I dag har jeg blogget om arbeidet med en ny avtale for å redusere sykefraværet på vår nye arbeidsportal arbeid.mittarbeiderparti.no

I årets nyttårstale snakket jeg om viktigheten av arbeid og at det er hverandres arbeid vi skal leve av i framtiden. At mange er en del av arbeidsstyrken og god bruk av arbeidskraften avgjør den videre velferdsutviklingen i Norge. Riktignok finansierer oljeinntektene hver 11. utgiftskrone på offentlige budsjetter, men bruken av oljeinntekter er kommet så høyt at den snarere må reduseres enn fortsette å øke de nærmeste årene. Dette gjør de økonomiske valgene mer krevende. Skal vi klare å opprettholde det velferdsnivået vi ønsker må vi bruke de menneskelige og økonomiske ressursene våre best mulig.

Jeg har flere ganger blitt spurt om regjeringen nå driver med unødvendig krisemaksimering av situasjonen med høyt sykefravær i Norge. Det er en påstand jeg er uenig i.
Les mer…

Før jul var jeg på LO Stats årlige kartellkonferanse på Gol og snakket om utfordringen vi har med et for høyt sykefravær i norsk arbeidsliv. Der vektla jeg fire sentrale områder en burde se nærmere på i arbeidet med å få ned sykefraværet: tettere oppfølging fra arbeidsgivers side, økte aktivitetskrav til den sykemeldte, tiltak for likere sykemeldingspraksis og vurdering av arbeidsgiverfinansieringen.

Noe av det flotteste ved det norske velferdssamfunnet er ordningen med full lønn under sykdom. Ingen arbeidstakere skal frykte for å bli syke. Ingen skal føle skam ved å ta imot sykelønn eller trygd. Sykelønn og trygd er rettigheter vi har kjempet fram og rettigheter vi skal verne om.

Samtidig skal vi gjøre det vi kan for at færrest mulig skal trenge å bruke disse ordningene. Sykefravær er først og fremst et problem for den som blir syk og må være borte fra jobben, men det er også et problem for den enkelte arbeidsplass som mister kompetanse og for fellesskapet som mister inntekter og påføres nye utgifter.

Les mer…