Da regjeringens tiltakspakke for å møte finanskrisen ble lagt fram 26. januar i fjor var det lett å være pessimistisk. Internasjonal økonomi var i fritt fall, og vi så ut til å stå overfor det sterkeste tilbakeslaget i internasjonal økonomi siden annen verdenskrig. I landene rundt oss økte arbeidsledigheten dramatisk og vekstanslagene ble nedjustert nærmest fra måned til måned. Industriproduksjonen falt med 10-20 prosent hos mange av våre viktigste handelspartnere.

Norsk økonomi ble også rammet. Det ble anslått nullvekst i fastlandsøkonomien, en nedjustering på nesten 2 prosentpoeng fra Nasjonalbudsjettet i 2009. Samtidig ble ledigheten anslått å øke markert. Det var derfor helt nødvendig å sette i gang med en omfattende tiltakspakke. Vi var opptatt av å holde hjulene i gang på tross av krisen – å holde folk i jobb ved å skape aktivitet. Målet for tiltakspakken var å igangsette tiltak som kunne gi dobbel gevinst ved at vi fikk skapt arbeidsplasser samtidig som vi fikk utført viktige oppgaver vi ønsket å få gjort uansett, som bygging av barnehager, oppussing av sykehjem og satsing på veier. Penger til aktivitet i kommunene var derfor det aller viktigste tiltaket.

Les mer…