig som det har vært økning i private arbeidsplasser, blir spørsmålet?
Hvor er denne økningen av arbeidsplasser i privat sektor?
Den største gruppen er salg og service.
Her er eiendom og finans store.
Det vi også ser er at grupper som tidligere var offentlige ansatte nå er private.
Eksempler på det som har vært drevet eller administrert av det offentlige er:
Bygging og vedlikehold av veier, renovasjon, buss og ferger, barnehager, skoler og sykehjem.
Det er kommet en ny type eiere/ driftere av offentlige ansvarsområder.
Bemanningsselskap er blitt en ny næring.
Konkurranseutsetting av oppgaver blir hevdet å være en fordel for det offentlige.
De private driver mye mer rasjonelt og billigere, blir det sagt.
Gjør de det?
Det er noen kriterier som må ligge til grunn.
Det må finnes et antall aktuelle anbydere, som er kvalifisert til å utføre jobben for at det skal være reell konkurranse.
For å utføre større spesialiserte oppgaver er det kun noen få aktuelle anbydere i de fleste tilfeller. Markedet i Norge er begrenset.
Denne typen oppdrag vil sanere bort de fleste fra bransjen.
Er det en som har anledning til å kjøre med null fortjeneste på et par større oppdrag er konkurrentene borte.
Ingen har råd til å sitte med en større maskinpark og fagfolk uten å ha oppdrag.
Er en kommet ned til et par tre selskap er det meget fristende til å bli enige om ikke å ta livet av hverandre, men i stedet dele markedet.

Norske arbeidsplasser blir avviklet, vårt arvesølv, vannkraften, eksporteres.
Det bygges vindmøller, med statsstøtte, kraften eksporteres, barnefamilier og pensjonister betaler regningen.
Norsk El produksjon er ikke lengre hjerteblodet til industri i Norge, nå eksporteres den, 10 % av energien går i tap, produksjonsindustrien avvikles, distriktsnorge legges ned.
Når Europa ikke kan kjøpe varene våre og vi legger ned vår industri, hvor står vi da?
Er det bare Olje og fisk vi skal produsere?

Det er betryggende at Statsministeren ser lengere enn bare *"nesetippen".
Og viktig at vi har en handlingsberedskap for å håndtere og motvirke de påvirkninger som vi kan bli utsatt for.
Og vi bør mane til, og bidra til solidaritet i Europa på tvers av landegrensene.
Og til slutt; kreve at de som har kjørt mest uansvarlig, tar sitt ansvar for forsvarlige budsjetter.

Tor Steinar Rohde har viktige problemstillinger i forhold til Arbeiderpartiets prioriteringer!
Det kan vel ikke være meningen at Norges Oljefon skal gå i sluket til den grådige delen av Europas befolkning?
- og så kalle det solidaritet! – i så fall med Italias avgåtte og hans venner.
Nå øynes et håp for kapital til norsk industri, utdanning og infrastruktur etter Regjeringes gryende omtanke for industiens investeringsbehov.Her ligger sannsynligvis trygge muligheter for Oljefondets avkastning!

Johan Karly Johansen: Svaret er litt teknisk, men som svar på spørsmålet ditt om statsobligasjoner kan du lese Sigbjørn Johnsens svar i Stortinget om investeringer i statspapirer.

Ei takk til dei som har bygd landet.

Statens Oljefomd utland opplyser at det er utlånt mellom 60 og 70 milliarder til Tyskland med minimal rente.
Pengene synes alt overveiende å være brukt til oppbygging av infrastruktur i landet.’
Burde ikke dette faktum fortelle Sigbjørn Johnsen og hans venner at det kan være svakheter i teoriene deres her?
Invester i Norge!

Jeg er opptatt av at Oljefondet også blir brukt på såkalte “utstøtte” arbeidssøkere som fra NAV får til svar at de viser for liten interesse til å skaffe seg jobb. Disse bør få seg en noenlunde anstendig livssituasjon uten å være nødt til å søke om sosialhjelp. Påstanden fra NAV stemmer ikke og undertegnede har en jobb som medfører 100 % provisjonsavlønning samt privat pensjonssparing. Dette er litt paradoksalt siden jeg stemmer AP eller SV. Videre regner jeg med at jeg har høy utdanning, men jeg klarer ikke å henge med i dagens krav til spesialisering i alskens yrker siden jeg må finansiere dette selv når jeg er passert 60. Det som jeg kunne ønske er at arbeidssøkere som som søker og søker og får avslag på alt mulig av faste jobber kan få beholde satsen på ledighetstrygd uavkortet selv om de går på jobb og ikke oppnår den provisjonen som ønsket. Reglene er slik at jeg må oppgi antall timer jeg er på jobb uavhengig av om jeg tjener noe på det eller ikke. Sigbjørn Johnsen har ikke tatt høyde for denne situasjonen siden de tror at det ikke er noe problem for meg å skaffe meg jobb, men det er det altså. Jeg har liten interesse av å konkurrere med spesialpedagoger i skolen eller pedagogiske sentre m.m. til tross for lang praksis. Det er altfor mange fagpersoner i miljøet som sier at utdanningen min ikke er relevant. Dermed blir jeg utestengt fra fast jobb og får et omdømme deretter.

Herr statsminister, korleis skal det gå føre seg at slagkrafta til krisefondet skal aukast utan at eurolanda stiller nye garantiar? Er det den europeiske sentralbanken som skal løyse saka? Det har vore snakka om å auke krisefondet frå 400 milliardar euro til 1 billiard euro.

Den europeiske sentralbanken er elles den einaste mogelegheita for å auke slagkrafta til brannmuren (the firewall) til både 2 og 3 billiardar euro, som òg har vore nemnt, sidan krisa spreidde seg til Italia, og elles er svært smittsam (Frankrike neste). No høyrast det ut som at meir makt til Brussel er gjennomgangsmelodien i EU. Avklaringa om brannmuren kan kome på neste toppmøte i EU den 9. Desember. The Economist spår forresten i nov/des utgåva euroens undergang i laupet av veker. Eg er kor som er meir optimistisk. Eg berre skisserer grovt, som vanleg, min ståstad. Statsministeren er òg optimist ser det ut til. Merk: brannmuren er elles det same som statsministeren omtaler som krisefondet. Eg har elles inga meining om euroen.

Nechirwan Silvana
Brøsetveien 186 B
7048 Trondheim

Søknad for å bli fri fra Norsk Politiets mental plaging

Jeg, Nechirwan Silvana herved søker å bli fri fra mental plaging som gjøres ved norsk politi og politimessige. Jeg bor i Norge siden 2001 og jeg har norsk statsborgerskap. Jeg har ikke gjord noen kriminelle handlinger i Norge. Det eneste ting jeg har gjord er det at jeg har skrevet noen innlegg som er imot rasisme og diskriminering i Norge og det står i origo.no Jeg hadde giftet meg og familien min ble oppløst av norske fordi jeg og kona mi er muslim. Nordmenn ikke tolererer muslimsk familie ved siden av seg. Jeg håper at jeg bli frigitt fra mental plaging ved norsk politi. Hvis det skjer noe med meg, er de eneste ansvarlige norsk politi og norsk myndigheter.

Nechirwan Silvana